Make your own free website on Tripod.com

Ytringsfriheten, TV 2, A-Pressen, LO, AP, Fritt Ord og Jens Chr. Hauges bolsjevikisk nettverk

Hilmar Reksten
Home | ECHR | Konsesjonen | Eierskapstilsynet | Herman Berge v. Amelia Riis | Herman Berge v. Rønnov | FinanceCredit | Ytringsfriheten | - Jeg ble lurt av TV 2 | TV2 - Norge i dag

Hilmar Rekstens eventyr
Erling Borgen - 1981

rekstenseventyr2.jpg

Rekstens skjulte formue til Norge

Staten kjøper Rekstens aksjer

 

Rolf Reksten: Førstemann ut

Dagens Næringsliv Morgen 02.01.1989

TOM MARTHINSEN

Side: 15

ESTORIL: - Jeg er personlig ikke i tvil om at det eksisterte en utenlandsformue da kreditorene overtok, men selvfølgelig er alt dette forbundet med et vel av juridiske fortolkninger. Den som sier dette er Rolf Reksten som selv var arkitekten bak oppbyggingen av

den svært så omtalte Reksten-formuen.


Reksten-saken er etter de flestes mening iferd med å bli norgeshistoriens største kreditorsvik.


På spørsmål er også Rolf Reksten enig i en slik påstand. Han presiserer imidlertid at bobestyrerne må vinne frem i de prosesser som nå er igang forskjellige steder i verden.

- Men la meg også presisere, føyer Rolf Reksten til, at i det jeg her sier så ligger det ingen som helst kritikk av Grace som forsvarer seg og sitt. Utviklingen av utenlandsformuen er så komplisert at hun har en selvfølgelig rett til å få avgjort av domstolene eiendomsretten til de midlene som idag finnes.
Rolf Reksten var "førstemann ut" av Hilmar Rekstens barn. Han røk uklar med sin egenrådige far i 1964 og har siden ikke hatt særlig omgang med resten av familien.
Hovedvitne Sammen med Hilmar Rekstens tidligere New York- advokat Asbjørn Lunde er Rolf Reksten et av Reksten- etterforskernes hovedvitner. Asbjørn Lundes og Rolf Rekstens vitnemål har vært svært viktige for bobestyrerne Kristian Roll og Jens Kristian Thune i deres kamp for å skaffe beviser for at utenlandsformuen virkelig eksisterer og få den store millionformuen til Norge og til kreditorene.
- Da bobestyrerne forela meg sakskomplekset under rettsaken i London i 1980 kjente jeg med en gang igjen hele selskapsstrukturen. Måten alt var gjort på var en blåkopi av det systemet jeg bygde opp i årene omkring 1960, sier Rolf Reksten til Dagens Næringsliv.
Rolf Reksten lever idag tilbaketrukket fra alt oppstyret omkring Reksten-saken i Norge. I den lille fasjonable portugisiske byen Estoril like utenfor Lisboa har Rolf Reksten bodd siden tidlig på 70-tallet. Etter bruddet med faren dro Rolf først til Sør-Afrika og deretter til Sveits før han slo seg ned i Estoril to år før Nellikrevolusjonen brøt ut.
Arbeider i finans I Portugal har han giftet seg på nytt med portugisisk- norske Inez. Også hun har bergenske aner. For tre generasjoner tilbake startet hennes bestefars bror det "norske" portvinsfirmaet Wiese & Krohn, mens hennes bestefar var med i shippingfirmaet Wiese Transportes LDA som Rolf Reksten også har vært tilknyttet.
I dag driver Rolf Reksten sine egne aktiviteter innen finans og har ikke den store lysten til å bli innblandet i den offentlige norske Reksten-debatten.
- Hele Reksten-problematikken var meg uvedkommende inntil boet etter min far i 1980 ble slått konkurs. Jeg ble da saksøkt sammen med et 30-talls andre om opplysninger som kunne føre til oppsporing av en eventuell utenlandsformue. Rent personlig var dette ingen lett situasjon å ta standpunkt til. Men det konkrete spørsmål var om min far på det tidspunkt kreditorene overtok hadde en utenlandsformue slik han hadde i min tid på Fjøsanger. I denne sammenheng fant jeg det riktig å gi de opplysninger jeg hadde.
- Har du møtt kritikk for ditt standpunkt?
- Nei, ingen direkte kritikk. Kanskje litt internt i min egen familie fordi alt dette stadig ripper opp i gamle opplevelser. Men fra utenforstående har jeg ikke fått kritikk, selv om enkelte kanskje mener jeg kunne gått mer utenom. Men det har jeg ikke kunnet. Dette er for meg først og fremst et etisk spørsmål, sier Rolf Reksten.
Utførte midler Det var i 1956 Rolf Reksten begynte å arbeide for sin far. Han var da nyutdannet fra Harvard. Det var da han straks støtte på Panama-selskapet Pax Ocean Tankers
- opprettet en gang før eller kort tid etter Den andre verdenskrig.
- Jeg ble meget foruroliget da jeg fikk fullt innsyn i dette selskapets affærer. Det var bygget opp på midler utført fra Norge i strid med skatte- og valutalover.
Hadde disse forhold kommet for dagen ville min far blitt ødelagt. Selv så han ikke på det hele som svindel.
Han mente det var berettiget og nødvendig politisk selvforsvar for å sette seg i stand til å bygge videre rederiet. Han tok rett og slett loven i sin egen hånd.
- I løpet av 1956 og -57 hadde Pax Ocean vokst enormt og blitt en viktig finansieringskilde for Fjøsanger. I 1958 var verdien av Pax Ocean åtte millioner dollar og over ti millioner dollar noen få år senere. Det var svært store summer dengang, sier Rolf Reksten.
I 1957 ble Tanker Enterprises etablert som et heleid datterselskap av Pax Ocean Tankers. Dette selskapet skulle ta over til Pax Oceans time-charter-skip og samtidig låne penger videre til Fjøsanger, penger som blant annet ble brukt til å finansiere tankeren Hadrian.
I 1959 hadde Fjøsanger lånt 7,7 millioner dollar av Pax Ocean.
Brøt opp Etter at selskapet ikke hadde fått avdrag i tre år for disse lånene, og heller ikke tilstrekkelig sikkerhet for lånene måtte et nytt stråselskap opprettes. Cornwall ble opprettet, også et heleid datterselskap av Pax Ocean Tankers. Hadrian ble sluttet til Cornwall for ti år til markedsrate. På den måten kunne gjelden betales tilbake til Pax Ocean Tankers.
- En rekke stråselskaper på Cayman-øyene, i Liechtenstein og flere andre steder hører også med til historien. Men de aller fleste av disse ble innlemmet i systemet etter min tid, legger Rolf Reksten til.
Det var i 1962 at forholdet mellom Rolf og faren begynte å bli frynsete. Det hele toppet seg i kampen om Høyer-Ellefsen.
- Jeg måtte gjøre motstand da far forsøkte å overta selskapet. Vi kom på kant med hverandre og det eneste naturlige var å bryte opp, sier Rolf Reksten.
Det hele endte med at Rolf Reksten fikk 500 000
dollar av sin morsarv og frasa seg sine interesser i fellesformuen som eide det meste av Reksten-rederiet.
Askeladd-myten
- Hvordan vil du forklare at Hilmar Reksten ble en slik helt han ble for mange bergensere?
- En sak er at han skaffet svært mange mennesker arbeid. En annen er at han hele tiden var på kant med "the establishment" i Bergen. Han ble derfor aldri godtatt av det gode borgerskap. På denne måten ble også jeg til en viss grad isolert. Det eneste vervet jeg fikk påta meg utenfor Fjøsanger var i Vesta.
- Dermed ble det bygd opp en slags Askeladd-myte omkring far. Hertil kom at han hele sin tid drev sitt rederi med en høy risikoprofil og med en enorm suksess frem til sammenbruddet i 1973-74. Fra midten av 50- årene opererte han kun kortsiktig. Langtidsforretninger var i hans øyne å gi fra seg potensiale i flåten for å unngå å ta risisko. "Sofaforretninger" var det nedsettende ordet han brukte om langtidsforretninger. Han mente det var bedre å ri av stormen og så seile for fullt i medvind.
- Selv syntes jeg han så seg litt for blind på bølgetoppene. Når mulighetene var til stede i gode tider prøvde jeg å få han til å dekke seg inn litt fremover.
Men mine cash-flow-prognoser i denne sammenheng gikk uten untagelser rett i papirkurven. Når stormen sto på og jeg ymtet frempå med hva vi kunne gjort repliserte han raskt at litt motvind måtte man tåle. Det var likvel bare sundt. Det stimulerte til innsats.
- På mange måter fikk han rett i dette. Hans skip var uten tvil blant de de best drevne i landet. Og det at han klarte å ri av kriseforholdene i tank forut for Suez- konflikten i 1967 og i 1972 fikk han sin belønning for i de etterfølgende høykonjunkturer. Uten tvil storslagne bedrifter..
- Men han ble for lite fleksibel i sin markedspolitikk og da det store uværet brøt løs i 1974 "brakk han ryggen" og kreditorene måtte overta.
Grace er sjefen
- Det er et faktum at fra 1967 da han i realiteten var insolvent frem til 1973 ble en av verdens rikeste menn.
Men ett eller to år senere var situasjonen blitt den at han skyldte sine kreditorer milliarder. At en del av denne verdioppbyggingen skjedde i form av en utenlandsformue var for ham irrelevant.
- Hvem styrer etter din mening den eventuelle utenlandsformuen?
- Jeg tror det er Grace som må ha hånd om det som finnes utenlands. Hun var enearving.
- Hva med Johan?
- Johans forhold kjenner jeg ikke til. Han var fremdeles skolegutt da jeg dro fra Norge.
- Tror du på forklaringen med barnetrygden som grunnlag for hans nye satsinger?
- Nei.
- Hvor stor er den felles utenlandsformuen?
- Det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om.
De tall som er nevnt i pressen forekommer meg svært overdrevne, sier Rolf Reksten.

Orkla venter verdistigning

Aftenposten Morgen 04.05.1984

Side: 32

Klasse: Næringsliv

Emne: Regnskaper

Konsernresultatet i 1984 ventes å bli bedre enn i 1983, opplyser Orkla Industrier i sin årsberetning. Konsernet venter også at dets betydelige verdipapirportefølje vil ha en gunstig utvikling også i 1984. Denne verdistigningen

kommer i tillegg til en økning gjennom 1983 på 256,4 millioner kroner av kursreserven i selskapets aksjer i andre selskaper ved siste årsskifte.
Totalomsetning i Orklakonsernet var ifjor 1270
millioner kroner og selskapets resultat før
årsoppgjørsdisposisjoner ble 73,4 millioner kroner. Året før var resultatet drøye 86 millioner kroner, men det tallet inneholder blant annet gevinsten fra salget av 50 prosent av ferrolegeringsverket, som var på ca. 73 millioner kroner.

Den største delen av overskuddet i Orkla kommer fra entreprenørvirksomheten i Høyer Ellefsen, som ga et resultat før årsoppgjørsdisposisjoner og skatt på 43,2 millioner kroner, opp fra
syv millioner kroner året før.
De største verdiene er allikevel skapt i investeringsdivisjonen, hvor markedsverdien av Orklas aksjer ved utgangen av 1983 var drøye 510 millioner kroner, mens
den bokførte verdien bare var ca. 244 millioner kroner. Kursreserven i porteføljen var således på ca. 274 millioner kroner, som gir en økning gjennom 1983 på 256,4 millioner kroner. For total porteføljeverdi og kursreserve er dette de høyeste tall i selskapets historie, opplyses det.
- Fra Orklas side har man vurdert de fundamentale og tekniske faktorer som så positive at det kun i liten grad har vært realisert gevinster i 1983, og Orkla har vært netto investor i markedet, heter det. - En ikke ubetydelig del av investeringene er rettet mot nyintroduserte selskaper og det er forøvrig kjøpt en større post i Borregaard, opplyses det.
Orkla Industrier vil først i 1984 ta med Rindegruppen i sine konserntall.I årsberetningen heter det at Rindegruppen har sin styrke i spesialprodukter og rasjonell produksjon som sammen med solid økonomi og betydelige kraftressurser gir gode utviklingsmuligheter.

___________________________________________________________
 
Spekulative rederier: Vanskeligå få kapital
Aftenposten Morgen 18.10.1983
GRETE DE LANGE
Side: 34


GRETE DE LANGE - Det dårlige skipsfartsmarkedet har gitt seg utslag i en hardere konkurranse mellom bankene for å få finansiere de gode og trygge prosjektene. Det påvirker de vilkår man kan tilby. Mer spekulative

rederier, som hadde en høy stjerne for noen år siden, finner det meget vanskelig å finne kapital idag, sier soussjef Thomas J. Runsbech i den sveitsiske skipsfartsbank, Finance Company Viking til Aftenposten.
Runsbeck er en av de to norske medarbeidere i ledelsen i banken. Den daglige leder av staben på syv skipsfarts og finansieringseksperer er dr. Karl Siegrist.
"Viking" ble opprinnelig startet efter krigen med det formål å skaffe kapital til gjenoppbygging av den norske handelsflåten. I Sveits var det kapital. Men man var der litt skeptiske til skipsfart på grunn av manglende kunnskap om næringen.
"Viking" ble derfor opprettet i Zurich. Banken lånte kapital videre til norske rederier. Opprinnelig besto aksjonærene av daværende Bergens Privatbank, en sveitsisk bank og en rekke norske rederier.
Gradvis har det vært en utskiftning av aksjonærene som idag bare er banker. Tre av disse er norske,
Christiania Bank og Kreditkasse, Fellesbanken og Bergen Bank. Iår feirer Viking 25årsjubileum.
Det alt vesentlige av skipsfinansieringen gjelder norske rederier. Hovedmarkedet er NordEuropa og spesielt Skandinavia.
Runsbech sier at banken har lykkes sterkt i de siste årene. Det arbeides kun med skipsfart og offshore, men i det siste har det også vært interessant å se på visse deler av transportindustrien.
I det regnskapsår som ble avsluttet 30. juni 1982 var forvaltningskapitalen på 160 millioner franc. Det siste års regnskapstall er ikke offentliggjort ennu. Men det er på det rene at forvaltningskapitalen har vist en ganske sterk økning.
- Vi har ikke hatt noe tap på grunn av skipsfartskrisen.
Vi er forsiktige og har en konservativ utlånspolitikk.
Banken ser efter rederier med styrke til å klare seg gjennom svingningene i skipsfartsmarkedet.
Et rederi må ha styrke også efter at skipet er levert.
- I vurderingen av et prosjekt er det interssant om skipet er bygget for et spesielt fomål. Om det har kontrakter eller er med i et poolsamarbide.
Vi ser også meget på kvaliteten av den daglige ledelse og på evnen til nytenkning, påpeker Runsbech.
Viking har vært med på flere av de norske skip som er bestilt i Japan og Korea i det siste halve året. Her mener Runsbech at det er tale om prosjekter til erstatning av eldre tonnasje.
Fornyelsene har vært planlagt lenge. Så har man gjort forretning når både finansiering og pris har vært god.

©Aftenposten
 
 
Garantiavtalen undertegnet: Nok et Osco skip i Kina
Aftenposten Morgen 30.10.1984
LANGE GRETE DE
Side: 23
Klasse: Næringsliv|Samferdsel
Emne: verkstedindustri


 
GRETE DE LANGE En garantiavtale på 22,2 millioner dollar, eller rundt 196 mill. kroner, ble igår undertegnet i forbindelse med det produkttankskip K / S Osco Product Tanker II A / S skal bygge i Kina. 70 000tonneren

 
koster 25,5 millioner dollar, eller ca. 227
millioner kroner efter dagens kurs. Skipet skal leveres sommeren 1987. 40 prosent av utstyret,
med en verdi av ca. 90 millioner kroner, er norsk.
Bergen Bank leder syndikatet bak garantien, og foruten Bergen Banker Marine Midland Bank, Scandinavia Bank Limited og Finance Company Viking med i syndikatet. Marine Midland Bank har 55
prosent, de andre deltagerne 15 prosent hver.
Osco Shipping A / S vil være skipets disponent.
Initiativet til prosjektet er tatt av Osco Shipping A / S og meglerfirmaet O.J. Libæk & Partners A / S, som ønsker å beholde en eierandel på minst
20 prosent i kommandittselskapet. For å sikre kontrakten til gunstige betingelser er det blitt etablert et garantikonsortium bestående av blant annet Skadeforsikringsselskapet Vesta A / S og Gjensidige Norsk Skadeforsikring. Konsortiet
har garantert 80 prosent av ansvarskapitalen.
I disse dager tilbys garantistenes andeler i kommandittselskapet til salgs.
Dette er det andre skipet Osco Shipping bestiller ved Dalian Skipsverft i Kina. Høsten 1983 kontraherte rederiet et skip av samme type for levering i september 1986. Også dette skipet er finansiert gjennom et kommandittselskap, med samme type bankgaranti som den som ble undertegnet mandag.
- Disse skip skulle være i stand til å konkurrere på fremtidens marked. Skipet har en rekke tekniske løsninger som gir vesentlige lavere driftskostnader enn eksisterende produkttankskip av denne størrelse.
Skipene burde klare seg selv på et dårlig marked, sier Schrøder.

 
©Aftenposten

Enter supporting content here

Free counter and web stats