Kodenavn Haavmåke

Til det kjedsommelige har justisminister Odd Einar Dørum understreket den viktige rollen Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er tildelt etter at terrorangrepene 11. september skapte en helt ny situasjon for verdens etterretningsorganisasjoner. Omorganisering og skjerpet fokus har preget livet i Politihusets øverste etasjer de siste årene, ofte med intern murring som resultat. Nå vil ikke Per Sefland mer, og hans avgang skaper problemer for en justisminister som har fått rykte på seg for å være altfor opptatt av å detaljstyre overvåkingstjenesten.

Vrakede søkere

To ganger er stillingen utlyst. Den første gangen kom det ingen seriøse søkere, nå har de to avgåtte politimestrene Rolf B. Wegner og Per Kleverud søkt. Begge ble vraket som politimestre under den store omorganiseringen av politidistriktene for to år siden, og er nå fristilt. Det er med andre ord åpenbart at det ikke er blant disse to vi skal lete etter Odd Einar Dørums førstevalg som ny overvåkingssjef.

Det er en straff for det meste, og en av grunnene til den magre søkerlisten er nok at ved to tidligere anledninger har Regjeringen hentet inn overvåkingssjefer som ikke har stått på den offisielle søkerlisten. Hverken Svein Urdal eller Hans Olav Østgaard søkte stillingen, men ble overvåkingssjefer etter et spill som landets mektigste politibyråkrat, Ingelin Killengreen, regisserte. Det er en skjebnens ironi at begge måtte gå av etter kort tid i jobben, Urdal som følge av Mossadsaken, Østgaard som et resultat av Furre-skandalen. Likevel står det fast at den underlige praksisen med å velge overvåkingssjef utenom søkerlisten har ført til at mange aktuelle kandidater ikke lenger tar den offisielle listen seriøst.

Mareritt

Men dette er ikke hele forklaringen på dagens krise. I over ti år har overvåkingspolitiet opplevd et mareritt av skandaler og granskninger. Etter den kalde krigens slutt har et kritisk og åpent samfunn sett på overvåkerne med mistenksomme øyne, og innenfor tjenesten mener mange at de ikke har fått kreditt for det viktige arbeidet som gjøres. Hele virksomheten er stigmatisert, og det gjør det ikke spesielt fristende å være dens leder.

Stillingen har forandret karakter de siste ti årene. Nå må det tåles innsyn og krav om åpenhet. Et nødvendig taktskifte, vil mange mene, men det er slett ikke sikkert dette har gjort stillingen mer fristende. Lund-kommisjonen tappet overvåkingstjenesten for mye energi, og alt det negative søkelys avsløringene førte med seg, har satt dype spor etter seg. Til tross for navneskifte og omorganiseringer har det ikke lykkes å riste av seg det mismotet dette skapte. Relativt ferske overvåkingssaker knyttet til navn som Lamark, Viksveen og mullah Krekar har heller ikke vært vinnersaker for PST, selv om de i utgangspunktet burde blitt det.

Detaljstyring

Fortsatt virker stillingen spennende sett utenfra, men de som vet hva den innebærer opplever ikke lenger det å være overvåkingssjef så glansfylt som det en gang var.

Dette forsterkes ved at Odd Einar Dørum ikke har maktet å gi overvåkingssjefen den trygghet som er nødvendig. Det er en hårfin balanse å holde nødvendig politisk kontroll uten å detaljstyre. Den balansen har justisministeren problemer med. De færreste vil mene at det å lytte til signaler fra sine underordnede er Dørums sterkeste side.

Det er avgjørende tider for de hemmelige tjenestene. Kampen mot internasjonal terrorisme har medført en intensitet som knapt var der før. Samarbeid mellom landegrensene er blitt enda mer nødvendig enn tidligere, samtidig som det er utrolig viktig at etterretningskampen mot terror ikke fører til brudd på enkeltmenneskers rettssikkerhet. Det er nå det kan gjøres feil som om tyve år vil resultere i en ny "Lund-kommisjon", men samtidig er det akkurat nå det kan gjøre et overvåkingsarbeid som kan spare menneskeliv.

Nettopp denne situasjonen gjør det så problematisk at Odd Einar Dørum ikke har Per Seflands etterfølger klar. Det er gjort for dårlig arbeid, og det er for lengst begynt å haste for justisministeren. Og hastverk er neppe det beste utgangspunktet for et godt resultat.

Spekulasjoner

Mens Dørum leter, spekuleres det friskt over hvilke løsninger det er mulig å få til: Ellen Holager Andenæs vil alle ha, men hun har sagt nei tidligere og kommer nok til å gjøre det igjen. En profilert statsadvokat som Jørn Maurud nevnes på juristenes ryktebørs. Det samme gjør markante politimestre som Truls Fyhn, Per Marum, Olav Sønderland og Stein Ullrich, samt Politidirektoratets Odd Malme. En dristigere spekulasjon er at Dørum overtaler sin egen statssekretær, Jørn Holme, til å ta jobben.

Under forutsetning av at justisministeren har frihet til å velge hvem han vil, vil valget av ny overvåkingssjef gi signaler om hvilken tjeneste Odd Einar Dørum ønsker seg. Han kan også velge en som ikke tilhører juristenes egne rekker. Willy Østreng er et navn som nevnes i denne sammenheng. I Norge er det ikke tradisjon for slikt, men i andre land er det slett ikke uvanlig å velge overvåkingssjefer uten politifaglig bakgrunn.

Uansett hvem han velger, må Dørum skynde seg. Det er oppstått en krise justisministeren selv er ansvarlig for. Nå må han hindre at det i tillegg utvikler seg til en skandale.

Til topps i hysjen

Lamarks føringsoffiser blir ny spionsjef i POT

Stasi-spionen «Lanze» var norsk journalist

VG Nett følger

Det nye kommunestyret

Folket må informeres

Det er påfallende, egentlig oppsiktvekkende, hvor stillferdig lovteksten i Grunnloven kan endres i dag.Truls Hallingstad, Tranby
(Nationen 08.01.2008 kl. 11:48) Les saken >>

Overvåking i krise

Brannfarlige utesteder

Dette betaler politikerne til felleskassa