Make your own free website on Tripod.com

Ytringsfriheten, TV 2, A-Pressen, LO, AP, Fritt Ord og Jens Chr. Hauges bolsjevikisk nettverk

Sjefen som kom inn fra kulden
Home | ECHR | Konsesjonen | Eierskapstilsynet | Herman Berge v. Amelia Riis | Herman Berge v. Rønnov | FinanceCredit | Ytringsfriheten | - Jeg ble lurt av TV 2 | TV2 - Norge i dag

DAGBLADET: POT-sjef Per Sefland (53) og hans agenter er igjen sluppet inn i varmen.

namebase_sefland.gif
namebase_lamark.gif

Dato: 29. september 2001
Tittel: Sjefen som kom inn fra kulden
Ingress: POT-sjef Per Sefland (53) og hans agenter er igjen sluppet inn
i varmen. Takket være terrorangrepet i USA.
Byline: Hallgeir Opedal
Brødtekst: - ER DET NOE du ikke vil eller kan snakke om?
Overvåkingssjef Per Ottar Sefland sitter imøtekommende og
tankefull på sitt ettermiddagsvarme kontor i 9. etasje i
Politihuset på Grønland. Han har kastet jakka. Ute i
korridoren kan vi høre de hemmelige agentene prate sammen. Er
det noe nytt fra USA? Noen spor til Norge? Eller skal de hjem
til middag? Klokka er snart fire.
- Jeg snakker aldri om konkrete saker under etterforskning.
Det kan du spare deg, begynner Sefland. - Og jeg skjønner at
det er stor interesse for de store begivenhetene i USA.
- Det er derfor vi sitter her?
- Ja, men det kan jeg ikke si så mye om. Du vet, enhver
ubetenksom bemerkning har en voldsom sprengkraft. Her må det
være et meget høyt presisjonsnivå .
- Men ellers kan vi snakke om det meste?
- Det spørs hvilke forventninger du har. Vi har ikke stort å
by på; Mozell eller Farris?
PRESTESØNNEN FRA SETESDALEN ble sjef for Politiets
Overvåkingstjeneste i 1997. At Sefland tok på seg denne
jobben, er nok et eksempel på at menneskers forfengelighet kan
overstyre fornuften. Da søknadsfristen løp ut, var det kommet
inn fem søknader. Fire av dem var tullesøknader.
- Har du reflektert over at i hele kongeriket var det bare du
og fire tullinger som ville ha jobben?
- Jo da. Da jeg ble forespurt, ringte jeg tidligere
overvåkingssjef Svein Urdal og han ga et av de klareste råd
han har gitt i sin karriere. Han sa: «Dette må du ikke finne
på!»
Ikke så rart han rådet til nettopp det. De siste åra er POT
blitt verbalt skamslått av kritikere, med politikerne som de
mest hardtslående. Definisjonen på overvåkingspoliti er jo «en
tjeneste som skal forebygge og motvirke forbrytelser som kan
medføre fare for rikets sikkerhet». Hvem som utgjør en fare
for rikets sikkerhet, har det opp gjennom åra vært mange
meninger om. I mange år var det for eksempel alle som ikke
stemte Arbeiderpartiet.
De siste ti åra har POT vært storprodusent av tabloide
førstesider. Av de virkelig store kan nevnes Mossad-saken,
dobbeltagent Lamark-saken og i det siste Viksveen-saken. Både
på grunn av og på tross av disse sakene er et utall utvalg
satt ned for å granske POTs virksomhet. Terrorutvalget,
Metodeutvalget, gjesp, Sårbarhetsutvalget, Danielsen-utvalget
og ikke minst Lund-kommisjonen, med den påfølgende
Furre-saken. Det var etter den oppvasken riksadvokat Tor-Aksel
Busch uttalte de berømmelige ordene om at «tjenesten ligger
med brukket rygg».
- I tida etter at riksadvokaten lanserte det uttrykket, følte
nok mange her i huset at det ble tungt og vanskelig, sier
Sefland. - Det var mye motbør fra politikerne. Beskyldninger
om at de ikke var oppdatert på fiendebildet og så videre.
- Det med fiendebildet stemte vel?
- Det stemte delvis. POTs bilde av den sovjetiske og østtyske
aktiviteten kan ha hengt igjen altfor lenge.
- Så de siste fire åra har POT-ansatte famlet desillusjonerte
rundt i gangene her oppe i påvente av at noe skulle skje?
- Kanskje noen. Det var et lyspunkt da Stortinget behandlet
den nye lovgivningen i vår. Da kom det fram at vi skal ha en
slik tjeneste. Den har nå fått sin lovregulering og et nytt
navn. Og en tidsriktig logo.
- Og det nye navnet er?
- Politiets Sikkerhetstjeneste.
- Da blir jo forkortelsen «PST»?
- Det kan den bli, sier Sefland. Han er alvorlig. Finn Graff
legger ned tegneblokka.
- Skal det virkelig hete «pst.»? spør han vantro.
- Det kan bli hetende det, gjentar Sefland.
- Fint for meg, sier Graff.
- Det kan bli mye morsomt ut av det, sier jeg. Sefland smiler.
- Vi er klar over det. Stortinget har nå en gang bestemt at
det skal hete Politiets Sikkerhetstjeneste, og skal vi ha en
forkortelse, er det ikke så mange alternativer. Men vi har
noen.
- DA DU BEGYNTE her i 1997 og ble fortalt om hva de ulike
avdelingene jobbet med: Fikk du noen sånne «jøss, driver de
med det»?
- Å ja. Jeg ble overrasket over omfanget av
etterretningsvirksomhet. Etter Berlinmurens fall i 1990 har
populærforestillingen vært at vi bor i et fredelig hjørne av
verden, hvor en institusjon som POT ikke har noen funksjon.
Det er helt feil. Vårt store dilemma er at vi ikke kan
fortelle alt vi vet.
- Andre ting som overrasket deg?
- Det andre som slo meg var følgende: Med det sterke
utenrikspolitiske engasjementet norske regjeringer har hatt de
siste ti åra, er vi involvert i mange konfliktområder. Det kan
få betydning i sikkerhetsmessige spørsmål her hjemme.
- Du tenker på vårt engasjement i Midtøsten?
- Det er ett eksempel. Norge er aktør i internasjonale
konflikter som kan utløse tiltak.
Slik uttrykker altså en overvåkingssjef seg.
«Betydning i sikkerhetsmessige spørsmål her hjemme» og «utløse
tiltak». Det han snakker om er frykten for politisk motivert
vold i Norge. Det vi gjerne kaller terror.
- Hvor var du da det smalt i World Trade Center?
- Ja, da var jeg på vei hjem fra jobben, sier Sefland.
- Du gikk i Bygdøy allé?
- Ja, nå vet ikke du hvor jeg bor.
Men det vet jeg. Jeg sier adressen.
- Ok. Det er så.
- Tredje etasje.
- Jeg vil sette pris på dersom du ikke skriver det.
- Det står i folkeregisteret.
- Står det der? Uansett: Jeg var på vei hjem da mobiltelefonen
ringte. Nei, det var jeg som ringte. Nei, nå husker jeg det.
Jeg hadde vært hos legen og kom hjem. Jeg slo på TV-en som
tilfeldigvis sto på BBC. Så ringte jeg vakta og ble orientert.
Sånn var det. Den 11. september. Og da dro jeg på jobb.
- Hva tenkte du da?
- Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte. Det gjorde et enormt
inntrykk. Jeg tenkte vel at «nå er det viktig å etablere et
system som kan takle dette».
- Hvilken rolle spiller POT i den saken nå?
- Ja, altså. Jeg kan ikke kommentere noe som går på World
Trade Center. Men la meg si det slik at internasjonalt
samarbeid når det gjelder sikkerhetstjenester er noe som har
pågått i mange tiår.
- På POTs hjemmesider har dere til og med linker til CIA?
- Har vi det? Akkurat.
- Men hvis man er helt kynisk: Terrorhandlingen i New York er
bra for POT?
- Jeg skjønner hva du mener og du har rett i den forstand at
vi aldri har hatt en slik etterspørsel etter våre tjenester
som i disse dager. Både fra næringsliv, journalister og
myndigheter.
- Dere er til og med tatt inn i varmen i regjeringskvartalet?
- Ja, det er ikke min terminologi, men jeg skjønner hva du
mener. Det er som sagt en veldig etterspørsel etter analyser
av terrorpotensialet. Muligheten for at det kan oppstå noe
her. Og det er en fortløpende vurdering.
- Hvordan ser vårt nye fiendebilde ut?
- Verden er forandret. Trass i alle mulige sikkerhetsordninger
har vi nå fått demonstrert at det er fullt ut mulig å
gjennomføre spektakulære terroraksjoner med massevold og
massedrap. Trusselen ligger nå i uberegnelige og ikke-statlige
aktører på den fanatiske siden.
- Og mot dem har vi ingenting til å forsvare oss?
- Det skal jeg ikke si. Det er femti år siden krigen og slike
spørsmål har ikke vært med i vår samfunnsplanlegging. Mitt
poeng er at terroraksjonen i New York aktualiserer disse
spørsmålene.
VERBALT ER PER OTTAR SEFLAND som alle andre politisjefer,
høytidelig og omstendelig. Han snakker omtrent som en
sikkerhetsinstruks, men med impulsive bisetninger skutt inn
her og der. I tillegg har han en underlig blandingsdialekt med
undertrykte skarrende r-er. Som en kilde sier: «Han snakker
rart og ikke spesielt godt.»
Et illustrerende eksempel på dette er når han skal forklare
hvorfor han valgte å slutte som politimester i Kristiansund
for å bli sjef i POT.
- Det var slett ikke et uttrykk for at jeg mistrivdes. Men jeg
var ganske oppsatt på det at, ja, da hadde jeg vært
politimester i ganske mange år, fra relativt ung alder, og jeg
har nok vært litt opptatt av det at faren for å stivne, den er
absolutt til stede. Og hvis du først ser den faren, så må du
være veldig våken på å ta noen bevisste skritt for å komme deg
ut av den situasjonen. Og jeg så dette da, som en god
anledning, til å, så var det rent private forhold med, barna
var kommet i en alder som tålte at vi kunne flytte som en
familie og så videre.
Skjønner? Tenksom. Og omstendelig. Ikke å undres over at han
tenker, mens han snakker, fordi ...
- ... jeg tror jeg sitter i den eneste stilling i landet der
det er lovbestemt at vedkommende kan sies opp på dagen. Derfor
må en overvåkingssjef være særdeles påpasselig med å uttrykke
seg, i den forstand at det kan bringe ham selv og andre opp i
store problemer.
- Sier du noe dumt nå, mister du jobben på mandag?
- Ja, he-he. Nå har ikke det voldt meg noen problemer. Så
langt. Men jeg tror nok, begynner overvåkingssjefen. Så
«fader» han ut. Etter fem sekunder sier han:
- Men jeg tror nok ...
Og så etter noen sekunder til.
- Men jeg tror nok at dersom man ikke har tenkt gjennom dette
på forhånd, vil den mekanismen oppfattes som en belastning,
sier Sefland. Hva han nå måtte mene med det.
I DE FIRE ÅRA SEFLAND har vært sjef, har han bedrevet en
omfattende omorganisering. Han berømmes for sin lojalitet,
profesjonalitet og grundighet.
- Er du en flink overvåkingssjef?
- Det-vil-jeg-ikke-uttale-meg-om, MEN, sier Sefland som et
eneste langt ord og tar en kunstpause.
- Hvis det var maktpåliggende å foreta en omstilling av
overvåkingstjenesten, så tror jeg det. Utover det, kan jeg
ikke si noe. Det er en utfordrende jobb, spennende og, ja, jeg
tror jeg stopper der.
- Det sies at du er en skeptisk sjef og har problemer med å
delegere ansvar?
- Det tror jeg er riktig. Denne tjenesten forvalter forhold
som berører forholdet til andre nasjoner. Det vi gjør, eller
ikke gjør, kan få politiske konsekvenser. Da må det
kvalitetssikres, og jeg føler meg ikke vel dersom jeg ikke
føler at jeg har full kontroll.
- Det sies videre at du «kan være distré»?
- Ja, det er helt riktig. Andre ville kanskje heller si at jeg
er tankefull.
- «Nærmest vimsete», sies det?
- Mulig noen oppfatter meg sånn. Det er godt mulig. Jeg godtar
det, sier Sefland, reiser seg fra stolen går bort til vinduet.
Fra baklomma stikker det opp en sølvfarget plastkam.
- Jeg må ta opp de her, sier han og sveiver opp persiennene.
Litt seinere.
- Det er ubehagelige sider med en slik jobb. Det å ikke kunne
si det du vet. Å måtte være taus. Dette er ikke en jobb der du
bidrar til familiens underholdning.
- Du drar ikke hjem til din Solvor og forteller: Gjett hva jeg
gjorde på jobben i dag?
- Nei, nei. Og nettopp derfor synes jeg det er greit at slike
stillinger er på åremål. Jeg vil ikke at det skal vare 20 - 30
år av mitt liv.
- Er det en ensom jobb?
- Det er en veldig ensom jobb. I sosiale sammenhenger er det
jo vanlig å spørre om hva man driver med.
- Da svarer du: «Ingen kommentar»?
- Nei, nei. Jeg betrakter meg selv som et sosialt menneske, og
forsøker å pense samtalen inn på andre ting.
NOK POT, nå til privatmannen Sefland. Per Ottar er yngst av
fem søsken. Faren var prest. De første tolv åra bodde han på
Evje i Setesdal, siden flyttet familien til Larvik.
- Der var det om å gjøre ikke å skarre. Og dermed la jeg meg
til denne underlige og avslepne dialekten.
Da Per Sefland var 17 år, døde faren.
- Det var hjertet. Plutselig var han borte. Det ble en veldig
traumatisk opplevelse som preget meg i mange år etterpå. Det
var vanskelig, det er jeg ikke redd for å si.
Han vurderte å bli prest som sin far.
- Men etter Garden begynte jeg på jus, som min eldste bror,
sier han. En annen bror fulgte derimot samme kall som faren.
- Ingolf, ja. Vi var veldig nære fordi vi begge hadde
interesse for jakt og fiske. Jeg var politimester i
Kristiansund, han var prest på Stranda. Plutselig en dag var
han borte. Hjertet, det også. Det var en sterk følelse. Han
ble bare 41. Sånn er det, sier Sefland. Han blir tankefull.
- Man skal ikke ta for mye for gitt, legger han til.
- Man skal være glad man ikke vet noe om framtida, utdyper
han.
- På alle måter?
- På alle måter.
- En av dine brødre sa at du var uredd?
- Ja, det kan jeg nok være.
- Og et utslag av dette var at du kunne sette deg til å spille
piano med folk til stede.
- Hø-hø. Ja, ja. Det kan være det. Jo da, jeg spiller til
husbruk.
DA STILLINGEN SOM fylkesmann i Møre og Romsdal ble lyst ledig,
søkte Sefland på jobben. Og det selv om han hadde to år igjen
av sitt åremål som POT-sjef.
- Ville du bort fra POT?
- Nei. Jeg ville hjem, sier han og smiler. - Og det vil jeg
fremdeles.
Hjem er øya Frei sør for Kristiansund. I 1988 kjøpte Sefland,
kona og de to døtrene en eiendom ved sjøen med naust og det
hele. Et funkishus fra 1936, av alle ting.
- Det er der jeg trives. Med fysisk arbeid. Og jakt og fiske.
Det er det som er mine hovedinteresser.
- Langt unna agentlivet her i hovedstaden?
- «Agentlivet»?
- Fortell litt om de hemmelige agentene?
- «Hemmelige agenter»? Dette er så myteomspunnet. Det er
liksom ikke agentverdenen dette.
- Fortell litt om spaning og telefonovervåking?
- Det er ingen hemmelighet at narkotikapolitiet bedriver
spaningsvirksomhet. Og det gjør også POT. Men
telefonovervåking driver vi ikke med.
- Jo, det gjør dere.
- Telefonkontroll etter rettens beslutning, derimot, er en
arbeidsmetode overvåkingspolitiet etter bestemte lovgrunnlag
har anledning til. Men mytene om at dette foregår ukontrollert
og i stor stil, stemmer ikke. Langt tilbake i tid kan det ha
skjedd uregelmessigheter. Men i dag er dette marginalt og
velregulert. Totalt misforstått.
- Få se tjenestevåpenet ditt, da?
- Jeg har ikke noe tjenestevåpen.
- Kom igjen?
- Nei, jeg er ikke oppsatt med det. Heldigvis trenger jeg det
heller ikke.
- Tror du at jeg hadde egnet meg som agent?
- Du, det vet jeg ikke. Jeg kan så lite om agenter. Du er
velkommen til å søke en stilling her, men jeg vil gjerne si at
denne tjenesten ikke egner seg for folk som trekkes hit fordi
det er så spennende og spektakulært. Er dere ferdige nå?
- Ja, vi finner veien ut selv, vi. Ikke sant, Graff?
- Jo'a.
- Jeg tror jeg følger dere, jeg.
hallgeir.opedal@dagbladet.no
Bildetekst: Tegning: Finn Graff
Lillebror: Per Ottar Sefland er yngst av fem søsken. Her
sammen med storebror Svein på trappa til prestegården på Evje
i Setesdal. Foto: Privat
Hobby: Hovedinteressen er jakt og fiske. Som her: nattfiske
med flue. Foto: Privat
I studio: Tidligere justisminister Aud Inger Aure og Per
Sefland forlater NRK etter debattprogram i forbindelse med
utvisningen av russiske diplomater. Foto: Scanpix
Pressekonferanse: Sefland og politimester Anstein Gjengedal
holder pressekonferanse i regjeringsbygget angående nazisme og
rasisme, i etterkant av drapet på Benjamin Hermansen på
Holmlia. Foto: Scanpix
Politimester: Sefland flankert av justisminister Grete Faremo
og sorenskriver Jan E. Lied mens han var politimester på
Nordmøre. Foto: Scanpix
På kontoret: Han ble POT-sjef i 1997. - Tidligere
overvåkingssjef Svein Urdal ga meg et av de klareste rådene
han har gitt i sin karriere. Han sa: «Dette må du ikke finne
på!» Foto: Scanpix
__________________________________________________________

Dato: 24. januar 2000
Tittel: Spionjegerne fikk panikk
Ingress: Politiets overvåkingstjeneste (POT) er sikre på at de har
avslørt en spion: Journalist Stein Viksveen. Ledelsen i den
hemmelige tjenesten er sikre, men spionjegerne som ikke deltar
aktivt i jakten på norske Stasi-spioner, frykter at de
hemmelige anklagene mot Viksveen ender i ny dundrende fiasko
for POT.
Byline: Av GUNNAR HULTGREEN
Brødtekst: I går fikk Dagbladet følgende kommentar fra en som kjenner
Viksveen-saken fra innsiden:
- Vi har en god sak!
Et utsagn det er helt umulig å vurdere for andre enn de få i
overvåkingspolitiet som kjenner saken, og førstestatsadvokat
Lasse Qvigstad.
Dagbladet får bekreftet at POT var klar over at Stein
Viksveen-saken ville bli kjent. Likevel ble det nærmest
paniske tilstander i åttende og niende etasje på politihuset i
Oslo fredag.
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kom i all hast og forfattet
en pressemelding der det eneste som sto, var at journalist
Stein Viksveen var siktet for spionasje.
For utenforstående er det påfallende at overvåkingspolitiet
ikke hadde en klar strategi for hva de ville gjøre når saken
ble kjent.
Overfor Dagbladet blir aktiviteten hos spionjegerne i
politihuset beskrevet som «nærmest panisk».
Tapersaker
For faktum er at Politiets overvåkingstjeneste gjennom det
siste tiåret har gått på den ene minen etter den andre. Alt
POT har rørt - i hvert fall av de sakene som har blitt kjent
for allmennheten - er blitt tapersaker for spionjegerne.
90-tallet begynte med Mossad-saken. Samtidig med at Irak
invaderte Kuwait, søkte PLO-flyktninger asyl i Norge. De
skulle avhøres av POT, spesielt interessante var PLO-agentene
fordi organisasjonen hadde tatt parti for Saddam Hussein.
Overvåkingspolitiet hadde verken språkkunnskaper eller faglige
kunnskaper til å foreta avhørene.
Mossad-agenter kom i 1991 til Norge for å bistå i avhørene.
Bruken av Mossad til å avhøre PLO-agenter viste en fullstendig
mangel på politisk teft.
Like alvorlig var det at POT ikke hadde mulighet til å
kontrollere Mossad.
Lund-kommisjonen
I mai 1996 la Lund-kommisjonen fram sin rapport om de
hemmelige tjenestene i Norge. POT ble kraftig kritisert, en
rekke forhold ble påpekt. Mens Forsvarets E-tjeneste slapp
krasse kommentarer, ble POT irettesatt på en rekke punkter.
Blant annet ble de mange årene med samrøre mellom
Arbeiderpartiet og Politiets overvåkingstjeneste kraftig
kritisert.
POT kom særdeles skadeskutt ut etter Lund-kommisjonens arbeid.
Berge Furre
Og kunne det først bli verre, så ble det det da det ble kjent
at POT hadde iverksatt full etterforskning av Berge Furre,
mens han var medlem av Lund-kommisjonen.
POT mente at Furre hadde hatt et forhold til østtyske Stasi.
Da Berge Furre-saken ble kjent, førte det til massiv kritikk
fra det politiske Norge. Igjen sto POT som tapere.
Ap-politikere
Per Karlsen-saken fra 1989 og begynnelsen på nittitallet var
heller ingen vinnersak for POT. Den fagligpolitiske sekretæren
i Oslo Arbeiderparti hadde i en årrekke levert håndskrevne
notater om ledende Ap-politikere til den hemmelig tjenesten.
Karlsen mente at høyt betrodde partikamerater var potensielle
femtekolonnister.
Da kontrollutvalget gjorde saken kjent, satt POT igjen med
skammen.
Jørgen Kosmo
Tidlig på nittitallet gikk det rykter i kriminelle miljøer,
som POT tok alvorlig og trodde på, om at Ap-høvdingen og
daværende leder av Stortingets justiskomité, Jørgen Kosmo fra
Horten, var involvert i Ole Christian Bachs pengepyramide.
Uten dokumentasjon orienterte daværende overvåkingssjef Svein
Urdal statsminister Gro Harlem Brundtland om ryktene. Hun
planla omfattende endringer i regjeringen.
Kosmo ble ikke justisminister.
Det Urdal glemte å fortelle Gro Harlem Brundtland var at POT
ikke hadde fnugg av bevis mot Kosmo.
Urdal fortalte heller ikke at forholdet mellom ham selv og
Kosmo fra tidligere av var langt fra hjertelig.
Nok et politisk selvmål fra den hemmelige tjenesten.
I april 1997 ble fire nynazister siktet. De var anklaget for å
true rikets sikkerhet. Saken fikk enorm oppmerksomhet.
Et år seinere ble den alvorlige siktelsen mot nynazistene
henlagt.
Svein Lamark
De forskjellige skandalene og fiaskoene førte til at
overvåkingssjefer kom og gikk. Men da alle trodde at tabbenes
tid var over, ble politimester Per Sefland hentet inn fra
Nordmøre som nye POT-sjef.
Noe av det første Sefland klarte, var å skyte seg selv og
tjenesten i foten.
POT hadde en virkelig vinnersak i dobbeltagent Svein Lamark,
som lurte KGB opp i stry. Sefland klarte i et TV-intervju å
anklage Lamark, i stedet for å være raus og rose mannen som
hadde gjort en innsats for Norge.
Nå skal det i sannhetens navn nevnes at Lamark nok tok av og
på eget initiativ vil rulle opp all KGB-virksomhet i Europa.
Men poenget er at POT, ved nåværende overvåkingssjef Per
Sefland, klarte å snu en vinnersak til en tapersak.
Frykter Viksveen
Bare noen få i POT vet hva Stein Viksveen egentlig er anklaget
for å ha gjort.
Overvåkingssjef Per Sefland, nestkommanderende Stein Vale,
politiinspektør Leif Seljesæther som leder seksjon D i POT og
er overvåkingspolitiets Tysklands- og STASI-ekspert,
politiinspektør Tor Hallingstad som leder seksjon C
(avdelingen for kontraspionasje), er sammen med
førstestatsadvokat Lasse Qvigstad - og formodentlig også
riksadvokat Tor-Aksel Busch - de eneste som kjenner hele
Viksveen-saken.
De andre - etterforskerne på seksjon C og resten av ledelsen i
POT - skal visstnok være orientert etter prinsippet «vet hva
de er nødt til å vite, og ikke mer».
Selv om de som kjenner bakgrunnen for siktelsen mot journalist
Stein Viksveen, er sikre på at de har en god sak, sies det
klart overfor Dagbladet at andre i POT-systemet er usikre - og
at de framfor alt frykter en ny fiasko.
Bildetekst: Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad
Overvåkingssjef Per Sefland
Riksadvokat Tor-Aksel Busch
Tidl. overvåkingssjef Svein Urdal

 

Arafat-rådgiver ny PST-sjef

66 år gamle Arnstein Øverkil er konstituert som overvåkingssjef i Norge. Før det skjedde 15. august, var han rådgiver for Yassir Arafat. Fredag snakker han om Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i DagsnyttAtten på NRK P2.

At Yasir Arafat var en terrorist, mente svært mange på Stortinget midt på 1980-tallet da Arnstein Øverkil ble politimester i Asker og Bærum. Nå sitter han med byggeplanene til det som før het POT og nå heter PST på skrivebordet.

Politiets sikkerhetstjeneste fortjener en ny leder som i alder er rundt 50 år! smiler trønderen fra Hegra.

- Det er imidlertid ikke noe handicap å ha noen år på baken i jobben som overvåkingsjef, svarer Øverkil når NRK minner om at intet er så varig som det midlertidige.

Overvåkingssjefene Asbjørn Bryn, Svein Urdal og Hans-Olav Østgaard måtte gå av etter politiske skivebommer i Overvåkingspolitiet.

- Nå ligger POT der med brukket rygg! sa Riksadvokat Tor-Axel Busch til denne signatur i NRK på 1990-tallet.

Da hadde Østgaards folk gått utenom ham til Stasi-arkivene i Berge Furre-saken.

Utsatt jobb

På spørsmål om overvåkingssjefen sitter på en uriaspost, svarer Øverkil:

- At dette er en post der morgendagen kan være en avskjed, tror jeg nok. Og det har vi en viss erfaring for!

Terrorisme er tidens stikkord overalt i sikkerhetstjenestenes skyggeverden:

- Jeg tror at hvis dèt er det eneste på dagsorden, så blir det en feil! sier Øverkil, med lange år i Midtøsten bak seg.

I kampen mot terror ser han et mulig lovvakuum i Norge med behov for politisk støtte for den som sitter på den forblåste topp i politiets sikkerhetstjeneste.

Fredag er Arnstein Øverkil gjest på direkten i Dagsnytt 18 på NRK P2.

http://go.nrk.no/go/e/unknown/http://www.nrk.no/nyheter/1.510585

namebase_urdal.gif

Kodenavn Haavmåke

kodenavn_haavmake_front1.jpg

Enter supporting content here

Free counter and web stats