Ytringsfriheten, TV 2, A-Pressen, LO, AP, Fritt Ord og Jens Chr. Hauges bolsjevikisk nettverk

Sjefen som kom inn fra kulden

| | | | | | | | |

DAGBLADET: POT-sjef Per Sefland (53) og hans agenter er igjen sluppet inn i varmen.

Dato:	29. september 2001
Tittel:	Sjefen som kom inn fra kulden
Ingress:	POT-sjef Per Sefland (53) og hans agenter er igjen sluppet inn i varmen. Takket være terrorangrepet i USA.
Byline:	Hallgeir Opedal
Brødtekst:	- ER DET NOE du ikke vil eller kan snakke om? Overvåkingssjef Per Ottar Sefland sitter imøtekommende og tankefull på sitt ettermiddagsvarme kontor i 9. etasje i Politihuset på Grønland. Han har kastet jakka. Ute i korridoren kan vi høre de hemmelige agentene prate sammen. Er det noe nytt fra USA? Noen spor til Norge? Eller skal de hjem til middag? Klokka er snart fire. - Jeg snakker aldri om konkrete saker under etterforskning. Det kan du spare deg, begynner Sefland. - Og jeg skjønner at det er stor interesse for de store begivenhetene i USA. - Det er derfor vi sitter her? - Ja, men det kan jeg ikke si så mye om. Du vet, enhver ubetenksom bemerkning har en voldsom sprengkraft. Her må det være et meget høyt presisjonsnivå . - Men ellers kan vi snakke om det meste? - Det spørs hvilke forventninger du har. Vi har ikke stort å by på; Mozell eller Farris? PRESTESØNNEN FRA SETESDALEN ble sjef for Politiets Overvåkingstjeneste i 1997. At Sefland tok på seg denne jobben, er nok et eksempel på at menneskers forfengelighet kan overstyre fornuften. Da søknadsfristen løp ut, var det kommet inn fem søknader. Fire av dem var tullesøknader. - Har du reflektert over at i hele kongeriket var det bare du og fire tullinger som ville ha jobben? - Jo da. Da jeg ble forespurt, ringte jeg tidligere overvåkingssjef Svein Urdal og han ga et av de klareste råd han har gitt i sin karriere. Han sa: «Dette må du ikke finne på!» Ikke så rart han rådet til nettopp det. De siste åra er POT blitt verbalt skamslått av kritikere, med politikerne som de mest hardtslående. Definisjonen på overvåkingspoliti er jo «en tjeneste som skal forebygge og motvirke forbrytelser som kan medføre fare for rikets sikkerhet». Hvem som utgjør en fare for rikets sikkerhet, har det opp gjennom åra vært mange meninger om. I mange år var det for eksempel alle som ikke stemte Arbeiderpartiet. De siste ti åra har POT vært storprodusent av tabloide førstesider. Av de virkelig store kan nevnes Mossad-saken, dobbeltagent Lamark-saken og i det siste Viksveen-saken. Både på grunn av og på tross av disse sakene er et utall utvalg satt ned for å granske POTs virksomhet. Terrorutvalget, Metodeutvalget, gjesp, Sårbarhetsutvalget, Danielsen-utvalget og ikke minst Lund-kommisjonen, med den påfølgende Furre-saken. Det var etter den oppvasken riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte de berømmelige ordene om at «tjenesten ligger med brukket rygg». - I tida etter at riksadvokaten lanserte det uttrykket, følte nok mange her i huset at det ble tungt og vanskelig, sier Sefland. - Det var mye motbør fra politikerne. Beskyldninger om at de ikke var oppdatert på fiendebildet og så videre. - Det med fiendebildet stemte vel? - Det stemte delvis. POTs bilde av den sovjetiske og østtyske aktiviteten kan ha hengt igjen altfor lenge. - Så de siste fire åra har POT-ansatte famlet desillusjonerte rundt i gangene her oppe i påvente av at noe skulle skje? - Kanskje noen. Det var et lyspunkt da Stortinget behandlet den nye lovgivningen i vår. Da kom det fram at vi skal ha en slik tjeneste. Den har nå fått sin lovregulering og et nytt navn. Og en tidsriktig logo. - Og det nye navnet er? - Politiets Sikkerhetstjeneste. - Da blir jo forkortelsen «PST»? - Det kan den bli, sier Sefland. Han er alvorlig. Finn Graff legger ned tegneblokka. - Skal det virkelig hete «pst.»? spør han vantro. - Det kan bli hetende det, gjentar Sefland. - Fint for meg, sier Graff. - Det kan bli mye morsomt ut av det, sier jeg. Sefland smiler. - Vi er klar over det. Stortinget har nå en gang bestemt at det skal hete Politiets Sikkerhetstjeneste, og skal vi ha en forkortelse, er det ikke så mange alternativer. Men vi har noen. - DA DU BEGYNTE her i 1997 og ble fortalt om hva de ulike avdelingene jobbet med: Fikk du noen sånne «jøss, driver de med det»? - Å ja. Jeg ble overrasket over omfanget av etterretningsvirksomhet. Etter Berlinmurens fall i 1990 har populærforestillingen vært at vi bor i et fredelig hjørne av verden, hvor en institusjon som POT ikke har noen funksjon. Det er helt feil. Vårt store dilemma er at vi ikke kan fortelle alt vi vet. - Andre ting som overrasket deg? - Det andre som slo meg var følgende: Med det sterke utenrikspolitiske engasjementet norske regjeringer har hatt de siste ti åra, er vi involvert i mange konfliktområder. Det kan få betydning i sikkerhetsmessige spørsmål her hjemme. - Du tenker på vårt engasjement i Midtøsten? - Det er ett eksempel. Norge er aktør i internasjonale konflikter som kan utløse tiltak. Slik uttrykker altså en overvåkingssjef seg. «Betydning i sikkerhetsmessige spørsmål her hjemme» og «utløse tiltak». Det han snakker om er frykten for politisk motivert vold i Norge. Det vi gjerne kaller terror. - Hvor var du da det smalt i World Trade Center? - Ja, da var jeg på vei hjem fra jobben, sier Sefland. - Du gikk i Bygdøy allé? - Ja, nå vet ikke du hvor jeg bor. Men det vet jeg. Jeg sier adressen. - Ok. Det er så. - Tredje etasje. - Jeg vil sette pris på dersom du ikke skriver det. - Det står i folkeregisteret. - Står det der? Uansett: Jeg var på vei hjem da mobiltelefonen ringte. Nei, det var jeg som ringte. Nei, nå husker jeg det. Jeg hadde vært hos legen og kom hjem. Jeg slo på TV-en som tilfeldigvis sto på BBC. Så ringte jeg vakta og ble orientert. Sånn var det. Den 11. september. Og da dro jeg på jobb. - Hva tenkte du da? - Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte. Det gjorde et enormt inntrykk. Jeg tenkte vel at «nå er det viktig å etablere et system som kan takle dette». - Hvilken rolle spiller POT i den saken nå? - Ja, altså. Jeg kan ikke kommentere noe som går på World Trade Center. Men la meg si det slik at internasjonalt samarbeid når det gjelder sikkerhetstjenester er noe som har pågått i mange tiår. - På POTs hjemmesider har dere til og med linker til CIA? - Har vi det? Akkurat. - Men hvis man er helt kynisk: Terrorhandlingen i New York er bra for POT? - Jeg skjønner hva du mener og du har rett i den forstand at vi aldri har hatt en slik etterspørsel etter våre tjenester som i disse dager. Både fra næringsliv, journalister og myndigheter. - Dere er til og med tatt inn i varmen i regjeringskvartalet? - Ja, det er ikke min terminologi, men jeg skjønner hva du mener. Det er som sagt en veldig etterspørsel etter analyser av terrorpotensialet. Muligheten for at det kan oppstå noe her. Og det er en fortløpende vurdering. - Hvordan ser vårt nye fiendebilde ut? - Verden er forandret. Trass i alle mulige sikkerhetsordninger har vi nå fått demonstrert at det er fullt ut mulig å gjennomføre spektakulære terroraksjoner med massevold og massedrap. Trusselen ligger nå i uberegnelige og ikke-statlige aktører på den fanatiske siden. - Og mot dem har vi ingenting til å forsvare oss? - Det skal jeg ikke si. Det er femti år siden krigen og slike spørsmål har ikke vært med i vår samfunnsplanlegging. Mitt poeng er at terroraksjonen i New York aktualiserer disse spørsmålene. VERBALT ER PER OTTAR SEFLAND som alle andre politisjefer, høytidelig og omstendelig. Han snakker omtrent som en sikkerhetsinstruks, men med impulsive bisetninger skutt inn her og der. I tillegg har han en underlig blandingsdialekt med undertrykte skarrende r-er. Som en kilde sier: «Han snakker rart og ikke spesielt godt.» Et illustrerende eksempel på dette er når han skal forklare hvorfor han valgte å slutte som politimester i Kristiansund for å bli sjef i POT. - Det var slett ikke et uttrykk for at jeg mistrivdes. Men jeg var ganske oppsatt på det at, ja, da hadde jeg vært politimester i ganske mange år, fra relativt ung alder, og jeg har nok vært litt opptatt av det at faren for å stivne, den er absolutt til stede. Og hvis du først ser den faren, så må du være veldig våken på å ta noen bevisste skritt for å komme deg ut av den situasjonen. Og jeg så dette da, som en god anledning, til å, så var det rent private forhold med, barna var kommet i en alder som tålte at vi kunne flytte som en familie og så videre. Skjønner? Tenksom. Og omstendelig. Ikke å undres over at han tenker, mens han snakker, fordi ... - ... jeg tror jeg sitter i den eneste stilling i landet der det er lovbestemt at vedkommende kan sies opp på dagen. Derfor må en overvåkingssjef være særdeles påpasselig med å uttrykke seg, i den forstand at det kan bringe ham selv og andre opp i store problemer. - Sier du noe dumt nå, mister du jobben på mandag? - Ja, he-he. Nå har ikke det voldt meg noen problemer. Så langt. Men jeg tror nok, begynner overvåkingssjefen. Så «fader» han ut. Etter fem sekunder sier han: - Men jeg tror nok ... Og så etter noen sekunder til. - Men jeg tror nok at dersom man ikke har tenkt gjennom dette på forhånd, vil den mekanismen oppfattes som en belastning, sier Sefland. Hva han nå måtte mene med det. I DE FIRE ÅRA SEFLAND har vært sjef, har han bedrevet en omfattende omorganisering. Han berømmes for sin lojalitet, profesjonalitet og grundighet. - Er du en flink overvåkingssjef? - Det-vil-jeg-ikke-uttale-meg-om, MEN, sier Sefland som et eneste langt ord og tar en kunstpause. - Hvis det var maktpåliggende å foreta en omstilling av overvåkingstjenesten, så tror jeg det. Utover det, kan jeg ikke si noe. Det er en utfordrende jobb, spennende og, ja, jeg tror jeg stopper der. - Det sies at du er en skeptisk sjef og har problemer med å delegere ansvar? - Det tror jeg er riktig. Denne tjenesten forvalter forhold som berører forholdet til andre nasjoner. Det vi gjør, eller ikke gjør, kan få politiske konsekvenser. Da må det kvalitetssikres, og jeg føler meg ikke vel dersom jeg ikke føler at jeg har full kontroll. - Det sies videre at du «kan være distré»? - Ja, det er helt riktig. Andre ville kanskje heller si at jeg er tankefull. - «Nærmest vimsete», sies det? - Mulig noen oppfatter meg sånn. Det er godt mulig. Jeg godtar det, sier Sefland, reiser seg fra stolen går bort til vinduet. Fra baklomma stikker det opp en sølvfarget plastkam. - Jeg må ta opp de her, sier han og sveiver opp persiennene. Litt seinere. - Det er ubehagelige sider med en slik jobb. Det å ikke kunne si det du vet. Å måtte være taus. Dette er ikke en jobb der du bidrar til familiens underholdning. - Du drar ikke hjem til din Solvor og forteller: Gjett hva jeg gjorde på jobben i dag? - Nei, nei. Og nettopp derfor synes jeg det er greit at slike stillinger er på åremål. Jeg vil ikke at det skal vare 20 - 30 år av mitt liv. - Er det en ensom jobb? - Det er en veldig ensom jobb. I sosiale sammenhenger er det jo vanlig å spørre om hva man driver med. - Da svarer du: «Ingen kommentar»? - Nei, nei. Jeg betrakter meg selv som et sosialt menneske, og forsøker å pense samtalen inn på andre ting. NOK POT, nå til privatmannen Sefland. Per Ottar er yngst av fem søsken. Faren var prest. De første tolv åra bodde han på Evje i Setesdal, siden flyttet familien til Larvik. - Der var det om å gjøre ikke å skarre. Og dermed la jeg meg til denne underlige og avslepne dialekten. Da Per Sefland var 17 år, døde faren. - Det var hjertet. Plutselig var han borte. Det ble en veldig traumatisk opplevelse som preget meg i mange år etterpå. Det var vanskelig, det er jeg ikke redd for å si. Han vurderte å bli prest som sin far. - Men etter Garden begynte jeg på jus, som min eldste bror, sier han. En annen bror fulgte derimot samme kall som faren. - Ingolf, ja. Vi var veldig nære fordi vi begge hadde interesse for jakt og fiske. Jeg var politimester i Kristiansund, han var prest på Stranda. Plutselig en dag var han borte. Hjertet, det også. Det var en sterk følelse. Han ble bare 41. Sånn er det, sier Sefland. Han blir tankefull. - Man skal ikke ta for mye for gitt, legger han til. - Man skal være glad man ikke vet noe om framtida, utdyper han. - På alle måter? - På alle måter. - En av dine brødre sa at du var uredd? - Ja, det kan jeg nok være. - Og et utslag av dette var at du kunne sette deg til å spille piano med folk til stede. - Hø-hø. Ja, ja. Det kan være det. Jo da, jeg spiller til husbruk. DA STILLINGEN SOM fylkesmann i Møre og Romsdal ble lyst ledig, søkte Sefland på jobben. Og det selv om han hadde to år igjen av sitt åremål som POT-sjef. - Ville du bort fra POT? - Nei. Jeg ville hjem, sier han og smiler. - Og det vil jeg fremdeles. Hjem er øya Frei sør for Kristiansund. I 1988 kjøpte Sefland, kona og de to døtrene en eiendom ved sjøen med naust og det hele. Et funkishus fra 1936, av alle ting. - Det er der jeg trives. Med fysisk arbeid. Og jakt og fiske. Det er det som er mine hovedinteresser. - Langt unna agentlivet her i hovedstaden? - «Agentlivet»? - Fortell litt om de hemmelige agentene? - «Hemmelige agenter»? Dette er så myteomspunnet. Det er liksom ikke agentverdenen dette. - Fortell litt om spaning og telefonovervåking? - Det er ingen hemmelighet at narkotikapolitiet bedriver spaningsvirksomhet. Og det gjør også POT. Men telefonovervåking driver vi ikke med. - Jo, det gjør dere. - Telefonkontroll etter rettens beslutning, derimot, er en arbeidsmetode overvåkingspolitiet etter bestemte lovgrunnlag har anledning til. Men mytene om at dette foregår ukontrollert og i stor stil, stemmer ikke. Langt tilbake i tid kan det ha skjedd uregelmessigheter. Men i dag er dette marginalt og velregulert. Totalt misforstått. - Få se tjenestevåpenet ditt, da? - Jeg har ikke noe tjenestevåpen. - Kom igjen? - Nei, jeg er ikke oppsatt med det. Heldigvis trenger jeg det heller ikke. - Tror du at jeg hadde egnet meg som agent? - Du, det vet jeg ikke. Jeg kan så lite om agenter. Du er velkommen til å søke en stilling her, men jeg vil gjerne si at denne tjenesten ikke egner seg for folk som trekkes hit fordi det er så spennende og spektakulært. Er dere ferdige nå? - Ja, vi finner veien ut selv, vi. Ikke sant, Graff? - Jo'a. - Jeg tror jeg følger dere, jeg. hallgeir.opedal@dagbladet.no
Bildetekst:	Tegning: Finn Graff Lillebror: Per Ottar Sefland er yngst av fem søsken. Her sammen med storebror Svein på trappa til prestegården på Evje i Setesdal. Foto: Privat Hobby: Hovedinteressen er jakt og fiske. Som her: nattfiske med flue. Foto: Privat I studio: Tidligere justisminister Aud Inger Aure og Per Sefland forlater NRK etter debattprogram i forbindelse med utvisningen av russiske diplomater. Foto: Scanpix Pressekonferanse: Sefland og politimester Anstein Gjengedal holder pressekonferanse i regjeringsbygget angående nazisme og rasisme, i etterkant av drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia. Foto: Scanpix Politimester: Sefland flankert av justisminister Grete Faremo og sorenskriver Jan E. Lied mens han var politimester på Nordmøre. Foto: Scanpix På kontoret: Han ble POT-sjef i 1997. - Tidligere overvåkingssjef Svein Urdal ga meg et av de klareste rådene han har gitt i sin karriere. Han sa: «Dette må du ikke finne på!» Foto: Scanpix

__________________________________________________________

Dato:	24. januar 2000
Tittel:	Spionjegerne fikk panikk
Ingress:	Politiets overvåkingstjeneste (POT) er sikre på at de har avslørt en spion: Journalist Stein Viksveen. Ledelsen i den hemmelige tjenesten er sikre, men spionjegerne som ikke deltar aktivt i jakten på norske Stasi-spioner, frykter at de hemmelige anklagene mot Viksveen ender i ny dundrende fiasko for POT.
Byline:	Av GUNNAR HULTGREEN
Brødtekst:	I går fikk Dagbladet følgende kommentar fra en som kjenner Viksveen-saken fra innsiden: - Vi har en god sak! Et utsagn det er helt umulig å vurdere for andre enn de få i overvåkingspolitiet som kjenner saken, og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Dagbladet får bekreftet at POT var klar over at Stein Viksveen-saken ville bli kjent. Likevel ble det nærmest paniske tilstander i åttende og niende etasje på politihuset i Oslo fredag. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kom i all hast og forfattet en pressemelding der det eneste som sto, var at journalist Stein Viksveen var siktet for spionasje. For utenforstående er det påfallende at overvåkingspolitiet ikke hadde en klar strategi for hva de ville gjøre når saken ble kjent. Overfor Dagbladet blir aktiviteten hos spionjegerne i politihuset beskrevet som «nærmest panisk». Tapersaker For faktum er at Politiets overvåkingstjeneste gjennom det siste tiåret har gått på den ene minen etter den andre. Alt POT har rørt - i hvert fall av de sakene som har blitt kjent for allmennheten - er blitt tapersaker for spionjegerne. 90-tallet begynte med Mossad-saken. Samtidig med at Irak invaderte Kuwait, søkte PLO-flyktninger asyl i Norge. De skulle avhøres av POT, spesielt interessante var PLO-agentene fordi organisasjonen hadde tatt parti for Saddam Hussein. Overvåkingspolitiet hadde verken språkkunnskaper eller faglige kunnskaper til å foreta avhørene. Mossad-agenter kom i 1991 til Norge for å bistå i avhørene. Bruken av Mossad til å avhøre PLO-agenter viste en fullstendig mangel på politisk teft. Like alvorlig var det at POT ikke hadde mulighet til å kontrollere Mossad. Lund-kommisjonen I mai 1996 la Lund-kommisjonen fram sin rapport om de hemmelige tjenestene i Norge. POT ble kraftig kritisert, en rekke forhold ble påpekt. Mens Forsvarets E-tjeneste slapp krasse kommentarer, ble POT irettesatt på en rekke punkter. Blant annet ble de mange årene med samrøre mellom Arbeiderpartiet og Politiets overvåkingstjeneste kraftig kritisert. POT kom særdeles skadeskutt ut etter Lund-kommisjonens arbeid. Berge Furre Og kunne det først bli verre, så ble det det da det ble kjent at POT hadde iverksatt full etterforskning av Berge Furre, mens han var medlem av Lund-kommisjonen. POT mente at Furre hadde hatt et forhold til østtyske Stasi. Da Berge Furre-saken ble kjent, førte det til massiv kritikk fra det politiske Norge. Igjen sto POT som tapere. Ap-politikere Per Karlsen-saken fra 1989 og begynnelsen på nittitallet var heller ingen vinnersak for POT. Den fagligpolitiske sekretæren i Oslo Arbeiderparti hadde i en årrekke levert håndskrevne notater om ledende Ap-politikere til den hemmelig tjenesten. Karlsen mente at høyt betrodde partikamerater var potensielle femtekolonnister. Da kontrollutvalget gjorde saken kjent, satt POT igjen med skammen. Jørgen Kosmo Tidlig på nittitallet gikk det rykter i kriminelle miljøer, som POT tok alvorlig og trodde på, om at Ap-høvdingen og daværende leder av Stortingets justiskomité, Jørgen Kosmo fra Horten, var involvert i Ole Christian Bachs pengepyramide. Uten dokumentasjon orienterte daværende overvåkingssjef Svein Urdal statsminister Gro Harlem Brundtland om ryktene. Hun planla omfattende endringer i regjeringen. Kosmo ble ikke justisminister. Det Urdal glemte å fortelle Gro Harlem Brundtland var at POT ikke hadde fnugg av bevis mot Kosmo. Urdal fortalte heller ikke at forholdet mellom ham selv og Kosmo fra tidligere av var langt fra hjertelig. Nok et politisk selvmål fra den hemmelige tjenesten. I april 1997 ble fire nynazister siktet. De var anklaget for å true rikets sikkerhet. Saken fikk enorm oppmerksomhet. Et år seinere ble den alvorlige siktelsen mot nynazistene henlagt. Svein Lamark De forskjellige skandalene og fiaskoene førte til at overvåkingssjefer kom og gikk. Men da alle trodde at tabbenes tid var over, ble politimester Per Sefland hentet inn fra Nordmøre som nye POT-sjef. Noe av det første Sefland klarte, var å skyte seg selv og tjenesten i foten. POT hadde en virkelig vinnersak i dobbeltagent Svein Lamark, som lurte KGB opp i stry. Sefland klarte i et TV-intervju å anklage Lamark, i stedet for å være raus og rose mannen som hadde gjort en innsats for Norge. Nå skal det i sannhetens navn nevnes at Lamark nok tok av og på eget initiativ vil rulle opp all KGB-virksomhet i Europa. Men poenget er at POT, ved nåværende overvåkingssjef Per Sefland, klarte å snu en vinnersak til en tapersak. Frykter Viksveen Bare noen få i POT vet hva Stein Viksveen egentlig er anklaget for å ha gjort. Overvåkingssjef Per Sefland, nestkommanderende Stein Vale, politiinspektør Leif Seljesæther som leder seksjon D i POT og er overvåkingspolitiets Tysklands- og STASI-ekspert, politiinspektør Tor Hallingstad som leder seksjon C (avdelingen for kontraspionasje), er sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad - og formodentlig også riksadvokat Tor-Aksel Busch - de eneste som kjenner hele Viksveen-saken. De andre - etterforskerne på seksjon C og resten av ledelsen i POT - skal visstnok være orientert etter prinsippet «vet hva de er nødt til å vite, og ikke mer». Selv om de som kjenner bakgrunnen for siktelsen mot journalist Stein Viksveen, er sikre på at de har en god sak, sies det klart overfor Dagbladet at andre i POT-systemet er usikre - og at de framfor alt frykter en ny fiasko.
Bildetekst:	Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad Overvåkingssjef Per Sefland Riksadvokat Tor-Aksel Busch Tidl. overvåkingssjef Svein Urdal

annonse

Arafat-rådgiver ny PST-sjef

66 år gamle Arnstein Øverkil er konstituert som overvåkingssjef i Norge. Før det skjedde 15. august, var han rådgiver for Yassir Arafat. Fredag snakker han om Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i DagsnyttAtten på NRK P2.

At Yasir Arafat var en terrorist, mente svært mange på Stortinget midt på 1980-tallet da Arnstein Øverkil ble politimester i Asker og Bærum. Nå sitter han med byggeplanene til det som før het POT og nå heter PST på skrivebordet.

Politiets sikkerhetstjeneste fortjener en ny leder som i alder er rundt 50 år! smiler trønderen fra Hegra.

- Det er imidlertid ikke noe handicap å ha noen år på baken i jobben som overvåkingsjef, svarer Øverkil når NRK minner om at intet er så varig som det midlertidige.

Overvåkingssjefene Asbjørn Bryn, Svein Urdal og Hans-Olav Østgaard måtte gå av etter politiske skivebommer i Overvåkingspolitiet.

- Nå ligger POT der med brukket rygg! sa Riksadvokat Tor-Axel Busch til denne signatur i NRK på 1990-tallet.

Da hadde Østgaards folk gått utenom ham til Stasi-arkivene i Berge Furre-saken.

Utsatt jobb

På spørsmål om overvåkingssjefen sitter på en uriaspost, svarer Øverkil:

- At dette er en post der morgendagen kan være en avskjed, tror jeg nok. Og det har vi en viss erfaring for!

Terrorisme er tidens stikkord overalt i sikkerhetstjenestenes skyggeverden:

- Jeg tror at hvis dèt er det eneste på dagsorden, så blir det en feil! sier Øverkil, med lange år i Midtøsten bak seg.

I kampen mot terror ser han et mulig lovvakuum i Norge med behov for politisk støtte for den som sitter på den forblåste topp i politiets sikkerhetstjeneste.

Fredag er Arnstein Øverkil gjest på direkten i Dagsnytt 18 på NRK P2.

http://go.nrk.no/go/e/unknown/http://www.nrk.no/nyheter/1.510585

Kodenavn Haavmåke