|
Pressemelding, publisert 09.03.2007
Nr.: 10/2007
Tettere samarbeid mellom PST og E-tjenesten
Etteretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste skal samarbeide tettere. Derfor opprettes nå en felles analyseenhet
som skal arbeide med trusselen fra internasjonal terrorisme.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (t.v) og justisminister Knut Storberget vil opprette enheten som en to-årig
prøveordning. – Internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen er globale trusler som ikke kjenner
landegrenser. Dette krever et utstrakt samarbeid mellom etterretnings- og sikkerhetstjenestene både nasjonalt og internasjonalt,
sier de to statsrådene, som i dag har besøkt Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Den 13. oktober 2006 vedtok Regjeringen ny samarbeidsinstruks mellom E-tjenesten og PST. Denne instruksen åpner for at
det kan etableres en formalisert samarbeidsordning mellom PST og E-tjenesten innenfor analyse av internasjonal terrorisme.
Etterretnings- og sikkerhetstjenestene i Norge består av Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Både E-tjenesten og PST innhenter og analyserer informasjon om trusselbildet. PST skal
forebygge og etterforske blant annet terrorisme, og har i tillegg ansvar for å anbefale ulike politioperative tiltak. NSM
har hovedansvaret for defensiv beskyttelse av kritisk infrastruktur, informasjonssikkerhet og personellsikkerhet.
Priv til red:
Kontaktpersoner:
Informasjonsrådgiver Marita I. Wangberg, Forsvarsdepartementet,
tlf 23 09 60 23 / 90 51 23 19.
Informasjonsrådgiver Marit Haugen, Justisdepartementet, tlf 22 24 52 02 / 91 10 2129
____________________________________________________________
Tale/artikkel, publisert 09.03.2007
Etterretning i vår tid
Av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og justisminister Knut Storberget.
En høstdag midt på 1990-tallet fanget noen av Etterretningstjenestens medarbeidere på Balkan opp informasjon om at en av
partene i den aktuelle konflikten planla å sette fyr på et religiøst forsamlingslokale. Informasjonen ble videreformidlet
til den avdelingen som var ansvarlig for sikkerheten i området, og deres inngripen hindret brannstiftingen og gjorde dem i
stand til å avklare den spente situasjonen.
I et annet tilfelle fikk våre etterretningsfolk greie på at det var
plassert en sprengladning i veikanten. Dette var en strekning som var mye benyttet av en norsk avdeling. Soldatene ble alarmert
slik at de unngikk å havne i det som kunne blitt en livsfarlig situasjon.
Disse to eksemplene illustrerer hvordan E-tjenesten
arbeider i vår tid, og hvordan den søker å utføre de oppgaver som er angitt i Etterretningsloven. I denne loven blir det innledningsvis
minnet om hvorfor vi skal drive med denne virksomheten: Det er fordi vi ønsker å ”…kartlegge og motvirke ytre
trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser…”.
Det er med andre ord fundamentale interesser for vårt land Etterretningstjenesten skal ivareta. Dersom det skulle bygge
seg opp trusler mot Norge og den sikkerheten vi nyter godt av, så skal de som er ansatt i E-tjenesten oppdage det og si fra,
slik at myndighetene får et best mulig grunnlag for å ta beslutninger.
Oppgaven er å innhente, bearbeide og analysere informasjon
som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer, og på denne bakgrunn utarbeide
trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser.
I
loven nevnes det en rekke eksempler på hva slike viktige nasjonale interesser kan være. Et eksempel er norske styrker som
deltar i internasjonale militære operasjoner. Et annet er å bringe tilveie informasjon om internasjonal terrorisme. Et tredje
er å innhente informasjon om overnasjonale miljøproblemer. Et fjerde eksempel er støtte til forsvarsallianser som Norge deltar
i. Og den grunnleggende, nasjonale interessen E-tjenesten skal bidra til å sikre er selvsagt utformingen av norsk utenriks-,
forsvars- og sikkerhetspolitikk.
E-tjenesten har med andre ord viktige oppgaver både i våre nærområder, og i internasjonale
operasjoner som støtte for norske soldater. Den sterke oppmerksomheten som nå ikke bare rettes mot global energisikkerhet
og petroleumsressursene i nord, men også fiskeriressursene og miljøutfordringene, medfører viktige oppgaver for E-tjenesten.
Norske myndigheter er avhengige av et oppdatert situasjonsbilde, og E-tjenesten gir et viktig bidrag for å kunne håndtere
eventuelle episoder og kriser på en best mulig måte. Selv om den militære dimensjon i nordområdene er kommet mer i bakgrunnen
etter avslutningen av den kalde krigen, og situasjonen nå er preget av samarbeid og godt naboskap, er nordområdene fremdeles
strategisk viktig for Russland. Det vil fortsatt være store russiske styrker i nord som det er nødvendig å ha god oversikt
over.
Årsaken til at vår etterretningstjeneste nå arbeider over et bredere felt er nettopp endringene i det internasjonale
trusselbildet. Under den kalde krigen styrte trusseloppfatningen etterretningstjenesten i en bestemt retning. I løpet av de
siste 15 år har sikkerhetsutfordringene endret seg. I dag står vi også overfor mer globale trusler, som internasjonal terrorisme,
spredning av masseødeleggelsesvåpen og regionale konflikter.
De nye truslene krever ikke bare et utstrakt samarbeid
med utenlandske tjenester. De krever også et nært samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste
(PST). E-tjenesten, som konstitusjonelt er underlagt forsvarsministeren, skal bidra til å kartlegge og dermed forebygge ytre
trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet. Politiets sikkerhetstjeneste er underlagt justisministeren, og er den nasjonale
sikkerhetstjenesten, innrettet mot indre trusler.
Nettopp denne forskjellen gjør at det er så viktig å samarbeide
for å utnytte de samlede ressursene best mulig. Trusselbildet er mer diffust enn noen gang, og stadig oftere ser vi at skillet
mellom utland og innland tilsløres. Terrorgrupper som planlegger dødbringende aksjoner i ett land kan ha forgreninger til
mange andre land, og de kan raskt forflytte seg over landegrensene. Masseødeleggelsesvåpen kan ikke bare eksporteres fra et
land til et annet, de kan også overføres fra myndigheter til ikke-statlige grupper.
Hvis vår E-tjeneste, i arbeidet
med å avdekke trusler mot Norge fra utlandet, kommer over opplysninger som kan ha betydning for politiets arbeid med vår indre
sikkerhet, så skal denne informasjonen selvsagt overbringes PST. Det samme gjelder den andre veien: Dersom PST i sitt arbeid
i Norge får kunnskap som kan ha betydning for E-tjenesten, melder politiet fra.
Med dette som bakteppe vedtok Kongen
i statsråd nylig en instruks som regulerer og fremmer samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. I instruksen slås det blant annet
fast at ”…tjenestene med deres samlede ressurser og gjennom informasjonsutveksling, samhandling og arbeidsdeling
effektivt skal kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer”. De prioriterte områdene for samarbeid er
terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, fremmed etterretningsvirksomhet og andre forhold som berører viktige norske
interesser.
For å følge opp denne instruksen, fikk vi i går orienteringer om virksomheten hos Etterretningstjenesten,
Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som har ansvaret for den forebyggende sikkerhetstjenesten. At
det er første gang en justisminister og en forsvarsminister avlegger disse tjenestene et felles besøk er en illustrasjon på
at samarbeidet er kommet over i en ny fase. Vi er også blitt enige om at de to tjenestene skal opprette en felles analyseenhet
for å styrke arbeidet med trusselen fra internasjonal terrorisme.
De har i flere år vært et godt samarbeid mellom de
to tjenestene på flere nivåer. Blant annet møtes ledelsen for tjenestene regelmessig, E-tjenesten og PST har medarbeidere
utplassert hos hverandre, og i det daglige arbeidet er det hyppig kontakt mellom saksbehandlere om saker av gjensidig interesse.
Nå forsterker vi altså dette samarbeidet.
Det er våre politiske myndigheter som til enhver tid bestemmer hvilke trusler
mot ”viktige nasjonale interesser” E-tjenesten skal bruke ressursene sine på. Forsvarsministeren skal påse at
tjenesten holder seg innenfor loven og sørge for at tjenestens virksomhet er rettet inn mot relevante og prioriterte oppgaver.
Dette gjør Forsvarsdepartementet ved hjelp av en detaljert prioritering av tjenestens oppgaver etter å ha innhentet synspunkter
og behov fra andre departementer.
Stortinget fører kontroll med E-tjenesten gjennom det såkalte EOS-utvalget (”Stortingets
utvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenesten”). Det er brukerne – departementer, samarbeidende
tjenester og militære kommandoer, nasjonale og allierte - som må vurdere om kvaliteten på tjenestens leveranser holder mål.
På grunnlag av egne erfaringer og tilbakemelding fra andre brukere, er det vår oppfatning at E-tjenesten leverer relevant
informasjon som holder høy kvalitet og som er tilpasset utfordringene i vår tid.
(Publisert i Dagbladet, 09.03.2007)
____________________________________________________________
Instruks om samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste.
Fastsatt ved kgl.res. 13. oktober 2006 med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet. Fremmet av Forsvarsdepartementet.
§1. Instruksens formål
Formålet med instruksen er å
| a. |
fremme samarbeid mellom Etterretningstjenesten (E) og Politiets sikkerhetstjeneste
(PST), heretter samlet benevnt tjenestene, på områder av felles interesse, |
| b. |
bidra til at tjenestene med deres samlede ressurser og gjennom informasjonsutveksling,
samhandling og arbeidsdeling effektivt skal kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer, |
| c. |
bidra til overordnede myndigheters forebygging og bekjempelse av slike trusler og utfordringer,
|
| d. |
bidra til overordnet koordinering og samordning av tjenestenes virksomhet, samt |
| e. |
sikre klare ansvarsforhold og rutiner mellom tjenestene. |
§2. Virkeområde mv.
Samarbeidet mellom tjenestene skal skje innenfor rammen av de respektive overordnede
rettsgrunnlag som gjelder for tjenestene.
Instruksen gjelder i fred, krise og krig med mindre annet bestemmes.
Instruksen gjelder ikke for Es støtte til tollvesenet eller til andre politimyndigheter
enn PST. For å sikre Es kilder og metoder kan Es støtte til disse myndigheter likevel kanaliseres gjennom PST i samsvar med
bestemmelsene i instruksen her.
§3. Prioriterte samarbeidsområder
Prioriterte områder for gjensidig informasjonsutveksling og annet samarbeid i samsvar
med instruksen her er
| b. |
spredning av masseødeleggelsesvåpen, |
| c. |
fremmed etterretningsvirksomhet og |
| d. |
andre prioriterte forhold som berører viktige norske interesser. |
§4. Generelt om samarbeidet
Forholdene skal legges til rette for et nært og tillitsfullt samarbeid generelt og
i konkrete saker. Nærmere rutiner for samarbeidet skal avtales skriftlig mellom sjefene for tjenestene.
Tjenestene skal søke å holde hverandre generelt orientert om utviklingen innen relevant
teknologi, sikkerhetstiltak og metoder, samt på andre områder av felles interesse.
Sjefene for tjenestene kan i fellesskap beslutte å opprette samarbeidsprosjekter og
lignende tiltak på avgrensede områder.
Tjenestene skal så langt mulig legge forholdene til rette for at den enkelte tjeneste
effektivt kan utføre sin virksomhet, samt treffe nødvendige tiltak for å beskytte hverandres virksomhet mot kompromittering
eller andre trusler.
§5. Koordinering av eksterne relasjoner
Tjenestene skal i nødvendig utstrekning søke forbindelse med andre lands sikkerhets-
og etterretningstjenester. På de områder disse forbindelser berører mer enn en av tjenestene, skal kontaktene koordineres
mellom tjenestene.
§6. Forbindelses- og hospitantordninger mv.
Tjenestene skal ha forbindelsesledd.
Tjenestene kan etablere en permanent og gjensidig ordning som åpner for at personell
i en tjeneste kan tjenestegjøre for en begrenset tidsperiode i den andre tjenesten.
Tjenestene skal støtte hverandre gjennom at personell i en tjeneste i relevant utstrekning
kan delta på kurs, utdanning og annen kvalifisering for personell i den andre tjenesten.
Nærmere bestemmelser fastsettes i fellesskap av sjefene for tjenestene.
§7. Bistand i konkrete saker
Tjenestene skal så langt mulig bistå hverandre i konkrete saker gjennom informasjonsinnhenting,
utveksling av informasjon (herunder overskuddsinformasjon, jf. §9 første ledd tredje punktum) og vurderinger, analysebistand eller ved annen støttevirksomhet, herunder ved utlån av utstyr
eller annen teknisk bistand.
Slik bistand må alltid skje etter en vurdering av om den enkelte tjenestes eget rettsgrunnlag,
jf. §2 første ledd, og andre overordnede styringsdokumenter tillater det. En slik vurdering må foretas selv om bistanden skjer etter
anmodning fra den andre tjenesten, og selv om den anmodende tjeneste etter sitt rettsgrunnlag selv kunne ha utført handlingen.
Anmodning om bistand i konkrete saker skal normalt være godkjent av sjefen for den
anmodende tjeneste, og tilsagn og bistand skal normalt være godkjent av sjefen for den bistandsytende tjeneste. Ved rutinemessig
bistand innenfor etablert praksis kan dette delegeres. I hastesaker kan anmodning fra og godkjennelse av tjenestenes sjefer
unnlates, dog slik at sjefene skal orienteres snarest mulig. Saker av særlig viktighet eller prinsipiell karakter skal på
forhånd forelegges respektive departementer for beslutning. I hastesaker kan dette unnlates, dog slik at departementenes beslutning
skal innhentes snarest mulig.
§8. Samarbeid om vurderinger av sikkerhetstrusler mv.
Den ene tjenesten skal uten opphold varsle den andre tjenesten om mulig nært forestående
sikkerhetstruende virksomhet som kan tenkes å berøre dennes ansvarsområder.
Tjenestene skal tilstrebe felles definisjoner og begrepsbruk for vurdering av trusselnivå
og øvrig fremstilling i trusselvurderinger.
Tjenestene skal så langt mulig samarbeide og utveksle informasjon med sikte på å unngå
unødvendig etterretningsinnsamling og analyse vedrørende samme forhold.
Tjenestene skal utarbeide vurderinger og angi trusselnivå innenfor sine respektive
ansvarsområder. Tjenestene skal støtte hverandre gjennom å utveksle informasjon og analyser, og samarbeide direkte om utarbeidelsen
der dette fremstår som hensiktsmessig.
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet kan i fellesskap beslutte å opprette,
samt gi nærmere bestemmelser om, en felles enhet mellom tjenestene som blant annet skal kunne legge forholdene til rette for
produksjon av koordinerte trusselvurderinger og øvrige etterretningsanalyser i relasjon til internasjonal terrorisme.
§9. Nærmere om utveksling av informasjon
Tjenestene skal, innenfor rammen av « need to know » og hensynet til å beskytte sensitive
kilder og metoder, så langt mulig utveksle informasjon (vurderinger, analyseprodukter og ubearbeidede opplysninger) av felles
interesse. Det samme gjelder overskuddsinformasjon som den ene tjenesten besitter og som åpenbart er av interesse for den
andre tjenesten. Med overskuddsinformasjon menes informasjon om forhold som ligger utenfor vedkommende tjenestes ansvarsområde,
men som tjenesten likevel kommer i besittelse av som følge av dens virksomhet rettet mot forhold innenfor ansvarsområdet.
Informasjon utlevert fra den ene tjenesten til den andre tjenesten kan ikke gis videre
til tredjepart uten at utleverende tjeneste på forhånd har samtykket til det.
Utlevering av informasjon fra E til tollvesenet eller til andre politimyndigheter
enn PST kan kanaliseres gjennom PST. Det kan oppstilles vilkår om hva mottakeren kan bruke informasjonen til. PST skal på
anmodning fra E sørge for tiltak som hindrer at mottakeren får kjennskap til at informasjonen stammer fra E.
Utveksling av informasjon skal skje i henhold til etablerte rutiner som vektlegger
hensynet til notoritet og ettersporbarhet.
§10. Utfyllende bestemmelser
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet kan i fellesskap gi utfyllende bestemmelser
til og foreta mindre endringer i instruksen her.
§11. Ikrafttredelse
Instruksen trer i kraft straks.
____________________________________________________________
NOU 1998: 4
Politiets overvåkingstjeneste
6 Instruks for samarbeidet mellom Forsvaret og Politiets overvåkingstjeneste
til trygging av rikets sikkerhet
Fastsatt ved kgl res av 14 mars 1980 med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet. Fremmet av Forsvarsdepartementet.
(Instruksen trådte i kraft straks. Samtidig ble den gjeldende instruksen av 1 oktober 1955 opphevet.)
A. DEFINISJONER
-
Overvåkingstjenesten omfatter i Norge de arbeidsoppgaver som er lagt til politiets overvåkingsteneste, jfr §§
1 og 2 i Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste, fastsatt ved kgl res av 25.11.1977.
Arbeidsoppgavene består hovedsaklig i å forebygge og motvirke straffbare handlinger i den utstrekning disse kan
medføre en fare for rikets sikkerhet, og all annen virksomhet som går ut på etterretningstjeneste, infiltrasjon, sabotasje,
attentater o l som kan medføre fare for rikets sikkerhet. Inn under dette hører bl a tiltak for å innhente opplysninger om
fremmed etterretningstjeneste mot Norge (kontraetterretning) eller annen virksomhet rettet mot rikets indre sikkerhet og andre
tiltak for å avdekke, motvirke eller hindre slik virksomhet.
-
Forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter i Norge alle tiltak for sikring av opplysninger, personell og materiell
mot åpen etterretningsvirksomhet, spionasje, sabotasje og undergravingsvirksomhet.
-
Etterretningstjeneste står i Norge for den virksomhet som skal fremskaffe, vurdere og presentere aktuelle data
om fremmede makter, som kan utgjøre en militær trussel mot Norge. Etterretningstjenesten skal dekke den militære trussel og
forhold forbundet med denne og gi det etterretningsmessige grunnlag for norske forsvarstiltak i fred og krig.
B. ANSVARSFORHOLD
FORSVARET
- 4.
a. Forsvarssjefen (FSJ) er under Forsvarsministeren (FMIN) ansvarlig for Forsvarets etterretningstjeneste og
skal gjennom FMIN gi Regjeringen de informasjoner som er av betydning for denne virksomhet.
FSJ har for dette formål til disposisjon en Etterretningsstab som ledes av en etterretningsstabssjef, SJ FO/E.
b. FSJ er ansvarlig for sikkerhetstjenesten i Forsvaret og skal på FMINs vegne koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak
og kontrollere sikkerhetstilstanden innen statsforvaltningen. Han er også nasjonal sikkerhetsmyndighet i forhold til NATO.
FSJ har for dette formål til disposisjon en Sikkerhetsstab som ledes av en sikkerhetsstabssjef (SJ FO/S) i samsvar med Instruks
for sjefen for Sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando, fastsatt av FSJ i januar 1978.
POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE
- 5.
a. Overvåkingssjefen (SJ POT) leder overvåkingstjenesten for hele landet gjennom
Overvåkingssentralen (OVS) (jfr Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste, fastsatt
ved Kgl res av 25 nov 77).
I tillegg til oppgavene som landssentral, er Overvåkingssentralen også landsdelssentral for Østlandet, overvåkingsavdeling
for Oslo og Akershus og lokalt overvåkingsorgan for Oslo politidistrikt.
b. POTs landsdelssentraler leder overvåkingstjenesten i landsdelene. Landsdelssentralene
skal enten utføre overvåkingsoppgavene i landsdelen direkte, eller være delt i avdelinger, bestående av ett eller flere politidistrikter.
Om kompetansefordelingen vises ellers til bestemmelser fastsatt ved Kgl res av 25 nov 77.
c. POT er inndelt i landsdelssentraler og avdelinger slik:
Landsdelssentral Østlandet (Overvåkingssentralen):
-
Avdeling Oslo (Overvåkingssentralen), omfattende politidistriktene i Oslo og Akershus fylker.
-
Avdeling Drammen (politimesteren i Drammen), omfatter politidistriktene i Buskerud fylke.
-
Avdeling Moss (politimesteren i Moss), omfattende politidistriktene i Østfold fylke.
-
Avdeling Hamar (politimesteren i Hamar), omfattende politidistriktene i Hedmark og Oppland fylker.
-
Avdeling Tønsberg (politimesteren i Tønsberg), omfattende politidistriktene i Vestfold og Telemark fylker.
Landsdelssentral Sørlandet (politimesteren i Kristiansand)
-
Avdeling Kristiansand (politimesteren i Kristiansand), omfattende politidistriktene i Aust-Agder og Vest-Agder
fylker.
-
Avdeling Stavanger (politimesteren i Stavanger),
-
omfattende politidistriktene i Rogaland fylke unntatt Haugesund politidistrikt.
Landsdelssentral Vestlandet (politimesteren i Bergen)
Landsdelssentral Trøndelag (politimesteren i Trondheim),
Landsdelssentral Nord-Norge (politimesteren i Bodø)
-
Avdeling Bodø (politimesteren i Bodø) omfattende politidistriktene i Nordland fylke.
-
Avdeling Tromsø (politimesteren i Tromsø), omfattende politidistriktene i Troms fylke.
-
Avdeling Hammerfest (politimesteren i Vest-Finnmark), omfattende Vest-Finnmark politidistrikt i Finnmark fylke.
-
Avdeling Kirkenes (politimesteren i Sør-Varanger), omfattende politidistriktene i Finnmark fylke, unntatt Vest-Finnmark
politidistrikt.
d. De politimestre som ikke er tillagt ledelsen av landsdelssentral eller regional avdeling skal innenfor sitt
distrikt bistå overordnet overvåkingsmyndighet med utførelsen av de oppgaver som er tillagt overvåkingstjenesten og innberette
alle forhold av overvåkingsmessig betydning til vedkommende avdeling.
C. SAMARBEIDSORGANER
- 6.
Det er av avgjørende betydning for en effektiv etterretnings-, sikkerhets- og overvåkingstjeneste at det på alle
plan er et nært og tillitsfullt samarbeid mellom de organer som har ansvaret for disse tjenester. En del lover og bestemmelser
av betydning for samarbeidet er listet i vedlegg.
- 7.
Sentralt samarbeid
FO/E, FO/S og Overvåkingssentralen samarbeider direkte på flere saksfelter av felles interesse så vel på sjefsplanet
som mellom respektive saksbehandlere.
FO/S gjennomfører på vegne av FSJ sikkerhetsmessig kontroll og vegledningsvirksomhet i den sivile del av statsforvaltningen.
FO/S skal i alminnelighet gi forhåndsvarsel til Overvåkingssentralen om slik virksomhet som omfatter kontroll av instruksverk,
dokumentsikkerhet, personellsikkerhet, fysisk sikring, sambandssikkerhet og tekniske sikkerhetsundersøkelser. Personell fra
POT deltar i denne virksomhet i de tilfeller og i den utstrekning Overvåkingssentralen finner behov for det (jfr Alminnelig
instruks for politiets overvåkingstjeneste, § 3 d).
- 8.
Ved kgl res av 26 nov 77 er det opprettet – og gitt instruks for – et sentralt samarbeidsorgan: Koordineringsutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Av den kongelige resolusjon
fremgår bl a:
Utvalget består av:
Formannen velges for ett år av gangen av og blant utvalgets medlemmer.
Utvalget kan tilkalle andre embeds- og tjenestemenn når dette anses nødvendig ved utvalgets behandling av en
foreliggende sak.
Koordineringsutvalgets oppgave er å følge med i og koordinere arbeidsoppgavene mellom de organer som arbeider
med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsspørsmål.
- 9.
FO/S tar initiativet til kvartalsvise kontaktmøter med representanter for sentrale militære myndigheter (sikkerhetsoffiserer)
og representanter for de militære Forsvarskommandoer (sikkerhetsavdelingssjefer). Ved disse uformelle møter er Overvåkingssentralen
representert ved obsevatører.
- 10.
Regionalt samarbeid
De to forsvarskommandoer. Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) og Forsvarskommando Nord-Norge (FKN), samarbeider
slik:
-
FKS med Overvåkingssentralen
-
FKN med Landsdelssentralen for Nord-Norge (Bodø)
- 11.
I Sør-Norge er det under Øverstkommanderende i Sør-Norge (ØKS) opprettet regionale sjefsnemnder,
som bl a skal sikre koordinering av sikkerhetssaker innen vedkommende region/distrikt. Disse regioner korresponderer med POTs
landsdelssentralers virkeområder. De militære sjefer i vedkommende region samarbeider slik med POT:
-
Østlandet (Sjefene for Distriktskommando Østlandet, Østlandet sjøforsvarsdistrikt og Rygge flystasjon) –
med Overvåkingssjefen i egenskap av sjef for POTs landsdelssentral for Østlandet.
-
Sørlandet (Sjefene for Distriktskommando Sørlandet, Sørlandet sjøforsvarsdistrikt, Rogaland sjøforsvarsdistrikt
og Sola flystasjon) – med politimesteren i Kristiansand i egenskap av sjef for landsdelssentralen for Sørlandet.
-
Vestlandet (Sjefene for Distriktskommando Vestlandet, Vestlandet sjøforsvarsdistrikt og Sola flystasjon) –
med politimesteren i Bergen i egenskap av sjef for landsdelssentralen for Vestlandet.
-
Trøndelag (Sjefene for Distriktskommando Trøndelag, Trøndelag sjøforsvarsdistrikt og Ørland flystasjon) –
med politimesteren i Trondheim i egenskap av sjef for landsdelssentralen for Trøndelag.
En gang hvert år skal det holdes distriktsvise møter mellom den regionale sjefsnemnd og lederen for POTs landsdelssentral
for drøfting av regionale sikkerhetsproblemer. Representanter for Overvåkingssentralen, FO/S og FKS deltar i disse møter.
Politimestre som leder regional overvåkingsavdeling deltar i møtene etter nærmere avtale mellom formannen i den
regionale sjefsnemnd og overvåkingssjefen eller sjefen for vedkommende landsdelssentral. Regionens øvrige politimestre kan
tilkalles når det er grunn til det. Møtereferat sendes Overvåkingssentralen, FO/S og FKS.
De regionale sjefsnemnder i Sør-Norge oppnevner regionale sikkerhetsnemnder (S-nemnd) bestående av representanter
for medlemmene av sjefsnemnda (ref ovenstående) og representant(er) fra vedkommende POT-landsdelssentral. Sjefsnemnda kan
dessuten bestemme om representanter for regionale forvaltningsorganer og fellesinstitusjoner kan delta i S-nemnda. Medlemmene
av S-nemnda skal utveksle opplysninger og drøfte felles problemer innen området for den forebyggende sikkerhetstjeneste. S-nemnda
rapporterer til medlemmene av den regionale sjefsnemnd og lederen for POTs landsdelssentral, men gjenpart til FO/S, FKS og
Overvåkingssentralen.
- 12.
Øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN) skal minst en gang pr år avholde møte med sjefen for landsdelssentralen
og de politimestre som leder regionale overvåkingsavdelinger. De øvrige politimestre i landsdelen kan når det er grunn til
det tilkalles etter nærmere avtale mellom ØKN og sjefen for landsdelssentralen. Ved de årlige møter om sikkerhetstjenesten
deltar også representanter for Overvåkingssentralen og FO/S.
Møtereferat sendes Overvåkingssentralen og FO/S.
ØKN skal oppnevne sikkerhetsnemnd(er) i landsdelen etter behov.
Lokalt samarbeid
- 13.
Lokalt skal det etableres et nært samarbeid mellom lokale militære myndigheter og politiets overvåkingstjeneste.
Hærens forsvarsdistrikt/landforsvars (FDI/LF) sjefer, sjefen for sjøforsvarsdistrikter og sjefen for Ramsund orlogsstasjon
i Sjøforsvaret og sjefer for Luftforsvarets stasjoner skal etablere direkte kontakt med de politimestre som leder regional
overvåkingsavdeling, eller hvor slik ikke er opprettet, med sjefen for vedkommende landsdelssentral, jfr pkt 5. Når praktiske
behov taler for det, kan det etter nærmere avtale med politimester som leder landsdelssentral eller regional avdeling etableres
direkte kontakt med lokale politimestre. Ved organisering av faste samarbeidsnemnder i sikkerhetsspørsmål faller koordineringsansvaret
normalt på vedkommende representant fra Hæren (sjef for forsvarsdistrikt-/landforsvarkombinert regiment).
D. SAMARBEIDSOPPGAVER
Politiets overvåkingstjenestes oppgaver overfor Forsvaret
- 14.
POT skal:
-
Holde militære myndigheter løpende orientert om alle forhold av betydning for den militære sikkerhet og beredskap
(jfr Overvåkingsinstruksen, § 3 c).
-
Iverksette nødvendige overvåkingstiltak innen militært område etter forutgående samråd med de rette militære
myndigheter.
-
Varsle berørte militære myndigheter i forbindelse med reisevirksomhet av fremmed diplomatisk eller annet personell
som kan mistenkes for etterretningsvirksomhet mv (ref Forsvarets sikkerhetsbestemmelser, Del 8 – kap 4).
-
Samarbeide med øvingsledelsen under militære øvelser (ref Forsvarets sikkerhetsbestemmelser, Del 8 – kap 2).
-
Etter anmodning fra militære myndigheter foreta personkontroll i samsvar med fastsatte direktiver.
Forsvarets oppgaver overfor POT
- 15.
Militære myndigheter skal:
-
Etter anmodning bistå POT i dens løpende arbeid med sikkerhets- og overvåkingssaker med tilknytning til Forsvaret.
-
Holde POT løpende orientert om militære objekter, byggeprosjekter, øvelser mv som særlig må trygges av hensyn
til Rikets sikkerhet.
-
Omgående underrette POT når det foreligger mistanke om etterretningsvirksomhet, sabotasje eller alvorlig brudd
på sikkerhetsbestemmelser – herunder sikre bevis – eller andre forhold som antas å være av betydning for sikkerheten.
- F.
KOORDINERING AV FORBINDELSE MED FREMMEDE MAKTERS ETTERRETNINGS- OG SIKKERHETSORGANER
Generelt
- 16.
De norske etterretnings-, og sikkerhets- og overvåkingstjenester vil i nødvendig utstrekning søke forbindelse
med tilsvarende organer i land som Norge har samarbeid med. På de områder disse forbindelser berører mer enn en tjeneste,
forutsettes nasjonal koordinering. For kontakt mellom norske og utenlandske organer gjelder i prinsippet den faglige kompetanseavgrensning.
Vedlegg til
Instruks for samarbeidet mellom Forsvaret og Politiets overvåkingstjeneste til trygging av Rikets sikkerhet .
LISTE OVER DE VESENTLIGSTE LOVER OG BESTEMMELSER AV BETYDNING FOR SAMARBEIDET (AJOUR PR 1 DESEMBER 1979)
-
Direktiv for militære befalingsmenn mv. Kgl res av 10/6-1949.
-
Beredskapslovene av 15/12-1950.
-
Dokumentsikkerhetsinstruksen (Kgl res av 17/3-1972 og FSJs utfyllende bestemmelser av juni 1972).
-
Ordning av sikkerhetstjenesten i Statsforvaltningen (Kgl res av 24/9-1965).
-
Regler for fastsettelse av krigsskueplass (Kgl res av 11/9-1959 med endring av 8/12 1967).
-
Direktiv til militære sjefer om samordning av militær og sivil virksomhet under krig, krigsfare og liknende forhold
(Kgl res av 8/12-1967).
-
Forsvarets sikkerhetsbestemmelser (FSB) (FO/S april 1972).
-
Alminnelig instruks for Politiets overvåkingstjeneste (Kgl res av 25/11-1977).
-
Direktiv for personellsikkerhetstjenesten og direktiv for personkontrolltjenesten i Forsvaret (fastsatt av FSJ
juni 1973 og iverksatt 14/3-1974).
-
Direktiv for kryptotjenesten i Statsforvaltningen (FC 22).
-
Innstilling om den forebyggende sikkerhetstjeneste (St meld nr 89 (1969-70), ref Stortingsvedtak 27/4-1972).
-
STANAG 3680/AAP-6. NATO Glossary.
-
Direktiv for sjefen for Sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando (Fastsatt av FSJ januar 1978).
___________________________________________________________
5 Instruks for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for Etterretnings-,
Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten
Fastsatt ved kgl res av 19 august 1994. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
§ 1
Koordinerings- og rådgivningsutvalget for Etterretnings-, Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten er et samarbeids-
og rådgivningsorgan for de nevnte tjenester.
§ 2
Utvalget består av 6 medlemmer og skal ha følgende sammensetning: Ekspedisjonssjefen i Politisk avdeling, UD,
ekspedisjonssjefen i Sikkerhetspolitisk avdeling, FD, ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen, JD, sjefen for Etterretningsstaben
i Forsvarets overkommando, sjefen for Politiets overvåkingstjeneste og sjefen for Sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando.
Som personlige vararepresentanter for det enkelte medlem fungerer de nevnte medlemmers stedfortredere. Utvalgets
medlemmer og varamedlemmer skal ha høyeste sikkerhetsklarering.
Når utvalget finner det nødvendig, kan det bestemme at andre enn de faste medlemmene kan anmodes om å møte.
§ 3
Leder av utvalget velges blant utvalgets medlemmer fra departementene og for 1 år om gangen.
§ 4
Utvalgets oppgaver er å koordinere arbeidsoppgavene mellom de tre tjenester, samt å være et rådgivingsorgan i
spørsmål av relevans for de tre tjenestene.
§ 5
Utvalget skal ha faste møter med regelmessige mellomrom. Utvalget avgjør selv hyppigheten av møtene. Referat
fra møtene skal sendes Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.
Overvåkingssentralen holder sekretær for utvalget.
§ 6
Denne instruks trer i kraft straks. Fra samme dag oppheves instruks av 25.11.1977 for Koordineringsutvalget for
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten.
____________________________________________________________
Instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter
(beskyttelsesinstruksen).
Gitt ved kgl. res. av 17. mars 1972 og trådte i kraft fra 1. juli 1972. Endret ved kgl. res. av 14.
mai 1982, 7. oktober 1988 nr. 835, 29 juni 2001 nr. 723 (bl.a. tittel).
§1. Anvendelse.
Denne instruks kommer til anvendelse ved behandling av dokumenter som trenger beskyttelse
av andre grunner enn de som er nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter, jf. §4 .
Instruksen omfatter dokumenter uavhengig av mediet de er tilgjengelig på.
§2. Beskyttelsesgrader.
For å beskytte innholdet av et dokument, skal en av følgende beskyttelsesgrader nyttes:
De sikkerhetsgrader som er nyttet i sikkerhetsloven med forskrifter må ikke anvendes.
§3. Betingelser for gradering.
Gradering av et dokument skal bare foretas når det kan unntas fra offentlighet i medhold
av offentlighetsloven 1 og skadevirkninger som nevnt i §4 kan inntreffe.
§4. Om bruken av beskyttelsesgrader.
Når betingelsene for gradering etter §3 er til stede, nyttes beskyttelsesgradene slik:
STRENGT FORTROLIG nyttes dersom det vil kunne forårsake betydelig skade for
offentlige interesser, en bedrift, institusjon eller enkeltperson at dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende.
FORTROLIG nyttes dersom det vil kunne skade offentlige interesser, en bedrift,
institusjon eller enkeltperson at dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende.
Det må påses at det ikke nyttes høyere beskyttelsesgrad enn strengt nødvendig.
§5. Gradering og nedgradering.
| 1. |
Det forvaltningsorgan som lager et dokument har ansvaret for at det graderes i samsvar med de regler
som er fastsatt i denne instruks. |
| 2. |
Ved gradering av et dokument må det nøye påses at dokumentet ikke graderes i større utstrekning
enn strengt påkrevet og at det ikke gis høyere gradering enn nødvendig. |
| 3. |
Når et dokument påføres gradering, skal det samtidig vurderes om graderingen kan bortfalle fra et
bestemt tidspunkt eller ved inntreden av en bestemt begivenhet før 30 års fristen. Tidsangivelser innføres for 2 og 5 år.
Dette skal i tilfelle påføres i tilknytning til graderingen. Dokumenter som går inn under unntak fra automatisk nedgradering
etter 30 år, skal i tilknytning til graderingen merkes « Unntatt fra automatisk nedgradering » med henvisning til Beskyttelsesinstruksen
§5a . Revurdering av graderingen skal skje etter 40 år og deretter hvert 10. år med sikte på nedgradering. Bestemmelsene i dette
pkt. gjelder ikke for dokumenter inneholdende sensitiv informasjon som er gradert av NATO og/ eller andre internasjonale organer. |
| 4. |
Et dokument kan bare nedgraderes av den etat som har foretatt graderingen. Denne etat plikter å
ta initiativ til nedgradering dersom kravet til sikkerhetsmessig beskyttelse endres. |
|
En revurdering av graderingen av et dokument skal skje: |
| a. |
Når det kommer henvendelse om innsyn i dokumentet. |
| b. |
Når dokumentet ellers er til behandling i tilknytning til en konkret sak. |
| c. |
Når samme (tilsvarende) opplysninger gjøres kjent av utenlandske myndigheter/ internasjonale organisasjoner.
|
| d. |
Når dokumentet er i ferd med å bli avlevert til arkivverket. Arkivverket kan nekte å motta graderte
dokumenter som ikke har vært gjenstand for en slik vurdering. |
| e. |
Når det forøvrig foreligger grunn til å revurdere graderingen. |
| f. |
Riksarkivaren kan treffe beslutning om å avgradere et dokument som er beskyttelsesgradert og som
er levert Arkivverket, når det må anses åpenbart at det ikke lenger er grunnlag for å gradere dokumentet. Beslutningen kan
først treffes etter at spørsmålet er forelagt avgivende etat. |
| 5. |
Mottakeren av et gradert dokument skal alltid henvende seg til utstederen dersom han mener at et
dokument er feilaktig gradert. |
§5a.
For graderte dokumenter med gradering yngre enn 1. januar 1955 gjelder at graderingen
bortfaller senest etter 30 år med unntak av følgende:
| a) |
Referater fra Forsvarsrådet og Regjeringens sikkerhetsutvalg. |
| b) |
Materiale hvor nedgradering kan få skadevirkninger for Rikets sikkerhet og/ eller forholdet til
fremmede makter og internasjonale organisasjoner, herunder NATO-dokumenter. |
| c) |
Dokumenter vedrørende forsvarsanlegg, -systemer og -materiell som fremdeles nyttes til totalforsvarsformål.
|
| d) |
Krigsoppsettingsplaner, beredskaps- og mobiliseringsplaner, sammendragings- og oppmarsjplaner, forsvarsplaner.
Unntaket gjelder såvel for planverket som for deres forarbeid i totalforsvarssammenheng. |
| e) |
Dokumenter vedrørende Politiets beredskap, Politiets overvåkingstjeneste, Sikkerhetstjenesten i
statsforvaltningen og Forsvarets etterretningstjeneste for så vidt angår detaljert organisasjon, omfang, kilder, metoder og resultater.
|
§6. Merking med beskyttelsesgrad
Dokumentet må tydelig merkes med beskyttelsesgrad, slik at det klart fremgår at dokumentet
er gradert og på hvilket nivå. Dersom dokumentet består av flere deler, må alle deler tydelig merkes.
På papirdokumenter skal beskyttelsesgraden påføres dokumentets første side øverst
med blå farge. Hvis dokumentet inneholder flere sider, skal disse behørig være sammenheftet og beskyttelsesgraden skal påføres
med blått på dokumentets forside og bakside.
Merkingen og dokumentets innhold må ikke kunne fjernes eller endres av uvedkommende.
Når et dokument graderes, skal det angis hvilken bestemmelse i offentlighetsloven som gir hjemmel for å unnta dokumentet fra offentlighet. Videre skal angis at graderingen er foretatt i henhold til Beskyttelsesinstruksen.
Papirdokumenter gradert STRENGT FORTROLIG skal være forsynt med eksemplarnummer, og
det skal angis hvor mange eksemplarer dokumentet er ustedt i samt det totale antall sider. Dokumentet skal for øvrig pagineres
på vanlig måte.
Papirdokumenter merket FORTROLIG behøver ikke nummerering og skal pagineres på vanlig
måte.
Hvis graderingen bare skal gjelde for et begrenset tidsrom, skal det i tilknytning
til graderingen angis hvor lenge den skal opprettholdes.
§7. Spredning.
Det skal bare gis tilgang til gradert dokument i den grad det er tjenstlige behov.
Det må - bortsett fra de tilfelle som er nevnt i 1. og 3. ledd - bare forelegges eller gjøres kjent for personer som av tjenestlige
grunner må kjenne innholdet.
Den myndighet som har laget et gradert dokument kan for det enkelte tilfelle gi tillatelse
til at det gis tilgang for den som har et særlig behov for det.
En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet
følger av reglene i forvaltningslovens §18 og §19 . 1
Den som har et gradert dokument i sin varetekt, er personlig ansvarlig for at opplysningene
ikke blir kjent av uvedkommende.
§8. Journalisering.
Et dokument merket STRENGT FORTROLIG skal føres i journal unntatt fra offentlighet.
Et dokument merket FORTROLIG kan enten føres i journal unntatt fra offentlighet eller
i åpen journal. Hvis journalføring i åpen journal ikke kan finne sted uten å røpe fortrolige opplysninger, skal det brukes
nøytrale kjennetegn eller utelatelser eller overstrykninger i den kopi av journalen som i henhold til reglene om offentlighet
i forvaltningen skal legges fram for publikum.
§9. Oppbevaring.
Et FORTROLIG og STRENGT FORTROLIG dokument må oppbevares slik at det ikke er tilgjengelig
for uvedkommende. Når kontoret forlates, skal slike dokumenter være forsvarlig sikret. For å oppbevare dokumentene elektronisk
må det være iverksatt informasjonssikkerhetstiltak, jf. §12 .
Hvis et gradert dokument må tas med hjem eller på reiser og møter, må det utvises
særskilt aktsomhet, slik at dokumentet ikke etterlates på offentlig transportmiddel eller forøvrig kan bli tilgjengelig for
uvedkommende.
§10. Forsendelse.
Dokumenter merket STRENGT FORTROLIG skal fortrinnsvis sendes med bud/ kurér, men kan
også sendes som rekommandert post. Sendes et dokument merket STRENGT FORTROLIG i posten, skal det skje i dobbelt konvolutt.
Den indre konvolutt skal forsegles og påføres beskyttelsesgrad. Den ytre konvolutt skal være umerket. Forsendelse av dokumenter
merket FORTROLIG kan skje på vanlig måte i umerket, lukket konvolutt.
Dokumenter merket FORTROLIG og STRENGT FORTROLIG kan sendes elektronisk, forutsatt
at det er iverksatt informasjonssikkerhetstiltak jf. §12 . Ved forsendelse av dokumenter merket STRENGT FORTROLIG skal det alltid innhentes kvittering.
Hvis det ikke foreligger særlige grunner, skal forsendelsen adresseres til vedkommende
institusjon og ikke til en bestemt person eller stillingshaver. Ønsker avsenderen at forsendelsen bare skal åpnes av bestemte
personer, kan dokumentet sendes til en bestemt stillingsinnehaver. Mottakeren plikter i så fall å sørge for at dokumentet
uten opphold blir journalisert i samsvar med §8 foran.
§11. Tilintetgjørelse.
Hvis et gradert dokument skal tilintetgjøres, må det sørges for at dette skjer under
betryggende kontroll, og at det gjøres anmerkning om tilintetgjørelsen i journalen.
§12. Dokumenter gradert etter denne instruksen skal så langt det passer, behandles elektronisk i samsvar med følgende
regler i sikkerhetslovens forskrift om informasjonssikkerhet: §4-36 i kapittel 4 om dokumentsikkerhet, kapittel 5 om informasjonssystemsikkerhet, §6-9 fjerde ledd første punktum jf. §6-6 i kapittel 6 om fysisk sikring mot ulovlig inntrenging og kapittel 7 om administrativ kryptosikkerhet.
Dokumenter gradert etter instruksen skal i slike tilfeller følge reglene for dokumenter
gradert BEGRENSET.
§13. Delegasjon.
Statsministeren kan gi utfyllende bestemmelser for gjennomføringen av disse regler.
|
