Make your own free website on Tripod.com

Ytringsfriheten, TV 2, A-Pressen, LO, AP, Fritt Ord og Jens Chr. Hauges bolsjevikisk nettverk

Gotaas-Larsen
Home | ECHR | Konsesjonen | Eierskapstilsynet | Herman Berge v. Amelia Riis | Herman Berge v. Rønnov | FinanceCredit | Ytringsfriheten | - Jeg ble lurt av TV 2 | TV2 - Norge i dag

arne_hansteen.jpg

Arne Hansteen (born 1948)
Hansteen holds a bachelor degree in business administration from Southern Methodist University, and a masters of business administration degree from Wharton Graduate School. He worked at Hambros Bank, London from 1972 to 1975, in Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer, Oslo from 1975 to 1979, in Rederiet Irgens Larsen AS, Oslo from 1979 to 1983. He was a co-founder of Orkla Finans AS in 1985, where he held various executive positions until 2005. He is the owner and general manager of the forest company Fallet Skog. He also holds various board positions.

Finansiering med solid ryggdekning
Aftenposten Morgen 27.04.1987
LANGE GRETE DE
Side: 20
Klasse: Næringsliv
Emne: Finansieringsselskaper|Aksjer
 
GRETE DE LANGE
 
Orkla Finans er Orkla Borregaards nye satsingsområde. Selskapet er resultatet av en planleggingsprosess som begynte allerede i 1984. Året efter ble Orkla Finans opprettet. Det trengtes en plattform for den videre virksomhet.

I disse dager går selskapet ut med en offentlig presentasjon. Orkla Finans er holdingselskapet, hvor Orkla Borregaard er majoritetsaksjonær.
Daglig leder Arne Hansteen understreker viktigheten av at det står et seriøst konsern bak. Men kundegrunnlaget ligger utenfor Orkla Borregaard.

- For en hver bedrift er kapitalforvaltningen og fremskaffelse av kapital mere og mere avgjørende.
Vi må være med å forvalte disse ressursene i
samfunnet på best mulig måte, sier Hansteen.

Virksomheten drives gjennom fire selskaper, Orkla Finans (Prosjekt) A / S, Orkla Finans (Forvaltning) A / S, Orkla Finans (Fondsmegling) A / S og Orkla Finans (International) A / S. Tilsammen er det
18 personer ansatt i selskapene. Sentrale i denne sammenheng er Dag Fasmer Wittusen i Orkla Finans (International) og Hans Bull Øvrevik i Orkla Finans (Prosjekt) .

Bull Øvrevik opplyser at selskapet finansierte prosjekter for 400 millioner kroner ifjor. 80
prosent var relatert til skipsfart. Mesteparten dreide seg om formidling av secondhand andeler.
I Orkla Finans ser man positivt på kommandittselskapsformen, ikke minst på grunn av den nye selskapsloven som vil presse frem flere sunne prosjekter.
40 prosent av ansvarskapitalen skal innbetales.
Videre må komplementaren delta med minimum 10
prosent. Det gjør skatteeffekten mindre interessant.
Det er også satt større krav til prospektet slik at investor får eksakt informasjon. Bull Øvrevik
understreker at det passer Orkla Finans utmerket at K / Sene blir mere seriøse. I fremtiden vil nok selskapet satse på mindre skipsfartsprosjekter, som producttankere og Panmaxskip i tillegg til fast eiendom.
 
 
Fra K / S til aksjeselskap
Dagens Næringsliv Temanr 22.11.1989
Side: 37


 
Aarbakke-utvalget eller ikke - K / S-investeringene blomstrer som aldri før. Dessuten blir K / S- investeringer stadig mer avkastingsorienterte enn skattemotiverte. Og i år har vi sett forsterkning av en trend innen skipsinvesteringer, nemlig at K / S-andeler

 
selges mot oppgjør i aksjer.
KOMMANDITTSELSKAPENE er vår tids partrederier. Det går en linje fra de gamle familierederiene via kommandittselskapsformen, til aksjeselskapsformen. Det sier leder for K / S- megleravdelingen i Orkla Finans (Prosjekt) A / S, Arne Hansteen.
- Det å eie skip sammen er noe spesielt norsk, sier han, og mener partrederiene og K / S-formen er to forskjellige måter å organisere dette på.
40 prosent av flåten K / S-eide skip utgjør 40 prosent av markedsverdien i den samlede norskeide handelsflåte, viser tall fra Norges Rederiforbund, som anslår tallet på skips-K / S til å være cirka 400. Total ansvarskapital på denne flåten er rundt 30 milliarder NOK, og cirka halvparten av denne kapitalen er betalt inn, viser rederiforbundstallene. Pareto A / S anslår at bare i 1988
ble åtte milliarder NOK i ansvarskapital syndikert gjennom finanshusene. Tall fra professor Terje Hansen viser at dette utgjorde i snitt 64 prosent av kjøpesummen til de K / S-drevne skipene det året.
Det offentlig oppnevnte Aarbakke-utvalgets forslag til endringer i K / S-reglene har fått Norges Rederiforbund på krigsstien. De mener det er en ulykke for Norge om denne finansieringsformen ødelegges, ved at K / S, og ikke kommandittisten som nå, skal skattelegges. Da vil i praksis K / S-et dø, hevdes det fordi selskapet da skattemessig vil behandles omtrent som et aksjeselskap. Det vil gjøre det vanskelig å hente kapital til nyetableringer, hevder rederne.
Fra K / S til A / S Tiden vil vise hvilken skjebne Aarbakke-utvalgets innstilling vil lide. Faktum er at oppgangen i shipping i 1989, har gitt den norske K / S-flåten kraftig medvind.
Men den har vært så sterk at flere av kommandittselskapene har blåst rett over i aksjeselskapsformen. For kommandittistene kan det virke spesielt forlokkende. Først investerer man i et K / S, og utnytter skattefordelene ved det. Så selges K / S- et til et rederi, altså et aksjeselskap. Kommandittisten får oppgjør i aksjer, sitter med dem i tre år, og kan selge alt skattefritt.
- Over tid vil K / S-ene miste sin relative betydning i shipping, og A / S-ene vil bli viktigere ved at utlendinger i større grad kommer inn på investorsiden, sier markedsanalytiker Torsten Østensen i Fearnleys A / S.
Partrederiformen lever Det kan ikke være tvil om at K / S-formen har hatt og fortsatt vil ha betydning som fremmedkapitalkilde i norsk skipsfart: Rederiforbundet har regnet ut at hele 13 prosent av den norskeide handelsflåte eies av personlige skatteytere. I et nøtteskall viser dette at partrederiformen er fullt levende i den moderne tid, bare i en litt mindre intim form enn på 1800-tallet. 1.
divisjon i norsk skipsfart, som representeres ved selskaper som Wilh. Wilhelmsen LTD A / S, Bergesen d.y. A / S, Kosmos A / S og lignende selskaper henter sin fremmedkapital direkte via aksjemarkedet. K / S- kapitalen har en litt mere kronglete vei frem til selve skipet, og holder blant annet liv i en del større norske mellomenn i form av K / S-utleggende finanshus. På fire, fem år er selskaper som Laboremus, Loki, Ambra, Arcade Shipping og Gambit på full fart inn i norsk shippings 1. divisjon, nettopp takket være K / S-formen.
Et selskap som Laboremus hadde per juni 1986 en verdijustert egenkapital på 25 millioner kroner. I dag er den 1,3 milliarder kroner.
K / S-markedet er i ferd med å bli nasjonalt i stedet for regionalt, sier Arne Hansteen.

 
FORSIKTIGHET MELDER SEG
Tynt julemarked for K / Ssparere
Aftenposten Morgen 15.12.1990
HELLSTRøM ULF PETER
Side: 5
Klasse: Økonomi
Emne: Sparing|Kommandittselskaper


 
Det er langt mellom årets nye julegaver til små og store sparere i markedet for kommandittselskaper. Nye K / Sprosjekter finnes det ikke mange av. Omsetningen av andeler i annenhåndsmarkedet er også lav. - Småinvestorer bør være svært forsiktige, mener professor Terje Hansen ved Norges

 
Handelshøyskole.
AV ULF PETER HELLSTRØM Juletiden er tradisjonelt også høysesong for K / Sprosjekter som gir investorer anledning til å føre opp store inntektsfradrag på selvangivelsen for inneværende år.
Tidligere har aviser og tidsskrifter vært fulle av annonser om alskens prosjekter. Iår er utbudet magert, er den enstemmige oppfatning blant ekspertene i landets store prosjektselskaper.
- K / Smarkedet har i de senere år vært dominert av shippingprosjekter. Utviklingen efter Iraks invasjon i Kuwait har rammet ikke minst shippingnæringen og avdekket den betydelige risiko som er forbundet med mange K / Sprosjekter, sier professor Hansen ved Handelshøyskolen.
Han har fulgt K / Smarkedet på nært hold i over ti år.
Tilbakeholdne
Dette har naturlig nok ført til at mange investorer er blitt svært tilbakeholdne denne gang, både i forhold til nye prosjekter og investeringer i annenhåndsmarkedet for eksisterende K / Sprosjekter, mener professoren. Mange sparere - både småsparere og profesjonelle investorer - er dessuten usikre på de generelle utsiktene i verdensøkonomien det kommende året. Dette legger også en lammende hånd over K / Smarkedet.
- Situasjonen illustrerer hvor misvisende politikernes ensidige fokusering av skattefordelene egentlig er. De tror at skattemotiver er det viktigste ved K / Sinvesteringer, mens dagens situasjon viser at risikofaktorene ved slike investeringer og kravene til avkastning veier meget tungt.
Den politiske skattefokusering kan dessuten i verste fall til og med lokke enkelte sparere til å satse på prosjekter uten at de har vurdert hele prosjektets risiko i tilstrekkelig grad. Jeg vil advare folk mot å bli blendet av skattefokuseringen. Småsparere bør i det hele tatt være svært varsomme i dagens situasjon, mener professor Hansen.
Annenhånds markedet - Vi fokuserer på annenhåndsmarkedet, sier både adm.
direktør Håkon Sæterøy i Finanshuset Prosjekt A / S og prosjektmegler Geir Stoutland i DnB Corporate. Sammen med Fearnleys og Pareto regnes disse to prosjektselskapene blant markedslederne i det norske K / Smarkedet.
- I annenhåndsmarkedet kan investorer komme over andeler som tilbys til kurser under substans, og det forekommer tross alt ikke i nye emisjoner, tilføyer DnB Corporates Stoutland.
Dette selskapet anslår K / Smarkedets størrelse iår totalt til et sted mellom seks og åtte milliarder kroner. Dette er summen av den tegnede ansvarskapitalen i K / Sprosjekter.
Summen representerer en klar nedgang siden ifjor, da omfanget av slike investeringer var oppe i anslagsvis 11 milliarder kroner. Og K / Smarkedet har ligget nede siden Sadam Hussein ga ordre om invasjonen i Kuwait 2. august.
Shippingprosjektene står for godt over halvparten.
Muligheter
Finanshuset har ikke lagt ut ett eneste nytt K / Sprosjekt for tegning i denne måneden, forteller Sæterøy.
Nettopp Finanshuset har de siste fire fem år vært ledende i K / S markedet. Selskapet har utgitt et hefte om mulighetene i K / Smarkedet iår, der man også beskriver endel av usikkerhetsmomentene som investorer bør merke seg når de vurderer å kjøpe seg inn i K / Sprosjekter, først og fremst innen shipping:
Avkastningen vil være knyttet til skipets netto inntjening og fremtidig salgsverdi.
En eventuell tilbakegang i verdensøkonomien kan redusere både fraktrater og skipsverdier. Konflikten i Midt Østen og svingende oljepriser vil påvirke utviklingen.
Den finansielle risiko knytter seg blant annet til svingende rentesatser og valutakurser. Og kommandittister kan selvsagt bli tvunget til å innbetale deler av sin tegnede ansvarskapital hvis prosjektet går dårlig.
Den politiske risiko knytter seg både til regelverket i blant annet USA - der myndighetene innarbeider meget strenge miljøkrav til skip som skal få anløpe amerikanske havner med for eksempel olje ombord - og til behandlingen av selve kommandittselskapsformen her i landet. Aarbakkeutvalgets innstilling vil ventelig føre til gjennomgripende endringer i bedriftsbeskatningen i løpet av et par år. Samtidig må man regne med nye avskrivningsregler - også for klassifikasjonsfond - og endrede regler for reinvestering av salgsgevinster.
Eiendom og transport nevnes av flere eksperter som to områder der man det nærmeste året kanskje vil se en viss oppblomstring av K / S prosjekter. Ikke minst eiendomsmarkedet er nå kommet så lavt at nye, gunstige K / S'er basert på sikre leieavtaler kan se dagens lys.
Få nye prosjekter
Noen få nye K / S og ANS prosjekter er blitt kunngjort i løpet av de siste 10-12
dagene. Orkla Finans Prosjekt står for tre av dem, forteller daglig leder Arne Hansteen i selskapet.
Et kommandittselskap skal opprettes for å eie to nye Super Puma helikoptre. De skal drives av Mørefly. De har en fem år lang avtale med Statoil. Investeringsrammen er knappe 128
millioner, hvorav 28 millioner er egenkapital. Innbetaling iår er 80 000 kroner, mens det beregnede fradraget er 100 000
kroner for en slik minimumsandel.
Kontorbygget ANS Amtmann Meinichs gate 15 på Sandaker i Oslo. Totalinvesteringen er 61,2 millioner. Staten ved Rikstrygdeverket er leietager. Innbetalingen for minimumsandelen før årsskiftet utgjør 165 000 kroner.
Jackupboreriggen Gabring Grace, bygget i 1978.
Prosjektprisen her er 6,4 millioner dollar, eller knappe 35
millioner kroner. Riggen er sikret beskjeftigelse gjennom et bareboatcharter på 2500 dollar pr. dag for 12 måneder.
Også Forenede Finans har fått god respons på en invitasjon til kjøp av kommandittandeler i kjøleskipet "Swan Bay" , som er sikret deltagelse i kjøleskipspoolen innen rederigruppen Cool Carriers frem til år 2000. Prosjektprisen er ca. 12,5
millioner dollar.

 
Bildetekst: I motsetning til tidligere år er det nå bare få nye K / S prosjekter ute i markedet. Professor Terje Hansen oppfordrer småinvestorene til å være forsiktige.
 
 
Vil ut av UFF
Dagens Næringsliv Morgen 30.08.1995
GREGERS OTTESEN
Side: 24


 
Allerede få dager etter at de utenlandske forsikringsselskapene sto skulder ved skulder og varslet en mer aggressiv tone i Norge, vurderer storebror Zürich Forsikring å melde seg ut av det gode selskapet. Zürichs administrerende direktør Pål Benjaminsen truer med å

 
melde seg ut av Utenlandske Forsikringsselskapers Forening (UFF).
Han er forbannet på at foreningen i siste dagers presseoppslag i Dagens Næringsliv tilsynelatende prater med felles front om spesifikke norske kunder.
Ikke kartell
- Jeg reagerer på at enkelte av dem som sto frem nevnte enkeltkunders navn. Dette er ikke en fellessak. Slik det er nå fremstår vi som et kartell. Det er vi ikke og vil heller ikke gi inntrykk av det. Dette er et spørsmål om etikk, sier han.
Spesielt er han irritert over at gruppen av kolleger, som teller åtte medlemmer med en samlet premieinntekt i Norge på 240
millioner kroner, går felles ut og varsler at den skal konkurrere med norske forsikringsselskaper.
- Vi konkurrerer ikke bare med dem, men også med hverandre om de samme kundene, sier han på telefon fra Australia.
- Hvorfor er du medlem av foreningen?
- Det har vært viktig å kunne snakke sammen for å diskutere felles problemer i forbindelse med å få konsesjon. I dag er det ikke nødvendig lenger fordi enkelte av oss allerde er medlemmer av Norges Forsikringsforbund, sier Benjaminsen, som selv har vært formann i UFF.
Foreningsmøter Foreningens medlemmer har de siste ti årene hatt faste møter.
- Ikke for å samarbeide om kundene, men for å snakke med felles røst mot Forsikringsforbundet og Kredittilsynet, sier daglig leder Bjørn Arnesen i AIG Europe, som er nåværende leder av UFF.
Skeptiske forsikringsmeglere
Forsikringsmeglerne gleder seg over de utenlandske forsikringsselskapenes inntog i Norge, men tør ennå ikke slippe jubelen løs. Enkelte er skeptiske til hvor lenge utlendingene vil bli i landet og satser heller på poliser fra norske selskaper.
- En del utenlandske aktører har kommet og gått igjen de siste årene. Spørsmålet er om vi kan stole på dem, sier Harald Bull i Skagerak Forsikringsmegling AS. Han var blant de første forsikringsmeglere i landet.
I dag omsetter hans 16 ansatte for 300 millioner kroner i skadeforsikring.
Det aller meste går til norske forsikringsselskaper. Tidligere har han hatt dårlige erfaringer med utenlandske selskaper som har trukket seg ut og der skadeoppgjørene ikke har gått smertefritt.
- Derfor er vi blitt skeptiske. Når skaden skjer må alt være i orden, sier Bull.
Merker skepsis
Han merker den samme skepsisen blant sine norske kunder. De vil helst ha et stort norsk forsikringsselskap og helst ikke være stor kunde i et stort utenlandsk forsikringsselskap med et lite kontor i Norge. Motstanden er mindre hos norske datterselskaper i utlandet.
Likevel er han positiv til at utenlandske forsikringsselskaper nå strømmer inn i landet.
- Er utlendingene et alternativ til de norske forsikringsselskapene?
- Nei, de vanlige polisene håndterer de norske selskapene bra.
- Er det plass til alle de nye selskapene som nå satser her i landet?
- Nei, ikke når alle kjemper om den samme kaken, sier Harald Bull.
Inntrykket hans er at de utenlandske forsikringsselskapene gir litt høyere provisjoner for å brekke seg inn på det norske markedet og at prisene deres er en smule lavere. Provisjonene meglerne i dag mottar fra forsikringsselskapene ligger i området fra fire til 13 prosent av premien.
Gode erfaringer
Heller ikke daglig leder Arne Hansteen i Orkla Finans Forsikringsmegling mener utlendingene er konkurransedyktige på alle bedriftsforsikringer, kun på ansvarsforsikringer i nisjer.
- Nisjene er lite utviklet i Norge. Utlendingene har sin styrke på risiki som ligger litt utenfor hverdagen, sier Hansteen.
Inntrykket hans er at de utlenlandske forsikringsselskapene er smidige, og beslutningprosessen deres er enkel. Skadeoppgjøret går greit.
Han merker en klar endring i norske forsikringsselskapers holdning til meglere, fra skepsis til samarbeid. Om få år regner han med at norske meglere tar 40 prosent av bedriftsmarkedet mot dagens 20 prosent. I Sverige er meglernes andel rundt 50 prosent.
- Forsikringsselskapene vet at hvis de ikke behandler oss på riktig måte, gir vi dem lite business, sier Hansteen.
 
 
Finansnotiser
Dagens Næringsliv Morgen 18.03.2000
Side: 46

 
Finansrokering OSLO: Inge K. Hansen (bildet) tiltrådte sin stilling i Statoil denne uken og vil således fra og med denne dato ha arbeidssted i Stavanger. Han trer samtidig ut av alle stillinger og verv tilknyttet selskapene i Orkla Finans-gruppen.

 
Arne Hansteen vil fra og med 15. mars overta funksjonen som administrerende direktør i Orkla Finans asa. Dette vil være i tillegg til hans nåværende funksjon innen forsikringsmegling.
Mads H. Syversen har denne uke trådt inn i stillingen som administrerende direktør for og styremedlem i Orkla Finans (Fondsmegling) asa som integreres i Enskilda Securities gruppen.
Han vil også fra samme dato overta som styreformann i Orkla Finans (Eiendomsmegling) as.
Christian Stray overtar denne uken som styreformann i Orkla Finans (Forsikringsmegling) as. (DN)
 
NEKROLOGER Haakon Aasen Nygaard
Aftenposten Morgen 24.02.2005
Brynildsen Jon Christian|Figenschou Aage|Hansteen Arne|Lie Thor Erik|Sundt Jan Chr. G.
Seksjon: dødsfall Del: 2 Side: 18
Klasse: Personalia
Emne: Nekrologer|Aln


Haakon Nygaard ble tidlig høyesterettsadvokat og partner i advokatfirmaet Wiersholm, Backe & Helliesen.

Deretter ble han administrerende direktør for Norsk Skibs Hypothekbank og A/S Låneinstituttet for Skipsbyggeriene som den gang finansierte nesten alt som ble bygget ved norske verft.
I 1973 så norsk skipsfart begynnelsen på en krise som kom til å prege næringen i årtier. Krisen truet ikke bare norsk skipsfart og norske skipsverft med tusener av arbeidsplasser, men også norsk finansnæring, inklusive Nygaards institutter, og hele det, den gangen, statlig regulerte norske kredittmarkedet.
Krisen ble snart et nasjonalt anliggende, og Haakon Nygaard var, med sin sans for det ukonvensjonelle og med sin sjarm og kreativitet, en drivende kraft i å få etablert Norsk Garanti Institutt for Skip og Borefartøyer i 1975 med en statlig garantiramme på 4 milliarder kroner. Han ble instituttets daglige leder, i tillegg til at han beholdt sine eksisterende oppgaver. Formålet var å unngå salg av moderne skip og borerigger til spottpriser. Til tross for at krisen ble lengre enn mange ventet, viste det seg da Garantiinstituttet ble avviklet at man samlet sett hadde spart store verdier for Norge og bevart rederier som fikk anledning til å utvikle seg videre.
Tilnavnet «Haakon den VIII» illustrerte at Haakon Nygaard ble svært mektig, men han brukte aldri denne makten til egen vinning. Selv blant hans største kritikere ble hans hederlighet og integritet ikke trukket i tvil.
Garantiinstituttet hadde en liten organisasjon. Vi som fikk arbeid der, i dets aktive periode, var alle unge og vi ble vist stor tillit og fikk god anledning til å arbeide selvstendig. Haakon Nygaard var en inspirerende sjef som ikke var redd for å delegere og som samtidig var der som veileder hvis problemer oppsto, gjerne ledsaget av et lite Ole Brumm-sitat. Vi vil alle huske ham med stor varme og takknemlighet.

JON CHRISTIAN BRYNILDSEN
AAGE FIGENSCHOU
ARNE HANSTEEN
THOR ERIK LIE
JAN CHR. G. SUNDT
 
 
 
VEIEN TIL RIKDOM
Dagens Næringsliv Morgen 13.02.1993
GEIR IMSET| |JARLE AABØ
Side: 13


Denne mannen er rik. Meget rik. Men har han noe å skjule? Med sin velfriserte grå lugg, sin veldressete høye skikkelse, sin markerte, kløftede hake og sin kontrollerte, rolige stemme er Jon Christian Brynildsen (48) selve sinnbildet på en handlekraftig, suksessrik,

norsk forretningsmann.
Jon Christian Brynildsen er verdt sine 200 millioner kroner. Han er konserndirektør i Kværner, leder for shippingdivisjonen, et av landets største rederier. Han har landets største private samling av Astrup-malerier, malerier som nå skal utlånes til et nytt galleri i regi av Bergen Kommune.
Hvordan kom han dit?
Hvordan var det mulig for en mann, som i 1977 etter sigende kun var i besittelse av en leilighet på Eiksmarka pluss en gammel folkevogn, å svinge seg opp til makt og rikdom?
Jon Christian Brynildsen har en hemmelig, skjult historie.
Det er en historie som inneholder bitter maktkamp, påstander om dokumentfalsk, en rekke søksmål og en serie finurlige shippingtransaksjoner som til slutt ledet frem til det største kuppet i kjøleskipsbransjen etter krigen.

Dagens Næringsliv forteller den skjulte historien.

- - Skipsreder Harry Irgens Larsens eldste sønn, Rikk Irgens Larsen, har skrevet et ikke-publisert, meget personlig manuskript om familiens dramatiske kamp mot Brynildsen og hans allierte om arven etter faren.
Dagens Næringsliv har hatt tilgang til manuskriptet.

Historien forøvrig er basert på gjennomgang av rettsdokumenter, årsberetninger og samtaler med en rekke sentrale aktører som på ett eller annet tidspunkt har hatt forbindelse med Jon Christian Brynildsen. Jon Christian Brynildsen har hatt anledning til å gjennomgå samtlige artikler. Alle faktiske innvendinger er imøtekommet.

ARVEN ETTER HARRY
 
Det er 8. september 1982. Et hav av blådresser, kjente norske shippingnavn, ispedd en og annen selskapskjole. Det holdes gravøl, over den norske shippinglegenden Harry Irgens Larsen En lav gul ettermiddagssol gir varme til den kjølige sensommerdagen, og det blinker i champagne-glassene på det velfriserte tunet utenfor den røde, tradisjonstunge Gamlestua i Sørkedalen. Rederiets unge admninistrerende direktør, Jon Christian Brynildsen, er vertskap for gjestene på vegne av familien. Stemningen er forsonlig, tilbakeskuende, tillitsfull... To dager senere bryter krigen løs.

For sin egen amerikanske familie, hustruen Patricia og barna Siri, Rikk, Peik, Per og Leif var Harry Irgens Larsen selve shippingtrollmannen, en ordknapp mann som på mirakuløst vis gjorde eventyrlige forretninger og innkasserte titalls millioner dollar i en sveip. Han var mannen som så ut til å tilbringe like mye tid i Concorden fra ett kontinent til et annet, som han tilbrakte på landjorda, med leiligheter i New York City, London og Oslo i tillegg til hjemmet i Armonk, New York.

Samtidig var han en mann som i forbløffende liten grad innviet familien i sine forretninger.

Familiens kunnskap om farens shippingaktiva var derfor ikke langt unna null, da familien kom til Norge og minnestunden.

Shippinglegenden Harry Irgens Larsens internasjonale renomme som shipping-geni ble bygget opp i de gullkantede shipping- tiårene etter krigen.

Sammen med partneren, nordmannen Trygve Gotaas, bygde han opp rederiet Gotaas Larsen til et av verdens mest profitable rederier. Gjennom aggressiv ekspansjon på ryggen av en stabilt voksende verdenshandel ble Gotaas Larsen til en gigant som på det meste eide 56 tank- og bulkskip, seks cruiseskip og fire borerigger. I 1963 ble Gotaas Larsen kjøpt opp av International Utilities (IU).

Harrys motto var: "Lån 100 prosent på alle verdier, og 110 prosent hvis du er smart". Det ga suksess i 50- og 60-årene, men snudde seg dramatisk da konjunkturene og skipsverdiene stupte etter den arabiske oljeembargoen i 1973, samtidig som lånerenten steg.

Hvorfor Harry Irgens Larsen forlot Gotaas Larsen i 1976, er en historie som aldri er blitt fortalt utenfor styrerommene. I dag er det ingen tvil om at det må ha vært etter et visst press fra International Utilities.

Nær 70 år gammel kjøper så den aldrende rederen Gotaas Larsens datterselskap i Oslo, og omdøper det til Irgens Larsen A / S. Rederiet investerer i borerigger og kjøleskip eller såkalte reefere. Harry Irgens Larsen blir selv styreformann, for det meste bosatt i London.
Brynildsen gjør entre Etter at selskapets administrerende direktør Rolf Pettersen dør av kreft i 1977, trer unge Jon Christian Brynildsen for alvor inn på arenaen.

Bare 29 år gammel, høy og atletisk, med økonomiutdannelse fra NHH og Berkeley og et fast håndtrykk, (men med et underlig vikende blikk), blir Jon Christian Brynildsen administrerende direktør i Irgens Larsen A / S.
I årene som følger må rederiets unge administrerende ha hatt rimelig fritt spillerom.

Styremøtene var sporadiske. Og gamle-rederen selv hadde stort sett kontakt med sine ansatte per telefon fra London.

Den 15. juli 1982 får Harry Irgens Larsen slag. Den 3.
august dør han på et hospital i New York, 74 år gammel.

Slaget kom neppe totalt uventet. Harry hadde hatt et slagtilfelle to år tidligere, som uten tvil hadde satt sine spor. Hvor sterke spor? Det skulle komme til å bli et delikat spørsmål etterhvert som ulike mystiske transaksjoner kom for dagen, etter at han var død og begravet.

The big question Hvor rik var han egentlig? Hva etterlot han seg?
Det var spørsmålet Rikk Irgens Larsen og hans brødre Peik og Leif stilte seg da de kom til Oslo to dager før gravølet for faren. Noen uker tidligere hadde enken, Patricia Irgens Larsen, fløyet urnen med mannens aske over Atlanteren og gravlagt den på tunet til familiens naturskjønne sted, "Neset" i Rauland i Telemark. Nå møttes familien i Oslo.

Hvor rik var Harry?

På forhånd hadde Rikk Irgens Larsen fått sendt visse oppstillinger fra Brynildsen på teleks. For Rikk virket de merkelig vage. Bortsett fra på ett illevarslende punkt: Det ble dokumentert at Harry Irgens Larsen, hadde pantsatt barnas International Utilities-aksjer, uten deres vitende. Aksjer som ble brukt som sidesikkerhet for lån til Irgens Larsen Gruppen i Norge.
Slik Rikk Irgens Larsen fremstiller sitt første personlige møte med Jon Christian Brynildsen den 6.
september 1982 i Harry Irgens Larsens leilighet i Drammensveien, brakte heller ikke det noen særlig presis avklaring.

Brynildsen var tilsynelatende overrasket over å høre at Harry ikke hadde noen stor formue i Statene.

Det Brynildsen var opptatt av var at familien for enhver pris måtte opprettholde "en rik fasade", fordi Irgens Larsen Gruppen hadde en tung gjeld til mange potensielt nervøse banker. I Norge hadde Harry Irgens Larsen ikke gjort noe for å svekke bildet av ham selv som en eventyrlig rik norsk-amerikaner.

For øyeblikket var det lavkonjunktur med synkende verdenshandel, synkende skipsverdier og ditto rater.

Et av selskapene i Irgens Larsen Gruppen, Harrys private norske investeringsselskap, Munkenes A / S, hadde som viktigste aktiva part i boreriggen "Nordraug". Bare på ett år hadde riggen sunket i verdi fra 65 millioner dollar til 35 millioner. Også verdiene på rederiets kjøleskip hadde fått stygg medfart. Alt ifølge Brynildsen.

Det var ikke tid for å gjøre båten ustø, ved å snakke om fattige eiere.
Wenche Foss Gravølet for Harry Irgens Larsen i Gamlestua i Sørkedalen, med den kraftigste lavkonjunkturen siden krigen som et taust bakteppe, må ha vært preget av minner om "the good old shipping days".
Jon Christian Brynildsen, i egenskap av vert, ga først til beste noen ord om hvordan han hadde lært shipping "ved mesterens føtter" før han introduserte rekken av talere. Blant dem var Torleif Monsen, megler for Harrys japanske kontraheringer, og av noen i dag utpekt som mannen som til slutt la labben på Anders Jahres svarte utenlandsformue, Alf Clausen, daværende administrerende direktør i Gotaas Larsen og Thora Vaa, enken etter billedhuggeren Dyre Vaa.

Blant gjestene var også Wenche Foss og ekteparet Brynjulf og Anette Skaugen. Skaugens skulle senere spille en viktig rolle som støttespillere for familien i striden som fulgte.

Tilbake i USA tre dager senere opplever Rikk Irgens Larsen at lynet slår ned.

Rikstelefon fra Oslo. En mann som presenterer seg som Arne Leirvaag (økonomidirektør i Irgens Larsen A / S) har følgende alarmerende melding:
"Jeg vil at din familie skal kjenne til at selv om Jon Christian Brynildsen er en sjarmerende fyr, har jeg bevis for at Brynildsen forsøker å skremme din familie til å selge Irgens Larsen til underpris. Han er ikke ærlig.

Han planlegger å kaste Munkenes til deg på et tidspunkt hvor selskapet er i desperat kapitalbehov. Samtidig vil han hevde at Irgens Larsen kun har marginal verdi.

Deretter vil han tilby deg en pakke som vil "redde deg" samtidig som han selv ender opp med begge selskapene".

Leirvaag skisserer et plot hvor Brynildsen, sammen med teknisk direktør Jens Siljedal og finansdirektør Arne Hansteen, som samtidig utgjør de gjenværende styremedlemmene i rederiet, er ute etter å skaffe seg kontroll over verdiene på familiens bekostning.

Slik går startskuddet for en bitter maktkamp, hvis siste sluttstrek ikke skulle settes før Brynildsen utbetaler familien en sjekk på en million kroner i april 1991.

Rikk mobiliserer Med Brynjulf Skaugen og administrerende direktør i I.M. Skaugen, Cato Holmsen som støttespillere, engasjerer familien advokat Erling Hjort i Wikborg & Rein. Det legges en plan for å tvinge Brynildsen ut; full revisorgjennomgang av rederiet, valg av nytt styre og ny administrasjon er sentrale elementer.

Første konfrontasjon skjer i Wikborg & Reins kontorer på Solplassen ved Oslo Rådhus mandag morgen 20. september 1982.

Erling Hjort tilbyr Brynildsen avskjed på rimelige betingelser og ber ham undertegne et dokument som gir revisorfirmaet Peat Marwick autorisasjon til full revisjon av selskapene.

Brynildsen aksepterer ingen av delene, men stiller seg i stedet uforstående til familiens plutselige tap av tillit.

To forhold står i fokus:

- Hvem eier egentlig Irgens Larsen A / S. Kan noen ha trikset med aksjene?
- Hva sier kreditorene om maktkampen?

Aksjekabalen i Irgens Larsen viser seg å være rene krim-mysteriet. Harry Irgens Larsen eide i utgangspunktet rederiet 100 prosent, men donerte år om år mindre aksjeposter til sentrale medarbeidere.

I februar 1981 var aksjefordelingen i Irgens Larsen A / S, som følger:

Harry Irgens Larsen: 50 prosent Borgny Pettersen: 30 prosent Jens Siljedal: 10 prosent Jon Chr. Brynildsen 5 prosent Skipsrederen selv har klar majoritet, mens enken etter tidligere administrerende direktør i rederiet, Borgny Pettersen, sitter med 30 prosent av aksjene.

I rederiets årsberetning for 1981, avlevert en eller annen gang på sensommeren 1982, altså på tidspunktet rundt Harrys død, er situasjonen en helt annen:

Harry Irgens Larsen: 34 prosent Borgny Pettersen: 30 prosent Jon Chr. Brynildsen: 20 prosent Jens Siljedal: 10 prosent Arne Hansteen: 6 prosent Opsjonen Hva har skjedd? Hvem eier egentlig Irgens Larsen?

Spørsmålet ble avgjørende fordi det ble lagt på bordet en opsjonsavtale, som ga Harry Irgens Larsen rett til å erverve Borgny Pettersens aksjer til pari kurs, 300 000
kroner.

Brynildsens svar på kravet om avskjed var et nytt dokument, som hadde følgende tillegg til opsjonsavtalen, angivelig skrevet av Harry: "Hvis jeg ikke har gjort gjeldende ovenstående opsjon den 15.januar, 1983, skal den overføres til den største av de gjenstående aksjeierne som på det tidspunktet er ansatt i Irgens Larsen A / S (p.t. Jon Christian Brynildsen, i tilfelle dennes død, Jens Siljedal, i tilfelle dennes død Arne Hansteen) mot at angjeldende person betaler meg de førnevnte 300 000 kroner".

Var dokumentet ekte? Hadde Harry vært i ferd med å gi fra seg rederiet til sine ansatte? Dersom opsjonen var ekte, innebar den nye aksjestrukturen at Brynildsen (inkludert opsjonen) plutselig hadde mulighet til å kontrollere 50 prosent av rederiet alene. Og sammen med Siljedal og Hansteen tilsammen hele 66 prosent, mens boet etter Harry bare hadde 34 prosent.
Men hvordan og når kom Brynildsen fra fem til 20
prosent, og når fikk finansdirektør Arne Hansteen sine seks prosent?

Selv sier Brynildsen til Dagens Næringsliv i dag:
- Jeg kan faktisk ikke huske når jeg fikk disse aksjene. Det var vel noe som bygde seg opp etterhvert som jeg steg i gradene i rederiet.
Senere hevder Brynildsen at det eksisterer en avtale om aksjesalg datert 1. januar 1981, men vil ikke legge den frem for Dagens Næringsliv.

Aksjonær uten å vite Men svært mye tyder på at tildelingen av de nye aksjene til Brynildsen og Hansteen skjedde på et langt senere tidspunkt enn i 1981. Økonomidirektør Leirvaag forklarte, ifølge Rikk Irgens Larsens manuskript, at det i selskapets selvangivelse, innlevert i februar 1982, fortsatt var den "gamle" aksjestrukturen som gjaldt. Ikke før i august 1982, seks dager etter Harrys død, fikk Leirvaag beskjed av Arne Hansteen at aksjefordelingen fra februar var en misforståelse, som måtte korrigeres overfor myndighetene. Først da kom den "nye" aksjestrukturen på bordet.

Arne Hansteen, som forlot Irgens Larsen så tidlig som i 1983, bekrefter ganske oppsiktsvekkende overfor Dagens Næringsliv i dag, drøye ti år senere, at Leirvaags forklaring var riktig:
- Jeg ble kjent med at jeg var aksjonær i rederiet etter at donator avgikk ved døden.
- Altså etter at Harry Irgens Larsen var død?
- Ja.
- Hvem fortalte deg det?
- Jon Christian Brynildsen.

Familien gikk til sak og bestred både gyldigheten av Brynildsens nye opsjonsdokument og den "nye" aksjestrukturen. Men saken kom aldri for retten. På dette tidspunktet begynte nemlig Irgens Larsen Gruppens kreditorer å sette dagsorden; Først Kreditkassen og senere Låneinstituttet.

I realiteten var det full krig høsten 1982. På den ene siden familien anført av advokat Erling Hjort. På den andre siden trioen Brynildsen, Hansteen og Siljedal anført av advokat Nils Gregusson.

Det var konfrontasjonsmøter på kontoret til Wikborg & Rein, konfrontasjoner i rederikontorene på Fritdjof Nansens Plass og konfrontasjoner i Kreditkassens daværende hovedkontor på Stortorget med leder for bankens shippingavdeling, Magne Haga, som en slags "dommer" ved enden av konferansebordet.

Det var krig, men en krig som rederiets kreditorer, ute etter å redde sine egne utsatte lån, likte temmelig dårlig.
Strukturen i Irgens Larsen Gruppen var tilsynelatende enkel, men i realiteten temmelig innfløkt.

De to hovedselskapene Irgens Larsen A / S og Munkenes A / S (100 prosent eid av familien) kontrollerte i 1982 (direkte og via ulike kommandittselskaper) betydelige andeler i tre kjøleskip og to rigger.
Problemet var at Harry Irgens Larsen hele tiden hadde behandlet selskapene som en sekk. Irgens Larsen A / S betjente lån, opptatt av Munkenes, og omvendt.

Dessuten var det kryssgarantier begge veier. Endelig hadde skipsrederen opptatt lån til Munkenes med sidesikkerhet i barnas aksjetruster i Luxembourg.

Med andre ord en temmelig delikat vase.
Med bitter intern strid i rederiet, synkende verdier i skip og rigger, kombinert med akutte betalingsproblemer av renter og avdrag, var Irgens Larsen Gruppen i virkeligheten i bankenes hender.

Rikk selger ut barndomshjem, leiligheter og pantsetter "Neset" i Rauland. Munkenes' akutte betalingsproblemer løses gjennom en ordning med Kreditkassen. Familien har tro på seier.

Haakon Nygaard Inntil sjefen for Låneinstituttet og fadder for Garanti-instituttet for skip og borerigger (GI), Haakon Nygaard, kommer inn på banen.

Låneinstituttet hadde andreprioritetslån i Irgens Larsens tre kjølebåter på tilsammen 150 millioner kroner. På grunn av det elendige markedet var skipsverdiene falt til under minimumsverdi-klausulene i låneavtalen. Nygaard kunne sette foten ned. Nygaard var en mann som Brynildsen kjente meget godt.

Brynildsen hadde nemlig vært varamann til styret i GI
før han begynte i Irgens Larsen. Han og Nygaard var og er venner.
Resultatet var at familien Rikk Irgens Larsen fikk kniven på strupen av Nygaard den 19. juni 1983:
Hvis det ikke ble "fred" i rederiet, ville Nygaard trekke ut proppen og rederiet var bankerott.

I praksis betydde det at familien ble drevet ut av rederiet og presset til forlik. Ingen av tvistene ble noen sinne prøvd. Familien fikk utbetalt 800 000 dollar for sine egne og Borgny Pettersens aksjer i redreriet.
Da status ble gjort opp til slutt var dødsboet til Harry Irgens Larsen verdt null komma null.

Jon Christian Brynildsen og hans allierte satt igjen med kontrollen over et rederi som hadde management- inntekter fra 24 skip, men som på grunn av gjeldssituasjonen ble tvunget til å inngå avtale med kreditorene og gi fra seg sine aktiva.

Brynildsen måtte selv stille personlig garanti, med hus og hjem som pant. Men han satt i posisjon. Det skulle vise seg å bli en posisjon som ble meget verdifull.

Den hemmelige avtalen Bare en gang har Jon Christian Brynildsen stått foran en norsk domstol. Da tapte han og rederiet Irgens Larsen så det suste. I all hemmelighet hadde rederiet fått utbetalt 830 000 kroner, penger som skulle vært en del av arven etter Harry Irgens Larsen. Tilfeldighetene avslørte rederiet og Brynildsen.

Opptakten til det lille rettsdramaet 7. november 1988 starter egentlig allerede i 1980, da Harry Irgens Larsens private selskap Munkenes bestemmer seg for å selge den 60 mål store eiendommen Hamang-gården i Sandvika til Johs. Solberg.

Det er administrende direktør, senere eneeier av Irgens Larsen A / S, Jon Christian Brynildsen som slutter alle kontraktene på vegne av Munkenes.
I tillegg til salgskontakten lager Jon Christian Brynildsen også en konfidensiell sideavtale, fordi salgssummen var såpass lav som syv millioner kroner på grunn av pristakstreglene.

Den hemmelige avtalen forpliktet Johs. Solberg til å yte entreprenørarbeid og materialer for en halv million kroner til den eller de Irgens Larsen A / S utpeker.

Etter Harry Irgens Larsen død i 1982 og forliket mellom arvingene og Jon Christian Brynildsen i 1984, holdes fortsatt avtalen hemmelig.
Så i 1986 skjer det ingen kunne forutse. Entreprenør Johs. Solberg omkommer i en brann og dødsboet skal fordeles. Brynildsen som sitter på den ekslusive kunnskap om den konfidensielle avtalen fremmer da på vegne av rederiet krav om å få utbetalt 830 000
kroner (prisstigningen inkludert) kontant, noe Solbergs dødsbo går med på.

Via tilfeldigheter får familien Irgens Larsen i USA nyss om dette. De ser plutselig for seg at de er blitt snytt for noe av farsarven og saksøker Brynildsen.

Dommeren er ikke i tvil:

"Saksøkte har tapt saken fullstendig".

Jon Christian Brynildsen anker først dommen, gir opp og gir familien Irgens Larsen en sjekk på en million kroner.

- Hamang-saken tapte vi med glans på alle punkter.

Jeg forstår fortsatt ikke dommen, er Brynildsens kommentar.

Kunsten å komme imellom Jon Christian Brynildsen har vist en enestående evne til å opptre som en svært profitabel mellommann i ulike forretingstransaksjoner. Et illustrerende eksempel er da Irgens Larsen "solgte" en andel av riggen "Ross Isle" til Tharald Brøvig i november 1981.
Samme år hadde Irgens Larsen Gruppen tegnet seg for en 22,5 prosents andel i riggen, bestilt av A / S Rosshavet. Det var en investering med minimal risiko og store profittmuligheter, ved et eventuelt senere salg.
Sent i 1981 ble 90 prosent av Irgens Larsens riggandel "solgt" til Brøvig i Farsund. Rett etter årsskiftet kom andelen tilbake igjen.
- Det er riktig at det ga oss gunstige skattefordeler, sier Tharald Brøvig i dag.

Irgens Larsen hadde nemlig en tilbakekjøpsopsjon, som ville gi rederiet en gevinst på 4,5 millioner kroner etter "utlånet".

Problemet var at hele andelen aldri kom tilbake til rederiet.
Rederiets ledelse representert ved Jon Christian Brynildsen, Arne Hansteen og Jens Siljedal hadde nemlig i 1981 opprettet sine egne små private selskaper.

Da riggandelen kom tilbake igjen, kanaliserte de tre nesten halvparten, 45 prosent av andelen, til disse selskapene.

Jon Christian Brynildsen anførte at dette var en bonus Harry Irgens Larsens ville gi dem. Meget generøst, tatt i betraktning den økonomiske situasjonen i Irgens Larsen Gruppen.

Arvingene etter Harry Irgens Larsen fant den så generøs at den ikke sto til troende, og bestred transaksjonen.

Denne tvisten fant aldri sin vei til retten, på grunn av at familien ble tvunget til forlik i 1983. Samme år ble riggandelen solgt og de tre kunne innkassere pene gevinster.
 
__________________________________________________________

Harry Larsen, 74, Co-Founder Of a Major Shipping Company

Published: August 6, 1982

Harry Irgens Larsen, co-founder and retired chief executive officer of the Gotaas-Larsen Shipping Corporation, died Tuesday at White Plains Hospital after a brief illness that followed a stroke on July 15. Mr. Larsen, who was 74 years old, lived in Armonk, N.Y., and also had homes in London and Rauland, Norway.

Mr. Larsen founded Gotaas-Larsen, a major international shipping company, with Trygve Gotaas in 1946 and sold it to IU International in 1963. Mr. Larsen continued as the concern's chief executive officer and served as the parent company's vice chairman until retiring in 1977.

Gotaas-Larsen was re-established as an independent company in 1979.

In recent years Mr. Larsen had concentrated his business activities on his private company, Irgens Larsen A/S, operator of refrigerator ships and a North Sea oil drilling rig.

He is survived by his wife, the former Patricia Constance Pike of Manhattan; a daughter, Siri Mortimer of Manhattan; four sons, Per Trygve of Stowe, Vt., and Rikk, Harry Peik and Leif, all of Boston; a brother, Brage, of Trondheim, Norway, and 11 grandchildren.

 

________________________________________________________

 

Paid Notice: Deaths
LARSEN, PATRICIA PIKE

 
Published: May 30, 2000

LARSEN-Patricia Pike, 79, of Cambridge, MA on May 29, 2000. The widow of H. Irgens Larsen and the sister of the late Nancy Pike Talbert, she is survived by five children, Siri Mortimer and Rikk, Peik, Per and Leif Larsen, her sister Daphne Pike Gratiot, sixteen grandchildren and two great-grandchildren. She devoted her life to gardening and the arts. Her forthcoming book, ''Letters from Lost Thyme,'' has been published by Books & Co. She was a Fogg Fellow and a member of the International Council of the Museum of Modern Art. In lieu of flowers, contributions in her memory can be made to Planned Parenthood, 1055 Commonwealth Ave., Boston, MA 02215. A memorial service will be held on October 8th in Cambridge, MA.

 

Enter supporting content here

Free counter and web stats