OSLO TINGRETT

Kan gjengis offentlig

 

Den 23. mars 2004 ble det avholdt rettsmøte i Oslo Tinghus for avsigelse av

S K J Ø N N

Rettens formann: Tingrettsdommer Halvard Hauge

Skjønnsmenn: Statsaut. revisor Thor Reidar Andersen

Statsaut. revisor Sven Erga

Siv.økonom Leif Helmich Pedersen

Siv.økonom Gudmund Rønningen

Sak nr.: 02-08239 B/52

Saksøker: Aker RGI Holding ASA

Prosessfullmektig: Advokat Geir Mikalsen, Postboks 1524 Vika, 0117 Oslo

Saksøkt: 523 tidligere aksjonærer i Aker Maritime AS

 

 

 

 

 

 

 

Saksøkte v/prosessfullmektig, advokat Einar Caspersen, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo:

Grete Aftret Tufte

Aksjeklubben Pocket Invest

A/S Fredie

Erik Dons dødsbo

Hans-Petter Brathaug AS

Rune Jakob Jakobsen

Trond Eivind Larsen

Frid Larsen-Lassabliere

Odd Minge

Gunnar Norsletten

Gunn Elise Storaune

Hans Jacob Røed

Morten Akse

Nils Harald Andberg

Ole John Andeng

Glenn Andersen

Pål Andersen

Gudvar K. Andreassen

Paul Andreassens dødsbo

Ivar Johan Andresen

Håkon Olav Andvord

Roy Annan

Wiggo Aspenes

Jens Atteraas

Lars Bak

Barclays Capital Securities Ltd.

Harald Barding

Kai Barnholt

Baso Invest AS

Knut Baugstø

Jan-Erik Bentzen

Helge Bentsrud

Mehret Nguss Beraki

Anthony Berg

Jan Konrad Berg

Marius Bergsholm

Kristin Berntsen

Arild Bildøy

Vidar Birch-Olsen

Nils Rune Bjelland

Morten Bjørkelund

Rune Bjørndal

Rolf Boge

Bjørnar Bolle

Endre Bolsø

Bolt Holding AS

Tor Arne Brandsegg

Yngvar Bratlid

Leif Brattås

Olav Brekke

Jon Eirik Brennvall

Steven Brewis

Kjell Bronken

Karl Peter Bruck

Brødrene Andreassen Oslo AS

Castha AS

Per Bye Christiansen

Helge Clem

Kåre Dagestad

Bjørn Mentzoni Dahl

Gunvor Lillian Dahle

Tone Schilvold Dalen

De Norske Tannlegesentre AS

Det Stavangerske Dampskibsselskab

Keith Donaldson

Beate Dybevik

Øystein Dyrdal

Nils Dåsvand

Christian L. Wold Eide

Eiendomsselskapet Parkveien AS

Eiendomsselskapet Progress AS

Øyvind Eikefet

Roar Kåre Eikhaug

Gunhild Ekra

Jan-Erik Elgesem

Idar Eliassen

Hans O. Elnan

Svenn Elverum

Odd Arne Elvesæther

Karsten Enes

Nils Johan Enge

Andreas Enger

Sverre Erga

Hans Petter Erichsen

Arnfinn Olav Eriksen

Jon Øyvind Eriksen

Oddvar Eritzland

Mona Evju

Thode Fagelund

Anders Falkenberg

Sverre Falkenberg

Thomas Henning Farstad

Thor Feste

Rune Finne

Emil Kristian Fjeld

Bent Fjelddalen

Jan Kåre Fjeldstad

Truls Flatland

Gunnar Flaa

Gro Merete Fongaard

Ingebreth Forus

Arild Foss

Arne Fosshagen

Ansgar Fotland

Frøydis Frafjord

Framo Invest AS

Hans Vidar Frydenlund

Lars Fullu

Bjørn Genberg

Sondre Genberg

Gerhard M. Gerhardsen

Werner Gerhardsen

Harald Gimse

Sigbjørn Gislefoss

Øystein Gjerde

Arvid Gjerstad

Torill Gjerstad

Geir Glittum

Mette Grahl-Nielsen

Ingrid Gran

Olaf Granheim

Leif Gregersen

Olav Grimelid

Svein Grimelid

Willy Grimelid

Tom Willy Grogan

Christian Groth

Ivar Grundstad

Kenneth Grødeland

Arne T. Grønstad

Asbjørn Grøtte

Brit Karlotte Grøtting

Asle Jørgen Gundersby

Hans J. Gundersby

Kjell Torfinn Gundersen

Jon Atle Gaarder

Jarle Habbestad

Arnfinn Hafsteen

Aud Solveig Hagen

Carl Petter Hagen

Lars Hagen

Hageland Rederi AS

Hallgeir Halland

Håkon Halvorsen

Stig Morten Hammersborg

Halvard Hammersland

Tove Hamre

Arne Handeland

Cato Solli Hansen

Leif Ivar Hansen

Terje Roar Hansen

Hans-Petter Brathaug AS

Torfinn Haraldseid

Martti Harju

Arnulf Harring

Ove Hartmann

Paul F. Hartmann

Nora Haug

Tollef Haug

Stein E. Haugen

Fredrik Hauge

Egil Haugen

Halvor Haugen

Henning J. Haugland

Kjerstin Havn

Torfinn Havn

Finn Ingvar Havnerås

Aud Berit Alsaker Haynes

Jan Hebnes

Øyvind Hebnes

Kardo Hedati

Wanda Heien

Bjørn Helland

Torkel Helvik

Ulf Sigurd Henriksen

Hervåg AS

Svein Hillesøy

Erik Himle

Jon Leidvin Hjartholm

Glenn Hjelkerud

Ole Johan Hobbesland

Jens Hodne

Helga Hodnemyr

Johannes Hoel

Gerd Ibolya Szilagyi Hoem

Knut Hoff

Annelis Hofgaard

Siv Holbæk-Hansen

Knut Øivind Holm

Terje Holmer

Audun I. Hopland

Agnes Marie Horn

Tor O. Horvli

Arne Henrik Hovden

Ståle Eindride Huse

Odd Arne Hustad

Paul Fredrik Hvattum

Terje Johannes Hvidevold

John B. Hvidsten

Hans Roberth Hynne

Kåre Hystad

Torleif Høgetveit

Taisto Tapani Høgman

Tore A. Høie

Kjell Haakedal

Johan H. Håkstad

Børge Haaland

Olav Inge Idsø

Håvard Iglebæk

Jørn Ilje

Tor Kristian Ingvaldsen

Kari Wang Jacobsen

Inge Jarl Jakobsen

Trond Jansrud

Thorbjørn Janzen

Jemar AS

Åge Jensen

Lillian Jodal

Hans Erik Johansen

Hilde K.B. Johansen

Inge Johansen

Ivar A. Johansen

Per Anton Johansen

Ernst B. Johansen AS

Ingunn Bjørgli Juul-Hansen

Karsten Arnljot Jønnum

Arve Jørgensen

Henrik Jørgensen

Kabak Invest AS

Paul Geirmund Kadim

Bård Kalve

Ole Vidar Kastet

Leif Kaupang

Elisabeth Kierulf

Arvid Kippernes

Frode Kjeldsen

Asbjørn Olav Kleppe

Terje Kleppestø

Dag Arild Knudsen

Eva Kristin Lyse Knutsen

Jan-Erik Knutsen

Koss Finans AS

Johan H. Krefting

Stein Kristiansen

Atle Stein Kvalheim

Willy Kvalvik

Bjørn Kvam

Ivar Kvam

Jan-Helge Kverne

Per Morten Kyvik

Torger Toftø Kyvik

Emil Langevold

Perny Langseth

Ragnhild Langseth

Jørn-Arne Larsen

Gunnar Greger Larsen

Ronny Larsen

Rune Larsen

Tommy Larsen

Lars Laukeland

Leif Lauvås

Lars Ragnar Lie

Geir Lien

Gunnar Lien

Ole-Jørgen Lier

Frode Lillejord

Kjetil Lillaas

Jostein Lindal

Arild Lindheim

Eva Kristin Litabø

Øyvind Litland

Hans Ljustvedt

Espen Lone

William Hunter Lorentzen

Øivind Lorentzen Shipping AS

Oddvar Lotsberg

Fredrikke Berntine Lunde

Bjarne J. Lund-Olsen

Egil Lutdal

Dagfinn Lyngvær

Reidar Løvsland

Viktor Løvaas

Olaf Løyning

Anna Christina Markoff

Øystein Matre Vaagen

Geir Michalsen

Odd-Harald Midttveit

Erik Moen

Kjell Momark

Stian Egil Mundheim

Tom Munkejord

Kjell Myhrvang

Paal Myhrvang

Kristian Myklebust

Martin Myklebust

Rolf Myr

Øyvind Møretrø

Hans Erik Navestad

Arne Negård

Asbjørn Nes

Harald Nes

Kjell-Roger Nevstad

Jan Will Nielsen

Bjørn Nilsen

Jan Helge Nilsen

Kjell Nilsen

Tommy Nordaunet

Svein Erik Nordbotten

Einar Nordsteien

Svein W. Nordtug

Dagny Norheim

Anne Katrine Meinich Normann

Norsk Hedges-Fond AS

Odd Nærland

Bodil Nørve

OK Marked

Arve Egil Okkenhaug

Jorulv Olsen

Ørnulf Olsen

Erland Olstad

Birte Oppedal

Oddgeir Opsal

Andreas Oraug

Thomas Ore

Lars Otterbeck

Christine Louise Ousbey

Øystein F. Palmgren

Ian Parkhill

Paulsen Eiendom & Invest AS

Kåre Magne Pedersen

Liv Karin Pedersen

Sigrid Marie Pedersen

Edvin Persson

Harald Pettersen

Polarservice AS

Pongo AS

Jan Olav Presthus

Espen Qvigstad

Øyvind Randøy

Per Rangnes

Ove Rasmussen

Reidar Rasmussen

Kjetil Raundalen

Registrert Revisor

Bjørn Reinhartsen

Peter Rienks

Tore Riise

Tellef Rislaa

Bertil Rognes

Alf Rolfsnes

Hans Rolfsnes

Tove Rose

Øyvind Rose

Tom Egil Rosseland

Finn Rosø

Anne-Brit Ruud

Anders Ryden

Svein Ryen

Hans Chr. Rød

Hans Jacob Røed

Jan Rønning

Jan Ove Rørvik

Per Arne Røstad

Helge Asvard Råheim

Willy Salbuvik

Espen Sandberg

Geir Sangholt

Lars Torgeir Sannes

Håkon Sannum

Marie Seem

Magnar Sekse

Arnt Selvik

Siljostø Invest AS

Per Kristian Simengård

Håkon Høesdal Simonsen

Leiv Magne Siqveland

Bjørn Erik Sissenser

Øyvind Sjursen

Sverre Sjøvaag

Anders Skagseth

Tor Steinar Skarstad

Alv Erik Skarstein

Sven Skaslien

Dagfinn Skjerden

Jørgen Skjønberg

Magne O. Skjørholm

Odd Vegar Skrunes

Bjørn Skumsnes

Bjørn Smeby

Endre Solbakk

Helge Solberg

Gerd Soleng

Nils Olav Solheim

Stall Follestad AS

Morten Stangeland

Ole Morten Stangeland

Paul Stautland

Per Ove Staveland

Arne Steen

Einar Dan Steffensen

Helge Frode Steffensen

Per Otto Stenberg

Elna Stenseth

Inger Stensrud

Anne-Kristin Stoknes

Knut Omar Storsveen

Svein Erik Strand

Roy Strengenes

Erik Strickert

Per Magne Stølen

Søren Suhr-Knudsen

Arnt Sunde

Gunvor Mærland Sundvor

Kåre Sværen

Knut R. Sæthre

Annbjørn Sætre

Magnus Sætre

John Fasting Sørbø

Magne Sørli

Sissel Unn Taraldsen

Rune Tellnes

Hans Thomassen

Terje Thomassen

Rusell Thompson

Marianne Thorvik

Ate Asseri Tiihonen

Roger Tingvold

Gunnar Tjetland

Todnem Invest AS

Espen Toft

Odd Tollaksvik

Torry Torheimsen

Tørner Torland

Odd Trygsland

Ottar Tuxen

Vidar Tverborgvik

Sverre Tytingvåg

Hans Tøfte

Erik Tønnessen

Gro Bore Ueland

Knut Uldal

Asbjørn Ulven

Ove Andrè Ulvøy

Bernt G. Uttgaard

Frank Vangsnes

Kari Vasaasen

Odd Olav Vatne

Olav Vebenstad

Gunn Vedal

Anita Verås

Lars Gøran Verås

Håkon Vestbøstad

Ingve Vestbøstad

Kjell Vigander

Edvard Vikeså

Trond Viljugrein

Janet Vindenæs

Maaike Visser

Liv Vodal

Svein Arild Volden

Merete Vonen

Bjørn Olav Vaaga

Harry Jostein Vågen

George Waites

Ruben Warger

David White

Steinar Egil Wiik

Robert Wilson

Peter Wind

Lilly Kristine Wolden

Marie Wollen

Kristian Woorpvik

Arnt Anders Wærnes

Tor Ytre-Eide

Anne-Marie Ytrehus

Signe Marie Zachariassen

Bjørn Zachrisson

Økonomringen AS

Billy J. Øksendal

Petter Øren

Arve Østensen

Bjørnar Østgaard

Arild Øye

Gunnar Øye

Vegard Øye

Erik Øyno

Sverre Aakre

Are Aanesland

Oddbjørn Aanonsen

Magnus Aarsland

Per Gunnar Aas

Harald Åsbø

Arne Bjørn Aase

Carl Petter Aaser

Svein Tore Åtland

Henk van der Geest

John Alrek

Jan-Inge Falch-Olsen

Saksøkte v/prosessfullmektig, advokat Harald Willumsen, Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo:

Gjensidige Nor Forsikring

Gjensidige Nor Spareforsikring

Hafslund Invest AS

Tine Pensjonskasse

Leif-John Abel Engh

Saksøkte uten prosessfullmektig:

Steven Adams

Analyseinvest AS

Anita Espvik Mundal

Engly Marialf Forberg

Frøydis Forberg

Bjørg Camilla Forberg

Odd Roar Haug

Ellen Krag Lahn

Toril R. Mc. Llwraith

Einar Nistad

Pershing Securities Ltd.

Sam G. C. Phillips

Vidar Robstad

Leif Johan Røthe

Vehid Suvalija

Asbjørn Svendsen

Terje Wiik

Jan Petter Lund-Tønnesen

Anders Aarsand

Geir Jodal

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble avhjemlet slikt

s k j ø n n:

Saken gjelder skjønn til fastsettelse av løsningssum for i alt 1 981 912 aksjer, tilhørende 523 tidligere minoritetsaksjonærer i Aker Maritime ASA ved den tvungne overføringen til morselskapet Aker RGI Holding ASA den 14.02.02 i medhold av Allmennaksjeloven (Asal) § 4-25, 2. ledd.

Sakens bakgrunn

Aker RGI Holding ASA (Aker RGI eller saksøker)

Aker RGI er et privat norsk investeringsselskap som investerer i Norge og internasjonalt. Selskapet samarbeider med ledelsen i de operative virksomhetene det investeres i, og følger selskapene gjennom deltakelse i strategiutvikling, viktige enkeltbeslutninger og daglig drift. Selskapet har en offensiv holdning til eksisterende og nye investeringer med fokus på strukturering, videreutvikling og drift. Selskapet grupperer sine investeringer i følgende hovedområder: Aker Industri, Aker Invest og Aker Eiendom. I tillegg er selskapet medeier i Aker Finans, som driver rådgivning.

Aker Maritime ASA (AMA)

AMA ble etablert i 1996 gjennom en fusjon mellom Aker Olje- og Gassteknologi AS og Maritime Group ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs 27.11.96, og var en teknologisk, industriell og finansiell aktør innen det norskbaserte olje- og gassmarkedet. Det leverte avanserte produkter og tjenester som anvendes i forbindelse med leting, utbygging, drift og nedstengning av olje- og gassfelt til havs. Selskapet var særlig kjent for sin teknologi og sine produkter relatert til dypvannsaktiviteter. Aker RGI hadde i utgangspunktet en eierandel på ca. 80 % i AMA, og reduserte etter hvert sin eierandel i AMA til 62,98 %.

AMA hadde en betydelig vekst fra 1997 gjennom organisk vekst og oppkjøp. I 1998 etablerte AMA og Aker RGI sammen, med ca. 50 % eierandel hver, Aker Yards AS (skipsbygging) og Aker Geo ASA (bl.a. seismiske tjenester).

I 1999 innledet Aker RGI og AMA en dialog med en rekke aktører innen olje- og gassbransjen om mulig salg av eller fusjon med AMA. Parallelt ble Dypvannselskapet, et USA-basert datterselskap i AMA, forsøkt solgt. Intet av dette førte frem i 1999. AMA ble deretter omorganisert i følgende forretningsområder: Aker Geo, Dypvannsselskapet, Nordsjøsselskapet og Produkt- og brønntjenester. I tillegg kom investeringer i tilknyttede selskaper. Aker RGI overtok alle aksjene i Aker Yards AS, og AMA overtok alle aksjene i Aker Geo ASA.

I 2000 ble et viktig skritt tatt i retning av en samordning av olje- og gassvirksomheten i AMA og Kværner ved at AMA kjøpte aksjer i Kværner ASA. Utviklingen i forhold til Kværner vil bli behandlet særskilt nedenfor.

I oktober 2000 inngikk AMA avtale om salg av Dypvannsselskapet til det franske selskapet Coflexip Stena Offshore (Coflexip) for en meget god pris. I november s.å. ble

Aker Geo ASA solgt til Compagnie Générale de Geophysique (CGG), hvor vederlaget delvis besto i aksjer i CGG.

Høsten 2001 ble det igjen foretatt omorganisering av AMA. Det aller vesentligste av den operative virksomheten i AMA ble da samlet i datterselskapet Aker Oil og Gas Holding AS (AOGH) med tanke på at dette selskapet eventuelt skulle bli fusjonert med Kværner. AOGH besto av virksomhetsområdene Aker olje og gass samt Aker produkter og teknologi. Følgende selskaper ble ikke overført til AOGH: Aker Maritime Norge AS, Aker Maritime Finance AS, Aker Energy AS, Aker Geo AS, Aker Geo Seismic AS, Prosessholding AS, Aker Maritime Invest AS og Aker Maritime Kapital. Av disse selskapene var det bare Aker Energy AS som hadde en viss operativ aktivitet. Ut fra dette var selskapsstrukturen per 14.02.02 følgende:

 

 

 

Forholdet til Kværner

I juli 2000 kjøpte AMA ca. 28,5 millioner aksjer i Kværner ASA, tilsvarende en eierandel på 26,4 %. Dette var som ledd i en strategi for å samordne olje- og gassvirksomheten i de to selskapene. Kjøpet medførte en prosess mellom AMA og EU vedrørende konkurransespørsmål. Etter avtale med EU godtok AMA å redusere sin eierandel til

17,8 %.

I september 2000 mottok saksøker et fusjonsforslag fra Kværner ASA med et bytteforhold på 0,89 aksjer i Kværner ASA for hver aksje i AMA. Dette ble ikke akseptert.

Den 28.02.01 presenterte AMA et forslag om sammenslåing av AMA's og Kværners olje- og gassvirksomheter, samt Kværners skipsbyggingsvirksomhet og Aker Yards. Dette fikk ikke oppslutning hos Kværner.

Den 23.04.01 solgte AMA seg ned til 17,8 % av aksjene i Kværner ASA, i henhold til avtalen med EU, og fikk etter dette stemmerett for aksjene.

Ut over høsten 2001 fikk Kværner likviditetsproblemer. Det russiske selskapet Yukos kjøpte i oktober 2001 ca. 22 % av aksjene i Kværner ASA. Samtidig forhandlet Kværner med bankene og hovedaksjonærene om en løsning. Den 20.11.01 kjøpte AMA seg opp til 26,5 millioner aksjer, tilsvarende en eierandel på 24,90 %.

Den 28.11.01 kom det til enighet mellom Kværner ASA og AMA om en helhetlig industriell og finansiell løsning for Kværner-konsernet ("Rescue plan"). Denne innebar at Kværner skulle tilføres ny egenkapital gjennom emisjoner, og at AMA's kjernevirksomheter, olje og gass samt produkter og teknologi, skulle slås sammen med Kværners olje- og gassvirksomhet. Den 19.12.01 vedtok generalforsamling i Kværner ASA en rettet emisjon på MNOK 2 000 og fortrinnsrettsemisjon på inntil MNOK 1 500, begge til kurs NOK 8. Dessuten ble fusjon mellom AOGH og Kværner Investments AS, et datterselskap til Kværner ASA, mot oppgjør i 350 millioner aksjer i Kværner ASA til AMA, godkjent. Kværner Investments AS skulle være overtakende selskap i fusjonen, og egenkapitalen i AOGH ble verdsatt til MNOK 2 800 i forbindelse med fusjonen.

AMA tegnet 22.01.02 ytterligere 56.250.000 aksjer i Kværner ASA i fortrinnsretts-emisjonen. Samlet beholdning av aksjer AMA hadde i Kværner ASA var da 82.791.836. Den 21.02.02 solgte AMA alle aksjene i Kværner ASA, og kjøpte opsjoner for 96.191.836 aksjer. Den 06.03.02 utøvet AMA opsjonene.

Den 11.03.02 ble fusjonen formelt gjennomført, og AMA fikk 350 millioner vederlagsaksjer i Kværner ASA, og eide da til sammen 446.191.836 aksjer, tilsvarende en eierandel på 49,9 %.

AMA's tilbud om innløsning av minoritetsaksjonærene i AMA

Den 29.03.01 fremsatte AMA tilbud om frivillig innløsning av minoritetsaksjonærene i AMA. Det ble tilbudt NOK 110,50 per aksje inklusive utbytte på NOK 5,50, som skulle utbetales i mai 2001. Det skulle utbetales minimum NOK 45 i kontanter og resten som oppgjør i aksjer i Kværner ASA og CGG, verdi lik NOK 60 per aksje. Tilbudet var betinget av inngåelse av avtale om fusjon med Kværner ASA innen seks måneder fra 28.03.01. Tilbudet bygget på verdivurderinger av AMA fra Carnegie, JP Morgan og Orkla Enskilda Securities, som viste et verdiintervall for egenkapitalen i AMA fra MNOK 5 900 til MNOK 6 300. Dette tilsvarte et verdiintervall per aksje fra NOK 103 til NOK 111. I mai s.å. ble det imidlertid klart at det ikke var realistisk med fusjon innen fristen på seks måneder, og tilbudet ble trukket.

Den 13.06.01 fremsatte AMA et nytt tilbud om frivillig innløsning av utestående aksjer i AMA gjennom nedsettelse av selskapets aksjekapital. For de første 1000 aksjene skulle det betales kontant NOK 95 per aksje, og for de overskytende antall aksjer kontant NOK 43, samt 0,0808 aksje i CGG, samlet verdi NOK 95 per aksje. Som grunnlag for dette tilbudet hadde Carnegie og Orkla Enskilda Securities fremlagt en verdivurdering av AMA med et verdiintervall for egenkapitalen fra MNOK 5 100 til MNOK 5 700, tilsvarende et verdiintervall per aksje fra NOK 91 til NOK 100.

På grunn av svak kursutvikling på aksjene i CGG ble nevnte tilbud justert den 27.06.01 ved at det for hver aksje ut over de første 1000 ble tilbudt en kontantdel på NOK 46 og 0,0808 CGG aksje til beregnet verdi på NOK 36. Samlet tilbud for hver aksje ble da NOK 82. Dette tilbudet ble akseptert av aksjeeiere som representerte ca. 18,8 millioner aksjer i AMA, tilsvarende ca. 34 % av aksjekapitalen i AMA. Aksjeeiere bak 3,76 % av aksjekapitalen aksepterte ikke dette tilbudet.

Innen utløpet av kreditorvarslet knyttet til nedsettelse av aksjekapitalen mottok AMA innsigelser fra Coflexip, da dette selskapet fremsatte et krav på MUSD 136 i forbindelse med kjøpet av Dypvannsselskapet. Det ble foretatt en avsetning på MNOK 300 i årsregnskapet til AMA per 31.12.01 til dekning av dette kravet, som ble bestridt av AMA. Etter dette valgte AMA å utsette innløsning av minoritetsaksjonærene.

Aker RGI's tilbud/kjøp av utestående aksjer i AMA

Som erstatning for det siste tilbudet fra AMA valgte Aker RGI den 29.11.01 å fremme et tilbud om kjøp av samtlige utestående aksjer i AMA. Tilbudet var NOK 95 kontant per aksje for de første 1000 aksjene med tillegg av NOK 1 som rentekompensasjon. For hver aksje ut over de første 1000 var vederlaget en kombinasjon av 0,0808 aksje i CGG til en verdi av NOK 23,50 per aksje og obligasjoner pålydende NOK 46,50 utstedt av Aker RGI, med samlet vurdert verdi på NOK 70. Hver obligasjon hadde en nominell verdi på NOK 1 og ble utstedt til pålydende. Aker RGI forbedret senere tilbudet ved å tilby obligasjonseierne en rett til å selge obligasjonene tilbake til Aker RGI etter en toårs periode til 98 % av nominell verdi. Det ble i retten opplyst at det ble gjort individuelle avtaler med enkelte større aksjonærer til bedre vilkår.

Tilbudet skulle gjennomføres uavhengig av kravet fra Coflexip, og var betinget av at Aker RGI kom opp i en eierandel på 95 % i AMA. Aker RGI frafalt senere kravet om en eierandel på 95 %, og valgte å gjennomføre tilbudet. Tilbudet ble akseptert av aksjeeiere som representerte ca. 7,6 millioner aksjer. På grunn av finansieringsformen Aker RGI brukte ved kjøpet, hadde selskapet etter dette ca. 35,7 millioner aksjer (62,98 %) og ca. 9,1 millioner opsjoner (16 %), tilsvarende en eierandel på 78,98 %.

I følge prospektet utarbeidet av Pareto og Gjensidige Nor Merchant Bank i forbindelse med tilbudet fra Aker RGI, ble de underliggende egenkapitalverdier i AMA i tidsrommet fra juni 2001 til november s.å. redusert med MNOK 1 700, dvs med NOK 31 per aksje. Dette skyldtes fall i aksjekursen i Kværner ASA fra NOK 74 til NOK 11 per aksje (tilsvarende NOK 21 per aksje i AMA) samtidig som aksjekursen i CGG ble halvert fra EUR 81 til EUR 37 (tilsvarende NOK 10 per aksje i AMA). Etter dette ble verdien per aksje i AMA anslått til NOK 64. Til tross for denne betydelige verdireduksjonen valgte Aker RGI å fastsette tilbudet til den noe høyere verdi på NOK 70 per aksje i AMA.

Aker RGI's tilbud ble akseptert av aksjeeiere som representerte ca. 7,5 millioner aksjer, tilsvarende 13,44 % av aksjekapitalen i AMA.

I tiden 21.12.01 til 18.01.02 anskaffet saksøker opsjoner og aksjer, slik at den samlede prosentvise eierandelen i AMA, inklusive opsjoner, kom opp i 95,16 %.

 

 

Innløsningsprosessen

Den 13.02.02 gjorde Aker RGI bruk av opsjonene, og kom dermed opp i en eierandel på

95,16 %. Styret i Aker RGI besluttet 14.02.02 å innløse minoritetsaksjonærene, og etter generalforsamling i AMA 18.02.02 ble AMA strøket fra Oslo Børs. Aker RGI tilbød en innløsningspris på NOK 72 per aksje, mens børskursen 14.02.02 var på NOK 71 per aksje. På innløsningstidspunktet var det utestående 2 746 429 aksjer, eiet av 2 257 aksjonærer.

1 721 aksjonærer aksepterte innløsningsprisen. Etter innlevering av skjønnsbegjæringen har ytterligere 2 aksjonærer akseptert innløsningsprisen, slik at skjønnet gjelder 1.981.912 aksjer eiet av 523 tidligere aksjonærer.

I henhold til Asal § 4-25, 5. ledd har Aker RGI satt inn på bankkonto et beløp tilsvarende tilbudsbeløpet på NOK 72 per aksje for de som er omfattet av skjønnet. To av de saksøkte, Analyseinvest AS og John Alrek, fikk imidlertid ved en feil utbetalt tilbudsbeløpet som om de hadde akseptert tilbudet, slik at tilbudsbeløpet for deres vedkommende ikke ble satt inn på bankkonto av Aker RGI.

Den rettslige behandlingen

Skjønnsbegjæring ble innlevert retten 23.08.02. Tilsvar/uttalelse kom inn fra advokat Caspersen 05.11.02 og fra advokat Willumsen 07.11.02. Ingen hadde innvendinger mot fremme av skjønnet.

Skjønnet omfattes av 1 981 912 aksjer. De 5 partene advokat Willumsen er prosessfullmektig for, representerer 1 194 251 aksjer, som utgjør drøye 60 prosent av de aksjene som skjønnet omfatter. De 20 partene som ikke har engasjert prosessfullmektig, representerer 216 005 aksjer, som utgjør drøye 10 % av de aksjene skjønnet omfatter. De 498 partene advokat Caspersen er prosessfullmektig for, representerer 571 656 aksjer, som utgjør knappe 30 % av aksjene skjønnet omfatter.

Når det gjelder berammelse av skjønnsforhandlingen var prosessfullmektigene enige om at denne skulle avholdes etter Høyesteretts dom i Norway Seafood-skjønnet, hvor dom falt 06.06.03 (NWS-dommen).

Partene engasjerte sakkyndige, som har avgitt skriftlige uttalelser vedrørende verdiene av aksjene i AMA. Saksøker engasjerte NordCap AS (NordCap) v/Erik Hansen og PriceWaterhouseCoopers Financial Advisors AS (PWC) v/Helge Rydning. De saksøkte som er representert ved prosessfullmektig engasjerte DHT Corporate Services AS (DHT) v/Gunnar Dahl og Einar Clausen.

Skjønnsforhandlingen ble avholdt 24, 25, og 26/11, og 1, 2, 3, 8 og 9/12 2003. Foruten de oppførte prosessfullmektigene møtte advokat Marianne Pedersen i tillegg til advokat Mikalsen, advokatfullmektig Stig Smedsvig i tillegg til advokat Caspersen og advokat Claes Aabyholm i tillegg til advokat Willumsen. Det ble ført 4 vitner i tillegg til de fire ovennevnte sakkyndige, som forklarte seg som sakkyndige vitner.

Partenes anførsler

Retten har funnet det hensiktsmessig i en viss utstrekning å presentere partenes anførsler/synspunkter i tilknytning til rettens vurderinger av enkelte spørsmål.

Partenes anførsler angis derfor i noe begrenset grad her innledningsvis.

Advokat Mikalsen har på vegne av saksøker i det vesentlige gjort gjeldende:

Vilkårene for tvangsinnløsning i henhold til Asal § 4-25 forelå da Aker RGI krevde tvangsinnløsning 14.02.02, og verdsettelsen i skjønnet skal knyttes til dette tidspunktet.

NWS-dommen og professor Magnus Aarbakkes betenkning fra 1986 er sentrale kilder når det gjelder verdsettelsesprinsippet. Det skal være en "fair" pris på aksjen med utgangspunkt i selskapets underliggende verdier. Den fastsatte pris skal være en realistisk pris retten mener en villig selger burde selge for, og en villig kjøper kjøpe for ved overdragelse av 100 % av aksjene.

Tvangsinnløsning er et anerkjent institutt, og har ikke noe pønalt preg. Det bør ikke være slik at man skal få høyere pris ved tvangsinnløsning enn det man kunne solgt aksjene for på tvangsinnløsningstidspunktet.

Selskapet skal verdsettes på "stand alone" basis. Selskapets forhold må gi det alt vesentlige av de momenter verdsettelsen kan bygge på.

Hvilken verdsettelsesmetode - substansverdi, avkastningsverdi, børskurs osv - som skal anvendes, må avgjøres konkret. Den endelige vurderingen er et skjønn, ikke et regnestykke.

Etterfølgende faktiske forhold kan tillegges vekt som en kontroll av om resultatet av skjønnet er forsvarlig.

Den vesentlige verdien av AMA lå i AOGH. Per 14.02.02 forelå det en bindende fusjonsavtale mellom AOGH og Kværner Investments AS, en avtale inngått på kommersielle vilkår, og med Kværner Investments AS som overtakende selskap. Ved verdivurderingen må da verdien av AOGH, konvertert til det fusjonerte selskapet, legges til grunn. Transaksjonsprisen på MNOK 2 800 var en god/forsvarlig pris, noe som er bekreftet av vitner fra begge fusjonsparter. Det var markedsprisen. Det forelå ikke motiv for å bruke annet enn markedspris. Avkastningsvurdering vil kun inngå som en rimelighetssjekk mot den avtalte transaksjonspris.

I verdsettelsen av Kværneraksjene inngår ikke de 13,4 millioner aksjene som ble kjøpt etter tvanginnløsningen for NOK 8,65 per aksje. Det er presumpsjon for at verdien av vederlagsaksjene per 14.02.02 tilsvarer avtalt verdi av AOGH. Aksjene i Kværner ASA kan ikke verdsettes med utgangspunkt i underliggende verdier i Kværner. AMA hadde verken tilgang til underliggende verdier per 14.02.02 eller per 11.03.02. AMA hadde ikke mer informasjon om Kværner enn andre. Eierandelen på 49,9 % for AMA ga ikke kontroll over Kværner. Det er ikke grunnlag for å sette en høyere verdi enn NOK 8 per aksje. Det var vanskelig å få fulltegnet fortrinnsrettsemisjonen. Kværner var i store vansker. Den etterfølgende utvikling for Kværneraksjen har vært svak ved at den har vært nede i NOK 3,50, og var per november/desember 2003 ca. NOK 5,50.

Aker Energy AS var det eneste operative selskapet igjen i AMA. Selskapet opererte med meget høy risiko, da det bare var 38 % sannsynlighet for å finne olje i den brønnen som skulle bores våren 2002. Det ble faktisk ikke funnet olje, og det ble foretatt nedskrivning på ca. MNOK 90 i regnskapet for 2002. Selskapet er nylig solgt med betydelig regnskapsmessig tap.

Coflexip-krav på ca. MNOK 1 100 utgjorde ca. NOK 20 per AMA-aksje. Meglere økte anslått avsetning fra MNOK 300 til MNOK 500 i desember 2001. Det ble inngått forlik i mars 2003 med en reduksjon i vederlaget på MNOK 370.

Det må tas hensyn til endringer i perioden 01.01.02 til 14.02.02. Det var ekstraordinære kostnader på MNOK 28 til avvikling av holdingsselskapsaktiviteter i AMA. Det var også ekstra kostnader ved kjøp av Kværneraksjer.

Partene er enige om at skattemessige forhold skal hensyntas, men er uenige om verdsettelsen av skatteposisjonene. Fremtidig opphør av konserntilknytning kan utløse skatteplikt. AMA hadde påtatt seg kontragarantier på MNOK 1 550 for selskaper overført til Kværner. Pensjonsforpliktelser er bokført feil med MNOK 5 for lite.

Saksøker holder seg til de vurderinger som er fremkommet i NordCap/PWC’s uttalelse, hvor verdien av AMA-aksjen er anslått innenfor et intervall fra NOK 91,20 til NOK 96,50.

Saksøker har sterke innvendinger mot DHT’s vurderinger. DHT bygger vesentlig på avkastningsmodellen, på tross av at de selv uttaler at den er usikker. Det er ulogisk av dem å ta en "stand alone" vurdering og deretter legge inn synergier. Synergiene er satt urealistisk høyt i forhold til Kværners vurdering. Terminalverdien er satt meget for høyt. Det korrigeres ikke for ekstraordinære engangsposter. Det er lagt for stor vekt på multippelvurdering og multiplene er for høye. Den alternative verdivurdering ut fra en eierpost på 49,9 % av aksjene i Kværner er feil. Aksjene må verdsettes ut fra salgsverdi, ikke forholdsmessig andel av underliggende verdier i Kværner. Etterfølgende kjøp av 13,4 millioner Kværneraksjer kan ikke medtas. Salgsverdien av Kværneraksjen kan ikke settes høyere enn NOK 8.

Det skal fastsettes en rimelig avsavnsrente. Det er bare nødvendige omkostninger hos de saksøkte som skal dekkes av saksøker. Det har ikke vært nødvendig med to prosessfullmektiger.

Saksøker har lagt ned slik påstand:

Skjønnet fremmes.

Løsningssummen for aksjene i Aker Maritime ASA fastsettes etter rettens skjønn.

Det betales avsavnsrente av løsningssummen etter rettens skjønn fra 14. februar 2002 til betaling skjer.

I forhold til de to minoritetsaksjonærer Analyseinvest AS v/Gudmund Bratrud og John Alrek som ved en feil har mottatt et oppgjør i henhold til innløsningstilbudet, skal saksøker likevel kun betale den del av løsningssummen som måtte overstige de NOK 72 per aksje som disse to saksøkte allerede har mottatt og avsavnsrente fra 3.5.02 for det eventuelt overstigende beløp.

Aker RGI Holding ASA svarer for skjønnet lovbestemte omkostninger og bærer de saksøktes nødvendige omkostninger.

 

 

 

Advokat Caspersen har på vegne av sine parter i det vesentlige gjort gjeldende:

Når innløsningsprisen skal fastsettes må man finne frem til de underliggende verdier i AMA, som skal deles likt på antall aksjer. Det må benyttes alternative tilnærmingsmåter når man skal finne frem til den underliggende verdi.

DHT baserer seg på kilder som gir det beste grunnlaget for å vurdere AMA's virksomhet per 14.02.02. Det gjelder godkjente regnskaper, budsjetter og informasjoner fra AMA's egne finansielle rådgivere. DHT baserer seg på informasjon som var kjent på verdsettelsestidspunktet. Det er brukt flere tilnærminger for å finne frem til verdien.

NordCap/PWC legger til grunn transaksjonsverdien, og benytter ikke andre tilnærminger.

Bevisføringsplikten og tvilsrisikoen påhviler tvangsutløseren. Dette fremgår av NWS-dommen. Det skal ikke anvendes noe forsiktighetsprinsipp i minoritetsaksjonærenes disfavør. Dette gjelder i forhold til anvendelse av transaksjonsverdien, AMA's budsjett og plantall fra desember 2001, driftsresultatet for 2001, synergier, Overhead og skatt.

Verdsettelsestidspunktet er 14.02.02. Etter dette tidspunkt har saksøker risikoen for utviklingen.

Man skal finne frem til de underliggende verdier. Målet for vurderingen er aksjens virkelige verdi, og alle aksjer skal ha samme verdi. I NWS-dommen ble omsetningsverdi forkastet som grunnlag, et grunnlag som var utgangspunktet for saksøker i nærværende sak. Dette grunnlaget er ikke opprettholdt etter NWS-dommen. Det skal ikke gis noen rabatt, og en "fair verdi" som anført av saksøker er galt, hvis det innebærer lavere verdi enn den underliggende verdi. Det skal ikke skje noen formuesforskyvning fra minoritetsaksjonærene til majoritetsaksjonærene som følge av tvangsinnløsningen.

Børskurs kan ikke legges til grunn for vurdering av verdien av AMA's aksjer i Kværner. Det skyldes AMA's bestemmende innflytelse og i praksis fulle kontroll av Kværner. Dessuten var det spesielle omstendigheter som påvirket børskursen. Det gjaldt bl.a. Kværners økonomiske krise og rabatt på børskursen for å få fulltegnet emisjonene.

Utgangspunktet for vurderingen av underliggende verdi for en operativ virksomhet er beregning av avkastningsverdi. Det som skal verdsettes er de underliggende verdier i AMA, hvor AOGH var en del av AMA per 14.02.02. Det var sannsynlig med fusjon med Kværner og derfor ikke unaturlig å legge til grunn den fremtidige konsernstruktur på innløsningstidspunktet. Målet for AMA var å få en eierandel på 49,9 %, og derfor bør også de ca. 13,4 millioner aksjer som ble kjøpt senere tas med. Det skal ikke ha noen betydning om man verdsetter AOGH og 82,8 millioner Kværneraksjer separat eller Kværnerposten på 49,9 %.

Saksøker verdsetter AOGH på grunnlag av transaksjonsprisen. Denne er ikke anvendelig som verdsettelsesgrunnlag. Det var en rekke elementer som skulle på plass samtidig i forbindelse med redningen av Kværner, og det var en forutsetning for fusjonen at disse elementene kom på plass. Fusjonen var bare ett av flere elementer i redningsplanen og partene var mest sannsynlig opptatt av en helhetsløsning. En fusjon er heller ikke et ordinært kjøp/salg. I en fusjon er de relative verdier viktigst. Kværner var i en vanskelig situasjon og var avhengig av AMA for å unngå konkurs.

De grunnleggende forutsetninger for å vektlegge transaksjonsverdien var ikke til stede. Det var ikke tilstrekkelig nærhet i tid mellom transaksjonen og innløsningstidspunktet. Det gikk 2 ½ måned, og vurderingene transaksjonsprisen var begrunnet i, ligger lang tid i forveien. Det var vesentlige endringer i løpet av de 2 ½ månedene. AOGH fikk mange nye kontrakter. Usikkerheten rundt Kværner var i hovedsak borte på innløsningstidspunktet.

Situasjonen for AOGH og Kværner var langt mer positiv per 14.02.02 enn i november/desember 2001. Transaksjonen var ikke mellom uavhengige parter på "armlengdes avstand". AMA eide 25 % av Kværner, og Kværner var avhengig av AMA for å unngå konkurs. Det er forhold som kan tyde på at partene hadde interesse av at prisen ble satt forskjellig fra de underliggende verdier. Iallfall var det ikke et krav eller nødvendig å legge til grunn underliggende verdier. Det var spesielle forhold som påvirket prisfastsettelsen, som bl.a. Kværners kritiske økonomiske situasjon.

Når forutsetningene for å anvende transaksjonsverdien ikke er til stede, må man benytte andre tilgjengelige metoder for å vurdere verdien av Kværnerposten/AOGH.

DHT tar i sin vurdering utgangspunkt i AMA's eget budsjett fra desember 2001. Dette var AMA's eget estimat, og det kan ikke legges til grunn bevisst overbudsjettering. Resultatet for 2001 var også bedre enn budsjettert. DHT kom til en verdi av AOGH "stand alone" på mellom MNOK 4 395 til MNOK 5 847 basert på flere metoder for verdivurdering, som avkastningskrav, multipler og sammenlignbare selskaper etc.

AMA's egne rådgivere brukte samme metoder som DHT i beregninger de gjorde i mars og juni 2001. Disse vurderingene ble det lagt vekt på ved AMA's tilbud i mars og juni.

NordCap/PWC har endret utvalget av "peer group" fra å benytte US-selskaper til ikke å benytte disse, for å få verdien ned. De har i sine beregninger bare benyttet driftsresultatet for Aker olje og gass for 2001, og ikke tatt med driftsresultatet for Aker produkter og teknologi, noe som gjør stort utslag i verdien. De trekker også ut "engangsposter".

Synergier som følge av fusjonen skal komme minoriteten til gode, og disse er ikke tatt med i fusjonsvederlaget. DHT's anslag for synergiene er konservativt. Sverre Skogen, tidligere administrerende direktør i AMA, forklarte at det ikke var noen overhead kostnader i AMA.

Bokført egenkapital per Kværneraksje var ca. NOK 11, som må være et gulv for verdsettelsen av Kværneraksjen. AMA kjøpte Kværneraksjer til NOK 13-16 per aksje i november 2001, og Yukos kjøpte 23.10.01 til NOK 15. Det ble foretatt analyser i januar og mars 2002 av Orkla Enskilda og DnB Markets som viser verdi av aksjen godt over børskursen per 14.02.02 på NOK 8,69. Det må gis en kontrollpremie. Det er således sterke indikasjoner på at den underliggende verdi av AMA's aksjer i Kværner var vesentlig høyere enn både emisjonskursen på NOK 8 og børskursen på NOK 8,69.

Vedrørende Coflexip-kravet må det avsatte beløp i årsregnskapet legges til grunn. Det er lite konkret informasjon om garantiene, noe som må gå ut over saksøker. Risikoen for at AMA får utlegg var liten. Det er ingen grunn til å fravike styrets vurdering når det gjelder pensjonsforpliktelsene. Vedrørende Aker Energy må bokført verdi i årsregnskapet for 2001 legges til grunn.

Når det gjelder saksomkostninger har saksøktesiden samarbeidet under saksforberedelsen og skjønnsforhandlingen. Det har vært felles sakkyndig. Det har vært en omfattende sak med mange parter.

Det er lagt ned slik påstand:

Skjønnet fremmes.

Løsningssummen for aksjene i Aker Maritime ASA fastsettes etter rettens skjønn og forfaller til betaling to uker etter forkynnelsen av skjønnet.

Avsavnsrente på løsningssummen fastsettes etter rettens skjønn og forfaller til betaling to uker etter forkynnelsen av skjønnet.

Aker RGI Holding ASA pålegges å betale samtlige omkostninger, herunder de saksøktes omkostninger, i forbindelse med skjønnssaken med tillegg av lovens forsinkelsesrente, etter lov om renter ved forsinket betaling § 3, første punktum, årlig akkumulert fra forfall til betaling finner sted. Oppfyllelsesfristen er to uker etter dommens forkynnelse.

Advokat Willumsen har på vegne av sine parter i det vesentlige gjort gjeldende:

Han viste til det som er anført av advokat Caspersen i hans prosedyre, og gjorde i stor utstrekning også gjeldende de samme anførsler. Retten vil allikevel nevne enkelte anførsler.

Når det gjelder forholdet til Kværner overtok AMA styring og kontroll over et refinansiert og oppkapitalisert Kværner. AMA sikret seg at både gjeld og egenkapital var restrukturert før gjennomføringen av fusjonen. Minoritetsaksjonærene ble utløst før fusjonsgevinstene ble materialisert.

Vedrørende vurdering av transaksjonsverdien ut fra kriteriet "armlengdes avstand" må det legges vekt på følgende: Motivet for fusjonen kan også ha vært å slå sammen Aker og Kværners verftsaktiviteter. Det gjaldt ikke et salg, men en omorganisering. AMA hadde et sterkt eierskap i Kværner, og fikk kontroll. Høyere verdi på AOGH ville fått betydning for tvangsinnløsningssummen.

NordCap/PWC’s uttalelse er et forsvarsskrift for transaksjonsverdi.

Fremtidige kontantstrømmer og terminalverdi er vanskelige og usikre elementer i en nåverdiberegning. Metoden forutsetter antakelser om fremtiden. Det forelå imidlertid veloverveide vurderinger i AMA's budsjett. Fremtidsutsiktene var gode for perioden 2002 - 2004.

"Peer group"-analyser ble benyttet av saksøkers egen rådgiver. Det er en internasjonalt benyttet metode, på tross av sine svakheter. "Ekstraordinære poster" er vanlige i store selskaper, og det skal ikke justeres for slike ved "peer group" sammenligningen. AMA er et internasjonalt selskap, og det er da naturlig å ta med US-selskaper i utvalget.

Vederlagsaksjene hadde stor verdi for AMA. Det var overkapasitet i bransjen, og synergier kunne realiseres. Dette gjaldt også på verftssiden. Kværeneraksjen ble omsatt og vurdert til dels godt over tegningskurs i tiden før tvangsinnløsningen.

CGG-aksjene må vurderes til børskurs.

Skattefordelen skal hensyntas med en skatteprosent som ikke avviker vesentlig fra 28 %. Det skal ikke tas hensyn til latent skatt.

Kredittrisikoen skal avspeiles i avsavnsrenten, da det er en sikret og en usikret del. Det er en ufrivillig kreditt som gis, og de saksøkte har ikke hatt noen innsynsrett/innflytelse.

Når det gjelder saksomkostninger angår saken store økonomiske interesser for hans fem parter, som har ca. 1,2 mill aksjer. De bør da selv kunne få velge prosessfullmektig. De to prosessfullmektigene har samordnet sitt arbeid med saken. De saksøkte har hatt problemer med å få tilgang til nødvendig informasjon. Dersom det kommer innsigelser fra saksøker, forutsettes det at saksøkers omkostninger til prosessfullmektig og sakkyndig opplyses/spesifiseres.

Det er lagt ned slik påstand:

Skjønnet fremmes.

Løsningssummen for aksjene i Aker Maritime ASA fastsettes etter rettens skjønn og forfaller til betaling to uker etter forkynnelsen av skjønnet.

Det betales renter av løsningssummen etter rettens skjønn som forfaller til betaling to uker etter forkynnelsen av skjønnet.

Aker RGI Holding ASA dekker samtlige omkostninger ved skjønnet, herunder de saksøktes omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrenter, etter lov om renter ved forsinket betaling § 3, første ledd, første punktum, årlig akkumulert fra forfall til betaling finner sted. Oppfyllelsesfristen er to uker etter forkynnelsen av skjønnet.

De saksøkte uten prosessfullmektig

På vegne av Analyseinvest AS har Gudmund Bratrud lagt ned slik påstand:

1. Skjønnet fremmes.

2. Løsningssummen fastsettes etter rettens skjønn innen rammen av foreliggende verdivurderinger, hvor positive utfall av foreliggende usikkerhet hensyntas til de tvangsutløste minoritetsaksjonærers fordel. Løsningssummen forfaller til betaling to uker etter forkynnelse av skjønnet.

3. Avsavnsrente på løsningssummen fastsettes hver for seg hhv. sikret og usikret del av løsningssummen, og beregnes fra 14. februar 2002 av delbetalinger og av endelig oppgjør som forfaller til betaling to uker etter forkynnelsen av skjønnet. Rentesrente beregnes som for vanlig bankinnskudd. De enkelte satser etter rettens skjønn, slik at faktisk avsavn ved alternative investeringsmuligheter med samme risiko dekkes.

4. Aker RGI Holding ASA pålegges å dekke samtlige kostnader, herunder også de som er pådratt av undertegnede. Frist for oppfyllelse to uker etter forkynnelsen av skjønnet.

De øvrige saksøkte uten prosessfullmektig har ikke møtt under hovedforhandlingen og ikke lagt ned egen påstand.

RETTENS VURDERING

Ingen av de saksøkte har bestridt saksøkers rett til tvangsutløsning, og de parter som har vært representert under skjønnsforhandlingen har lagt ned sammenfallende påstand om at skjønnet fremmes. Vilkårene for å fremme skjønnet er etter dette til stede, jf Asal. § 4-25, jf Skjønnsl. § 4 første ledd.

Retten skal fastsette løsningssummen per aksje i AMA for de AMA-aksjer de saksøkte var innehaver av ved tvangsutløsningen. I tillegg må retten ta stilling til spørsmålet om avsavnsrente og saksomkostninger.

LØSNINGSSUMMEN PER AKSJE

Det skal her foretas en verdsettelse av AMA-aksjen. Ved denne verdsettelsen må retten ta stilling til verdsettelsestidspunkt, verdsettelsesmetode, og faktiske forutsetninger for verdsettelsen.

Retten har valgt å dele opp behandlingen. Først behandles spørsmålet om verdsettelsestidspunktet, deretter noen innledende bemerkninger om valg av verdsettelsesmetode, og til slutt den konkrete verdivurdering i forhold til hvert enkelt selskap i AMA, for å finne frem til den samlede verdien av AMA.

Generelt til verdsettelsesvurderingen vil retten presisere at tvilsrisikoen for faktiske forhold i denne vurderingen må pålegges saksøker. Retten finner klar støtte for dette i NWS-dommen, hvor det uttales følgende:

"I praksis vil det bare være tvangsinnløseren som kan fremskaffe bevismateriale for en forsvarlig bedømmelse av om senere transaksjoner gir uttrykk for verdien på innløsningstidspunktet og for hvilke korreksjoner som må foretas. Dette tilsier at det her må legges en tung bevisføringsplikt på innløseren. For å sikre at denne plikten oppfylles og saken dermed opplyses fullt ut forsvarlig, må tvangsinnløseren, hvor det er usikkerhet ved bevisbedømmelsen, og dermed verdivurderingen, langt på veg bære risikoen for dette".

Retten finner det også hensiktsmessig å presentere partenes syn på verdsettelsen noe mer inngående. Når saksøktes syn presenteres menes det det syn de møtende prosessfullmektigene på saksøktesiden har gjort gjeldende.

Saksøkers vurdering

Saksøker har på grunnlag av rapport fra NordCap/PWC datert desember 2003 konkludert med en verdi per AMA aksje innenfor et intervall fra NOK 91,20 til NOK 96,50.

Verdien per AMA aksje er beregnet med utgangspunkt i morselskapets balanse per 31.12.01, og er basert på en konkret vurdering av verdien av hvert enkelt datterselskap, samt en vurdering av øvrige eiendels- og gjeldsposter i morselskapet. Vurderingen av datterselskapene er foretatt på tre nivåer. Fra det laveste nivå løftes konklusjonen opp i de respektive eierselskaper. Deretter er verdien av morselskapet AMA oppsummert.

Den hovedmetode som er valgt av NordCap/PWC er en kombinasjon av transaksjonsverdi hva gjelder vurderingen av AOGH og verdijustert egenkapital hva gjelder øvrige selskaper. I Aker Geo Seismic AS er børskurs for selskapets aksjer i franske CGG benyttet. Saksøker har med visse unntak tatt hensyn til informasjon som er antatt tilgjengelig frem til 14.02.02.

Forskjellen mellom det høyere og det lavere beløp i verdiintervallet er forklart av poster som saksøker anser så vidt usikre at de betinger en reduksjon i verdien av selskapet og således i verdien per aksje i AMA.

Saksøktes vurdering

Saksøkte har på grunnlag av rapporter datert desember 2003 fra DHT konkludert med en verdi per aksje i AMA innenfor et intervall på NOK 130 og NOK 160.

Verdien er beregnet med utgangspunkt i konsernregnskapet for AMA per 31.12.01, og er basert på en kombinasjon av "peer group"-analyse og bruk av kontantstrømsmetoden hva gjelder AOGH og bokførte verdier av andre balanseposter.

Saksøktes verdiintervall fremkommer dels som en følge av hvilken metode som vektlegges ved vurderingen av verdien av AOGH og dels som en konsekvens av ulik vurdering av latente skatter/utsatt skatt.

Partene har basert seg på ulike forutsetninger når det gjelder vurderingen av effekten av AMA’s skatteposisjoner på verdien av AMA, noe retten vil komme tilbake til der skatteeffekten blir nærmere behandlet.

Verdsettelsestidspunkt

Partene er enige om at aksjenes verdi skal fastsettes per tvangsinnløsningstidspunktet, som var 14.02.02. Retten legger dette tidspunktet til grunn. Det fremgår for øvrig av bl.a. NWS-dommen at tvangsinnløsningstidspunktet skal legges til grunn.

Retten vil imidlertid presisere at det ikke foreligger noe regnskap per 14.02.02, slik at de faktiske forhold per regnskapsavslutningsdato 31.12.01 blir sentrale i rettens vurdering i den grad det må antas at forholdene ikke har endret seg vesentlig frem til 14.02.02.

Forhold etter 14.02.02 skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til. NWS-dommen åpner imidlertid for at etterfølgende forhold kan brukes til kontroll av om skjønnet er forsvarlig.

Ut fra dette finner retten at man må for eksempel kunne hensynta årsregnskapene for selskapene i AMA-konsernet for 2001, selv om disse ble offentlig kjent først etter 14.02.02.

I forhold til verdsettelsestidspunktet 14.02.02 er det et etterfølgende forhold at fusjonsprosessen mellom AOGH og Kværner Investments AS ble avsluttet ved formell registrering først den 11.03.02. Det er derfor en spørsmålsstilling, spesielt i forhold til verdsettelsen av AOGH, om man skal legge til grunn at fusjonen ville bli gjennomført.

Per 14.02.02 var det kun innvendinger fra kreditorene som kunne forhindre gjennomføring av fusjonen. Etter rettens vurdering var det den 14.02.02 svært liten sannsynlighet for at fusjonen ikke ville bli gjennomført som planlagt. Ved verdivurderingen legger derfor retten til grunn at denne ville bli gjennomført.

Valg av verdsettelsesmetode/grunnlag – noen innledende bemerkninger

Ved valg av verdsettelsesmetode bygger retten på NWS-dommen, som partene også har funnet helt sentral for vurderingen. Det fremgår i denne dommen bl.a. følgende:

"Løsningssummen må ved tvangsinnløsning tilsvare aksjenes virkelige verdi i selskapet på det tidspunkt selskapets beslutning om tvungen overtakelse ble fremsatt. Denne verdien skal beregnes med utgangspunkt i de underliggende verdiene i selskapet basert på at samtlige aksjer av samme klasse har samme verdi. Hvilken verdsettelsesmetode – substansverdi, avkastningsverdi, børskurs osv. – som i den enkelte saken er best egnet til å fastslå denne verdien må, som skjønnspraksis viser, avgjøres konkret."

Basert på denne dommen blir målet med skjønnet i nærværende sak å komme frem til de underliggende verdier i AMA per 14.02.02. Hvilke metoder som egner seg best til å finne frem til de underliggende verdier, må avgjøres konkret i relasjon til de forskjellige selskaper AMA omfatter, slik at retten vil komme tilbake til dette spørsmålet nedenfor ved vurderingen av hvert enkelt selskap.

Det kan imidlertid allerede nå konstateres at verken partene i saken eller retten bygger på børskursen for aksjene i AMA per 14.02.02 som et riktig uttrykk for de underliggende verdier i selskapet. Tvangsutløsningsbudet på NOK 72 per aksje bygget riktig nok på relevansen av børskursen, men denne verdien per aksje er ikke opprettholdt av saksøker som verdsettelsesgrunnlag etter NWS-dommen. Grunnen til at man ser bort fra børskursen er den manglende likviditet i aksjen som et resultat av Aker RGI’s betydelige eierandel i selskapet. Den 29.11.01 eide Aker RGI ca 79 % av aksjene i AMA. Etter ytterligere kjøp av aksjer og innløsning av opsjoner på AMA-aksjer, økte Aker RGI sin eierandel til ca. 95 % per den 13.02.02.

I nærværende sak kan det etter rettens oppfatning være aktuelt å vurdere, og eventuelt anvende, følgende metoder/grunnlag for verdsettelse av de enkelte selskaper i AMA:

transaksjonsverdi

kontantstrømsmetoden (avkastningsverdi, nåverdivurdering)

"peer group"-analyse (multippelanalyse)

verdijustert egenkapital (substansverdi)

Når det gjelder transaksjonsverdi, som saksøker har anvendt i verdsettelsen av AOGH, vil prinsippet om "armlengdes avstand" være svært sentralt, et prinsipp som skal sikre at det blir forhandlet frem en reell verdi. Problemstillingen er også omhandlet i NWS-dommen. Det må kunne utledes av denne dommen at en transaksjonsverdi må være fastsatt på "armlengdes avstand" for at den skal kunne tillegges betydning i verdivurderingen.

Den konkrete verdivurdering i forhold til hvert enkelt selskap i AMA

Følgende selskaper vil bli vurdert:

Aker Oil & Gas Holding AS (AOGH)

Aker Maritime Norge AS

Aker Maritime Finance AS med datterselskapene Aker Energy AS, Aker Geo ASA (med datterselskapet Aker Geo Seismic AS), Prosessholding AS, Aker Maritime Invest AS og Aker Maritime Kapital AS.

AKER OIL & GAS HOLDING AS (AOGH)

Det er her den vesentlige verdien av AMA ligger, og det er også her den største uenigheten mellom partene gjør seg gjeldende.

Partene har følgende syn på verdien av selskapet:

Saksøkers vurdering

Som nevnt har saksøker i sin vurdering av verdien av AOGH, basert seg på transaksjonsverdien som ble fastsatt i forbindelse med fusjonsforhandlingene mellom AMA og Kværner i november 2001. Denne ble fastsatt til MNOK 2 800 med oppgjør i 350 millioner aksjer i Kværner ASA basert på en kurs på NOK 8 per aksje.

Saksøker har dessuten konkludert med at "peer-group"-analyse basert på realistiske forutsetninger om utvalget av sammenlignbare selskaper og en normalisert inntjening på MNOK 300-500 i året, støtter konklusjonen om at transaksjonsprisen på

MNOK 2 800 er et uttrykk for en "fair" verdifastsettelse.

Saksøktes vurdering

Saksøktes vurdering av verdien av AOGH bygger på en kombinasjon av "peer group"- analyse og kontantstrømsmetoden. DHT konkluderer med et verdiintervall på mellom ca. MNOK 4 800 ut fra kontantstrømsmetoden og ca. MNOK 5 000 på grunnlag av "peer group"-analyse.

Retten har funnet det riktig å vurdere flere aktuelle metoder for å fastsette verdien av AOGH og vil i det følgende gjennomgå disse.

Transaksjonsverdien som et uttrykk for verdien av AOGH

AMA-konsernet ble omstrukturert i 2001 for å legge forholdene til rette for en fusjon mellom AOGH og Kværner ASA’s virksomhet innen olje og gass. Virksomheten ble inndelt i forretningsområdene Aker olje og gass og Aker produkter og teknologi.

Den 28.11.01 ble det enighet om en finansiell og industriell restrukturering av Kværner ASA, som i hovedtrekk omhandlet tilførsel av ny egenkapital på MNOK 3 500, restrukturering av fremmedkapitalen på MNOK 8 500, kombinert med en fusjon mellom AOGH og Kværner Investments AS. Det ble samtidig (29.11.01) valgt et nytt styre i Kværner ASA, og den 19.12.01 ble fusjonen vedtatt av generalforsamlingen i AMA. Fusjonen ble formelt gjennomført den 11.03.02.

Avtalen om fusjon mellom AOGH og Kværner Investments AS, inklusiv refinansiering av Kværner ASA, hadde følgende hovedelementer:

Gjennomføring av en rettet emisjon i Kværner ASA med det mål å fremskaffe MNOK 2 000 i ny egenkapital. Denne emisjonen ble gjennomført som en "book building" prosess innenfor et prisintervall mellom NOK 4 til NOK 8 per aksje. Kursen ble senere fastsatt til NOK 8 per aksje.

Gjennomføring av en fortrinnsrettsemisjon i Kværner ASA med det mål å fremskaffe inntil MNOK 1 500 i ny egenkapital med fortrinnsrett for aksjonærene i Kværner ASA til tegningskurs NOK 8 per aksje. Tegningsperioden løp fra 09.01.02 til 22.01.02. Fortrinnsrettsemisjonen var betinget av gjennomføring av den rettede emisjonen.

Konvertering av MNOK 4 500 av rentebærende gjeld i Kværner ASA til et ansvarlig obligasjonslån med forfall i år 2011 og med 5 års rentefritak og avdragsfrihet frem til full innfrielse ved lånets forfall.

Refinansiering av ca. MNOK 4 000 i rentebærende gjeld i Kværner ASA med

avdragsfrihet i 3 år frem til full innfrielse av lånet per 31.12.04.

Fusjon mellom AOGH og Kværner Investments AS med sistnevnte selskap som det overtakende selskap og med oppgjør i aksjer i Kværner ASA. I fusjonsavtalen ble selskapsverdien ("Enterprise Value") av AOGH fastsatt til MNOK 3 600 med en egenkapitalverdi på MNOK 2 800. Som oppgjør skulle AMA motta 350 millioner vederlagsaksjer i Kværner ASA til en samlet verdi på MNOK 2 800 basert på en pris på NOK 8 for hver vederlagsaksje. Fusjonsavtalen var betinget av at de øvrige elementene i avtalen var på plass.

Per 31.12.01 eide AMA 26,5 millioner aksjer i Kværner ASA, tilsvarende en eierandel på 24,89 %. Etter tildeling av vederlagsaksjene, tegning av aksjer i fortrinnsrettsemisjonen og kjøp av ytterligere 13,4 millioner aksjer kom eierandelen opp i 49,9 % per 06.03.02.

Verdifastsettelsen av AOGH fremkom som en transaksjonsverdi etter forhandlinger mellom partene.

Partene har gitt uttrykk for følgende syn på transaksjonsverdien:

Saksøkers vurdering

Saksøker hevder at verdien som er lagt til grunn ved beregning av bytteforholdet er den riktige, da:

Transaksjonen er gjennomført med tilstrekkelig nærhet i tid.

Transaksjonen er gjennomført mellom to uavhengige parter etter prinsippet om "armlengdes avstand".

Prosessen er gjennomført på en forsvarlig måte, slik at den avtalte pris kan antas å være den pris som markedet var villig til å gi.

Det har ikke funnet sted vesentlige endringer i selskapets virksomhet og de underliggende verdier i perioden mellom tidspunkt for verdsettelse og transaksjon.

Saksøkers sakkyndige konkluderer på dette grunnlag med, ut fra en helhetlig vurdering, at samtlige vurderingskriterier er tilstrekkelig oppfylt og at det derfor er riktig å benytte transaksjonsverdien som metode for å anslå den riktigst mulige verdi av egenkapitalen for AOGH.

Saksøker hevder videre at prisintervallet mellom NOK 4 og NOK 8 per aksje var det maksimale av hva tilretteleggerne av emisjonen mente at markedet kunne akseptere ved den rettede emisjonen i Kværner ASA.

Verdien av AOGH ble i følge saksøker også vurdert å være den maksimale pris AMA kunne oppnå ved beregning av bytteforholdet.

Saksøktes vurdering

Saksøkte på sin side hevder at transaksjonen ikke ble gjennomført på "armlengdes avstand" mellom uavhengige parter. Med en dominerende eierinteresse i Kværner ASA kunne AMA ha en egen fordel av at den avtalte transaksjonspris var forskjellig fra de underliggende verdier uten at dette påvirket de relative verdiforholdene mellom partene i transaksjonen.

Saksøkte hevder videre at fusjonstransaksjonen kun var et ledd i en omorganisering av konsernene Aker RGI og Kværner ASA, og at det ikke hadde vært en balansert prosess i fusjonsforhandlingene.

Av disse grunner må transaksjonsprisen etter saksøktes vurdering tillegges begrenset vekt.

Rettens vurdering av transaksjonsverdien

Det må som nevnt kunne utledes av NWS-dommen at transaksjonsverdien bare kan anvendes i vurdering av de underliggende verdier når transaksjonen har skjedd på "armlengdes avstand".

Retten kan vanskelig se at dette var tilfellet i fusjonstransaksjonen, og har i sin vurdering lagt vekt på følgende:

AMA’s betydelige eierandel i Kværner ASA på forhandlingstidspunktet.

Kværners meget alvorlige finansielle situasjon. Uten en løsning med AMA ville det i verste fall kunne føre til konkurs, noe som ville påføre AMA og Aker Holding AS betydelige tap.

Det fremkom i retten at det ikke var balanserte forhandlinger mellom partene på grunn av Kværners kritiske finansielle situasjon.

Det ble opplyst under rettsforhandlingene at det ikke ble utarbeidet egne verdivurderinger i fusjonsprosessen.

Vitnet Olav Revhaug, styremedlem i Aker RGI, som høsten 2001 var involvert i fusjonsforhandlingene på AMA’s side, forklarte i retten at verdifastsettelsen av AOGH i fusjonsforhandlingene i stor grad var påvirket av hva tilretteleggerne mente "markedet tålte" av verdi på AOGH i de forestående emisjoner på til sammen MNOK 3 500 i Kværner. Emisjonene var en forutsetning for fusjonen og refinansieringen av selskapet.

AMA’s hovedaksjonær kan ha hatt tilleggsmotiver for en fusjon med Kværner ASA, for eksempel mulighetene for en senere integrasjon mellom Aker Yards og Kværner Yards, som allerede på det tidspunktet var vurdert.

Det faktum at den rettede emisjonen på MNOK 2 000 ble fulltegnet i løpet av kort tid og at kursen ble fastsatt til høyeste kurs i intervallet (NOK 8 per aksje), er etter rettens oppfatning en indikasjon på at verdien av AOGH kan ha blitt fastsatt lavere enn de underliggende verdier i selskapet.

Som en støtte for sin vurdering av "armlengdes avstand" har retten også sett på andre kilder som omhandler transaksjonsprinsippet. Bl.a. omhandler Regnskapsloven

§ 4-1 transaksjonsprinsippet. I følge Regnskapsloven er det bl.a. en betingelse for å benytte transaksjonsprinsippet at transaksjonsprisen skal kunne måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Dette gjelder for alle typer transaksjoner selskapet har med utenforstående, inklusiv egenkapitaltransaksjoner. Ved transaksjoner mellom nærstående parter må det vurderes nøye om transaksjonen er på "armlengdes avstand" og om den gjennomføres til markedspris. Finansdepartementet har i Ot prp nr. 42 (Regnskapsloven) omtalt to dimensjoner for å skille mellom reelle og ikke-reelle transaksjoner. Den ene dimensjonen gjelder partene i transaksjonen; idet partene i rimelig utstrekning skal være uavhengige. Med det menes at partene hver for seg må ta stilling til ytelse og vederlag. Den andre dimensjonen gjelder transaksjonens innhold. Transaksjonen skal være et reelt bytte med overføring av risiko og kontroll.

Ut fra en samlet vurdering har retten kommet til at den vil vurdere om andre beregningsmetoder av de underliggende verdier vil gi resultater som er forskjellig fra avtalt transaksjonspris. Dette standpunkt underbygges også av at en del andre forhold kan ha endret seg i tiden fra transaksjonsverdien ble fastsatt høsten 2001 og frem til 14.02.02. Det gjelder bl.a. utviklingen i AOGH og den reduserte usikkerheten i Kværner, som følge av rekapitaliseringen av Kværner og fusjonen.

Etter rettens oppfatning er kontantstrømsmetoden den best egnede metode for å beregne de underliggende verdier i AOGH.

Verdien av AOGH basert på kontantstrømsmetoden

Vurdering av selve metoden

Kontantstrømsmetoden innebærer at en neddiskonterer de antatte fremtidige netto kontantstrømmene til totalkapitalen fra AOGH’s virksomhet til en nåverdi. I dette konkrete tilfellet innebærer metoden at årlige kontantstrømmer neddiskonteres for de år slike tall foreligger, dvs for perioden 2002-2004. Til verdien legges en terminalverdi ved prognoseperiodens slutt. For å finne verdien av egenkapitalen må netto rentebærende gjeld trekkes fra.

Riktig tidspunkt for verdivurderingen er som nevnt verdsettelsestidspunktet 14.02.02. Dette innebærer at man skal se bort fra etterfølgende hendelser som ikke fremstod som kjente eller sannsynlige per denne dato. Retten har allikevel benyttet noe etterfølgende informasjon, for eksempel årsregnskapet for AMA for 2001 og AMA’s rapport for 1. kvartal 2002 når det gjelder resultatutviklingen i perioden 01.01-14.02.02.

Selv om retten har kommet til at kontantstrømsmetoden er den best egnede, har metoden sine svakheter:

Virksomhetens fremtidige kontantstrømmer skal legges til grunn. Dette innebærer at en må vurdere og ta stilling til fremtidige inntekter, kostnader, investeringer og arbeidskapitalbehov for en lang periode. I en virksomhet som denne, hvor oppdragsmengde og resultater/kontantstrøm kan svinge mye fra år til år, vil det følgelig være relativt stor usikkerhet knyttet til de fremtidige anslag av disse parametrene.

I denne saken har vi kun detaljerte budsjett- og prognosetall per år for de første 3 årene (2002-2004). Det innebærer at det etter treårsperioden må beregnes en terminalverdi basert på en antatt normalsituasjon for selskapet. Det forhold at terminalverdien beregnes etter kun 3 år, innebærer at terminalverdien og forutsetningen for beregningen av denne, får meget stor betydning for den totale nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene.

Hvilket avkastningskrav som benyttes for virksomheten vil ha stor betydning for hvilken verdi en kommer frem til. Ved fastsettelsen av avkastningskravet må en blant annet hensynta forhold som risikoen i den type virksomhet som drives, risikoen i det aktuelle selskap og risikoen i de kontantstrømmer som benyttes. Da det er få tilsvarende selskaper å sammenligne med i Norge, vil en måtte sammenligne med mer internasjonale selskaper, som kan ha en annen type virksomhet og som opererer i et annet marked og er underlagt andre operasjonelle og strategiske rammevilkår og forutsetninger. Avkastningstall og andre nøkkeltall kan derfor ikke brukes ukritisk på AOGH, men må benyttes med det nødvendige skjønn.

Det følger av ovennevnte at valg av forutsetninger mht. ovennevnte parametere vil

ha store konsekvenser for verdien av AOGH. Usikkerhetene i beregningene er

hensyntatt ved at det er foretatt sensitivitetsberegninger for å kunne analysere utslagene på

verdien ved endringer i de benyttede parametrene.

Ovennevnte svakheter er etter rettens skjønn imidlertid ikke av en slik karakter at det rokker ved kontantstrømsmetoden som den best egnede. Retten har tatt hensyn til svakhetene i sin skjønnsutøvelse.

Forutsetninger for beregning av de fremtidige kontantstrømmene

Partenes sakkyndige har, som nevnt, fremlagt et meget omfattende materiale. Disse har videre supplert, og delvis revidert, sine opprinnelige beregninger og vurderinger under forhandlingene i retten. Det kan imidlertid synes som om begge parters sakkyndige i sine vurderinger og konklusjoner kan ha vært påvirket av oppdragsgivers partsinteresse. Retten har av den grunn, og på grunnlag av de opplysninger og informasjoner som fremkom i retten, foretatt sine egne beregninger.

Nedenfor vil retten redegjøre kort for de hovedforutsetninger som er benyttet ved beregninger av nåverdien av AOGH.

Retten har lagt til grunn at fusjonen mellom AOGH og Kværner ville bli gjennomført. Med dette utgangspunkt ville det vært naturlig å vurdere de underliggende verdier i det fusjonerte Kværner ASA. Retten har ikke fått fremlagt det nødvendige grunnlagsmateriale for å foreta en slik vurdering. Verdsettelsen kan alternativt skje ved en beregning av de underliggende verdier i AOGH inklusive andel av verdien av synergieffekter fra fusjonen. Denne verdien skal i prinsippet gi samme verdi som om man hadde vurdert en forholdsmessig eierandel av de underliggende verdier i Kværner ASA.

Beregningene er foretatt på basis av den fusjonsbalanse som var avtalt med Kværner ASA, dvs at en har beregnet verdien av de virksomheter som var avtalt fusjonert med en tilhørende netto rentebærende gjeld på NOK 800 mill.

Retten har valgt en selskapsverdimetode ("Enterprise Value"- metode). Den fremkomne verdien er siden korrigert for den netto rentebærende gjeld som fulgte med i fusjonen (NOK 800 mill.) for å komme frem til verdien av egenkapitalen i AOGH.

Nåverdien er beregnet per 14.02.02.

Selskapets forventede driftsinntekter og driftskostnader, dvs driftsresultat, er av sentral betydning for beregningene. Størrelsen på driftsresultatet er både avhengig av virksomhetens antatte fremtidige omfang (mao størrelsen på driftsinntektene), og hvilke driftsmarginer en med rimelighet kan forvente å oppnå i fremtiden.

Retten har valgt å vurdere de to virksomhetsområdene i AOGH, dvs Aker olje og gass og Aker produkter og teknologi, hver for seg.

På bakgrunn av de opplysninger som har fremkommet under forhandlingene har retten lagt til grunn de driftsinntekter og driftskostnader som fremgår av selskapets budsjettdokument for årene 2002, 2003 og 2004. Driftsinntekter og driftskostnader i terminalverdien er vurdert spesielt. For Aker olje og gass er det lagt til grunn at driftsinntektene etter 2004 vil stige i takt med inflasjonen, og at virksomheten på lang sikt vil oppnå en normal driftsmargin i størrelsesorden 4-5 %.

For Aker produkter og teknologi har en lagt til grunn tilsvarende økning av driftsinntektene etter 2004 og en langsiktig driftsmargin på 6-7 %.

Ved fastsettelsen av de benyttede driftsmarginer ved beregning av terminalverdien har retten i sitt skjønn lagt til grunn selskapets forventede driftsmarginer i perioden 2002-2004, selskapets historisk oppnådde driftsmarginer, samt de marginer retten vurderer å være oppnåelig under normale driftsmessige forhold i lys av den internasjonale konkurranse innen de enkelte segmenter. Det understrekes at dette er et mål på den gjennomsnittlige, langsiktige utvikling og at de oppnådde resultater i et enkelt år vil kunne avvike vesentlig fra dette. Dette vil imidlertid være tilfelle i alle beregninger av terminalverdier.

Retten har i tråd med vanlig praksis beregnet terminalverdien basert på en uendelig kontantstrøm.

For å kunne beregne virksomhetenes netto kontantstrømmer, må det i tillegg justeres for netto reinvesteringsbehov og endringer i arbeidskapitalen. For perioden 2002-2004 har retten lagt til grunn de fremlagte oversikter over reinvesteringsbehov. I mangel av fremlagte opplysninger vedrørende arbeidskapitalbehovet, som også ble etterspurt under forhandlingene, har retten benyttet egne anslag over økning i arbeidskapitalbehovet i perioden 2002-2004.

I beregningen av terminalverdien har retten lagt til grunn at investeringene vil tilsvare avskrivningene, m.a.o. intet netto reinvesteringsbehov på lang sikt. Da det ikke forutsettes noen realvekst i driftsinntektene, er det ikke forutsatt noen netto økning/reduksjon i arbeidskapitalen etter 2004.

Det har vært hevdet fra saksøkers side at budsjett- og prognosetallene, slik de fremgår av budsjettdokumentet for AMA for 2002, er for optimistiske, spesielt i lys av selskapets historiske evne til å oppnå budsjett og prognosetall. Retten kan delvis si seg enig i et slikt argument. Når retten likevel har valgt å benytte disse tallene, skyldes det at ledelsen etter rettens oppfatning må være den beste til å vurdere selskapets fremtidige utvikling. Dertil kommer at det ikke er fremlagt noe annet tallmateriale i retten. Tvilsrisikoen må her komme de saksøkte til gode.

Ut over de kostnadene som er belastet de enkelte virksomhetene i konsernet, påløper kostnader vedrørende Overhead og FoU direkte i morselskapet AMA. Disse kostnadene er også nødvendige for drift av konsernet, og må følgelig hensyntas i beregningene. Retten har lagt til grunn de tall vedrørende Overhead og FoU som er fremlagt under forhandlingene, og beregnet nåverdien av disse basert på en uendelig levetid.

Synergieffekter fra fusjonen

Det selskap som skal vurderes, skal normalt vurderes på "stand alone" basis. I dette tilfellet har imidlertid retten, som tidligere nevnt, lagt til grunn at fusjonen mellom AOGH og Kværner Investments AS var overveiende sannsynlig på verdsettelsestidspunktet. Et relevant spørsmål blir da hvorvidt synergieffekter som følge av fusjonen skal tas med i beregningene. Det er rettens oppfatning at de synergieffekter som er en sannsynlig konsekvens av fusjonen, må tas med i beregningene. Minoritetsaksjonærene ville i likhet med hovedaksjonæren fått sin forholdsmessige andel av disse, hvis en ikke var blitt tvangsinnløst. Dette gjelder både inntekts- og kostnadssynergier.

Når det gjelder størrelsen på synergieffektene har retten lagt til grunn de synergieffekter som ble beregnet i et fellesprosjekt mellom AMA og Kværner høsten 2001, dvs årlige synergieffekter på MNOK 350, målt i 2001- kroner. Det er forutsatt at en får halv effekt av disse i 2002 og full effekt f.o.m. 2003.

De totale synergieffektene fordeles med MNOK 250 i kostnadssynergier og MNOK 100 i inntektssynergier. Kostnadssynergiene antas å kunne oppnås permanent. Følgelig er disse neddiskontert basert på en uendelig levetid. Når det gjelder inntektssynergiene legger retten til grunn at disse vil ha en mer begrenset varighet, og er neddiskontert over en 5 års- periode. For både inntekts- og kostnadssynergiene er 48 % av nåverdiene (lik AMA’s eierandel i Kværner som følge av fusjonen) tillagt verdien av AOGH.

Avkastningskravet

Da rettens valgte metode innebærer at en beregner verdien av totalt sysselsatt kapital, må det tilhørende avkastningskrav som skal benyttes være et totalavkastningskrav ("WACC" = total average weighted cost of capital"). Totalavkastningskravet skal følgelig gi uttrykk for alternativkostnaden til henholdsvis aksjonærene og långiverne vektet med deres relative andel av selskapets totalkapital målt med markedsverdier. Retten har benyttet det samme avkastningskrav for de to virksomhetene Aker olje og gass og Aker produkter og teknologi.

Ved fastsettelsen av avkastningskravet har retten lagt vekt på følgende forhold: risikofri rente per 14.02.02, egenkapital-beta for tilsvarende selskaper, samt de selskapsspesifikke forhold med hensyn til risiko som retten finner er relevante for AOGH. Ved valg av egenkapital-beta har retten pga AOGH’s virksomhet lagt hovedvekt på ikke-amerikanske selskaper. Med utgangspunkt i de anerkjente formler for beregning av totalavkastnings-kravet, som også er angitt i DHT’s rapport, har retten kommet til et totalavkastningskrav etter skatt for AOGH på ca. 11 %. Retten har da benyttet en egenkapital-beta på 1,3 (ref. bl.a. at DHT opplyser på side 23 at egenkapital-betaen i Aker og Kværner har variert historisk mellom 1,2 og 1,4), og en langsiktig margin på lånerenten på 1,5 % p.a. (ref. bl.a. at NorCap/PWC på side 17 i tillegg opplyser at AMA historisk har hatt en margin på 1,6 % p.a.). Med den forventede resultatutvikling bør denne marginen etter rettens syn på sikt gå ned.

DHT har i sin beregning benyttet et avkastningskrav etter skatt til totalkapitalen på 9 %. Imidlertid er dette kun benyttet ved diskontering av de årlige kontantstrømmene. I beregningen av terminalverdien foretar DHT en justering av sin multiplikator fra 15,7 til 10, hvilket i realiteten er det samme som å øke avkastningskravet. Beregninger foretatt av retten viser at DHT’s virkelig benyttede avkastningskrav, dersom de hadde benyttet den samme beregningsmetode for terminalverdien, ville vært på tilsvarende nivå som det avkastningskrav retten har benyttet.

NorCap/PWC har tilsvarende gjort en tilleggsberegning basert på en kontantstrømsmetode. På samme måte som DHT har de justert multiplikatoren ved beregning av terminalverdien. NorCap/PWC’s reelle avkastningskrav blir således på samme nivå som rettens.

Beregnet verdi av AOGH etter kontantstrømsmetoden

Rettens beregninger gir med ovennevnte forutsetninger en selskapsverdi ("Enterprise Value") av AOGH på MNOK 4 500 til 5 000. Etter fratrekk av netto rentebærende gjeld gir dette en verdi av egenkapitalen i AOGH på MNOK 3 700 til 4 200. I ovennevnte beregninger gir minoritetsinteressene i AOGH’s datterselskaper hensyntatt.

I det endelige skjønnet har retten valgt å vektlegge resultatene fra beregningene basert på kontantstrømsmetoden fremfor transaksjonsverdien. Retten anser at denne beregningen er et mer sannsynlig uttrykk for de underliggende verdier i AMA enn transaksjonsverdien, både fordi transaksjonsverdien ble fremforhandlet uten tilstrekkelig "armlengdes avstand" mellom partene og fordi det inntraff vesentlige endringer i AMA og Kværner fra høsten 2001 til 14.02.02.

Verdivurdering basert på "peer group"-analyse

Partenes sakkyndige har i sine respektive vurderinger benyttet som alternativ metode en såkalt "peer group" analyse.

DHT har ved å benytte et utvalg av europeiske og amerikanske oljerelaterte selskaper som referanse beregnet en verdi av AOGH på MNOK 5 000. Verdien er fremkommet ved å bruke et gjennomsnitt av beregnet inntjening for årene 2003 og 2004, som så er multiplisert med multipler, som dels er utledet fra de sammenlignbare selskaper som beskrevet og som dels synes fastsatt ut fra skjønn.

NordCap/PWC kommer ved bruk av samme metode frem til en verdi i området

MNOK 2 000-2 950. I beregningene er de US baserte oljerelaterte selskaper utelatt fordi de ikke anses å være representative. Det er forutsatt en normalisert inntjening, som ligger lavere enn hva DHT har lagt til grunn ved sine beregninger.

Retten anser at den foretrukne metode for å beregne de underliggende verdier i AOGH er kontantstrømsmetoden. En vurdering av verdien basert på sammenlignbare selskaper ved en såkalt "peer-group" analyse utgjør etter rettens vurdering en indirekte metode, som primært bør benyttes som en rimelighetstest på resultatet av den primære tilnærmingen.

I likhet med saksøker mener retten det er gode grunner for å utelate US baserte selskaper ved fastsettelse av størrelsen på multiplene. Dette begrunnes fra rettens side bl.a. med at det er en sammenheng mellom rentenivået i et land og de multipler som selskapene normalt vil handles til. Et lavere rentenivå tilsier normalt en høyere multippel. Det lavere rentenivå i USA sammenlignet med rentenivået i Norge på det aktuelle tidspunkt tilsier (alt annet likt) at amerikanske selskaper vil verdsettes høyere enn norske selskaper. Historisk synes det å være belegg for at amerikanske selskaper prises høyere enn europeiske selskaper, selv om dette også skyldes forhold som ikke kun har å gjøre med rentenivået. Etter rettens vurdering vil det gi et riktigere resultat hvis man utelater US baserte oljerelaterte selskaper ved fastsettelse av representative multipler.

Ved å benytte multipler som retten ut fra en samlet vurdering anser rimelige, og med utgangspunkt i de inntjeningstall som er benyttet i kontantstrømsmetoden, er retten kommet til en verdi som stemmer godt med verdien basert på kontantstrømsmetoden.

VERDIEN AV AMA OG DE ØVRIGE DATTERSELSKAPENE

I dette avsnittet vurderes øvrige verdier i morselskapet AMA, samt i datterselskapene Aker Maritime Norge AS og Aker Maritime Finance AS. Felles for disse selskaper var at det på verdsettelsestidspunktet var ingen eller begrenset operativ drift.

Partenes sakkyndige har i sine vurderinger av disse selskapene beregnet mer- respektive mindreverdier på selskapets eiendeler. Aker Geo Seismic AS sine aksjer i CGG er vurdert til børskurs. Sammenlignet med AOGH er det mindre forskjeller mellom partenes verdivurderinger i relasjon til AMA og de øvrige datterselskapene.

Videre må det i relasjon til noen mindre poster i AMA foretas en konkret vurdering av saksøkers påstand om at det eksisterer mindreverdier i disse. Dette gjelder garantiansvar, pensjonsforpliktelser, og grunnlaget for å foreta en justering for resultatet i perioden 31.12.01 og frem til verdsettelsesdatoen den 14.02.02.

Endelig må AMA’s aksjer i deleide selskaper vurderes.

I likhet med partenes sakkyndige er retten kommet til at verdijustert egenkapital kan tjene som grunnlag for en vurdering av de underliggende verdier i AMA og de øvrige datterselskapene.

Aker Maritime Norge AS

Selskapet var per 14.02.02 eiet 100 % av AMA og hadde ingen ansatte og ingen drift. I 2000 solgte selskapet virksomhetsområdet Dypvannsselskapet til Coflexip. I etterkant av salget fremmet Coflexips krav om tilbakebetaling av deler av salgssummen. Kravet utgjorde MUSD 136, og i årsregnskapet for AMA per 31.12.01 var det avsatt MNOK 300 for å dekke dette. Avsetningen utgjorde ca 25 % av kravet fra Coflexip. Saken var ikke avklart ved avleggelsen av årsregnskapet for 2001 eller pr. 14.02.02.

Meglerselskapene Carnegie og Orkla Enskilda Securities har i sine verdivurderinger av AMA i 2001 økt avsetningen av kravet med MNOK 200 til MNOK 500.

Avsetning for usikre forpliktelser er regulert i Norsk RegnskapsStandard nr 13 "Usikre forpliktelser og betingede eiendeler." En usikker forpliktelse er definert å ha en ukjent størrelse på balansetidspunktet. Regnskapsføring av et forhold med usikkert utfall må ta utgangspunkt i en antagelse om sannsynligheten for mulige utfall. Regnskapsstandarden definerer ulike sannsynlighetsbegrep. I mange sammenhenger må en være nødt til å basere seg på en omtrentlig oppfatning av sannsynlighetsnivå. Dersom det er sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 %) for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og dersom verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig, skal forpliktelsen regnskapsføres. Beste estimat av oppgjøret skal føres som avsetning for forpliktelser i balansen. Beste estimat på oppgjørsverdi på balansedagen er det beløp som foretaket som rasjonell aktør ville ha vært villig til å betale på balansedagen for å gjøre seg fri for den usikre forpliktelsen. Ved beregning av oppgjørsverdi vil ofte forventningsverdien være beste estimat.

Ledelsen i AMA har omtalt kravet fra Coflexip både i styrets årsberetning for 2001 og i note til regnskapet. Styret mente at avsetningen var tilstrekkelig. Retten har ingen grunn for å tro at ledelsens vurdering ikke var basert på et forsvarlig skjønn. Regnskapet ble også godkjent både av bedriftsforsamlingen og selskapets revisor. Retten kan ikke se at meglernes anslag gir et bedre uttrykk for den usikre forpliktelsen. Dette er også bekreftet ved det endelige oppgjøret hvor partene ble enig om en utbetaling på MNOK 370.

Basert på tilgjengelig informasjon per 14.02.02 er retten kommet til det ikke er grunnlag for å fravike de vurderinger styret foretok i forbindelse med avleggelsen av selskapets årsregnskap for 2001. Retten deler således ikke saksøkers syn om at det etterfølgende forlik som innebar en ytterligere negativ resultateffekt, skal hensyntas.

For øvrig kan ikke retten se at det er mer- eller mindreverdier i balansen til dette selskapet. Da det ikke er drift i selskapet, har retten på dette grunnlag verdsatt selskapet til bokført egenkapital, som per 31.12.01 utgjorde MNOK 3 591.

Aker Maritime Finance AS

Selskapet var per 14.02.02 eiet 100 % av AMA. Selskapets viktigste eiendeler var aksjer i datterselskaper og lån til selskaper i samme konsern. Selskapet hadde ingen ansatte og ingen drift.

Datterselskapene omfattet Aker Geo ASA (med datterselskapet Aker Geo Seismic AS), Aker Energy AS, Prosessholding AS, Aker Maritime Invest AS og Aker Maritime Kapital AS.

Aker Geo ASA

Aker Geo ASA var per 31.12.01 et selskap uten annen virksomhet enn aksjene i Aker Geo Seismic AS. Selskapet hadde ingen ansatte. Aksjene i Aker Geo Seismic AS var bokført til MNOK 112, mens bokført egenkapital i Aker Geo Seismic AS utgjorde MNOK 240 per 31.12.01.

Aker Geo Seismic AS hadde ingen operativ virksomhet og ingen ansatte. Eiendelene bestod per 31.12.01 i hovedsak av 399 313 aksjer i CGG, hvorav 186 242 aksjer ble solgt i perioden frem til 14.02.02 med et bokført tap på MNOK 1.

Selskapets restbeholdning på 213 071 aksjer i CGG per 14.02.02 er vurdert til gjennomsnittlig omsetningskurs på dette tidspunkt (NOK 313,51 per aksje), som gir en merverdi på MNOK 7 i forhold til bokført verdi. Ellers foreligger det ingen mer- eller mindreverdier i balansen til Aker Geo Seismic AS.

Justert for ovennevnte netto merverdi på aksjer i CGG (MNOK 6), blir verdijustert egenkapital i Aker Geo Seismic AS per 14.02.02 MNOK 226 (eksklusiv utsatt skattefordel). Dette gir en merverdi i forhold til bokført verdi for Aker Geo ASA på MNOK 114.

Bokført egenkapital i Aker Geo ASA var per 31.12.01 MNOK 251 eksklusiv en utsatt skattefordel på MNOK 57. Med tillegg for merverdien tilknyttet aksjene i Aker Geo Seismic AS på MNOK 114, blir verdijustert egenkapital i Aker Geo ASA MNOK 365 eksklusiv utsatt skattefordel, som gir en mindreverdi på aksjene på MNOK 132 i forhold til bokført verdi i årsregnskapet til Aker Maritime Finance AS.

Aker Energy AS

Aksjene er bokført til MNOK 13 i Aker Maritime Finance AS sitt årsregnskap for 2001. Selskapets egenkapital var per 31.12.01 MNOK 10. Selskapet ble etablert i februar 2000. Fra 1. kvartal 2002 hadde selskapet 2 fast ansatte. Selskapets viktigste eiendel var en andel på 49 % i letelisens 270, blokk 35/3 i Nordsjøen. Aker Energy AS hadde i sin balanse aktivert letekostnader på MNOK 12 per 31.12.01.

Saksøkers vurdering

De aktiverte letekostnadene burde vært skrevet ned. Justert for skattefordelen (78 %), ville det redusert egenkapitalen med MNOK 3. I tillegg burde det vært vurdert avsetning for fremtidig boreforpliktelser. Det var per 14.02.02 videre usikkert om selskapet ville makte å skape positive resultater i fremtiden. I en slik situasjon var det betydelig usikkerhet vedrørende selskapets evne til å betjene selskapets gjeldsforpliktelser overfor øvrige selskaper innen AMA-konsernet over den løpende drift eller fra øvrige balanseverdier. Dette medfører et behov for tapsføring av konsernfordringer overfor Aker Energy AS på samlet netto MNOK 15. Det forutsetter da at bokførte letekostnader på MNOK 12, utsatt skattefordel på MNOK 12 og kundefordringer på MNOK 2 ikke kan tillegges verdi.

Saksøktes vurdering

Virkelig verdi tilsvarer minst bokførte verdier, og en sannsynlighet for funn på 38 % i den brønn som var planlagt boret er en høy sannsynlighet ved leteboring. Årsregnskapet for 2001, avgitt av selskapets ledelse og godkjent av revisor, må legges til grunn. I tillegg må det også hensyntas at det i februar 2002 ble gjennomført en emisjon i selskapet. Dette bekrefter at eierne fremdeles hadde tro på selskapet.

Rettens vurdering

Et holdepunkt for å vurdere behovet for nedskrivning av varige driftsmidler finnes i Norsk RegnskapsStandards Høringsutkast om "Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler" av november 1999. En viktig premiss for å skrive ned en verdi er at det er indikasjon på verdifall på eiendelen. Retten kan ikke se at det er indikasjoner på slikt verdifall for selskapets eiendeler, slik forholdene forelå per 14.02.02, da boringen ikke var gjennomført. Retten legger i sin vurdering også vekt på at Aker Energy AS var godkjent av norske myndigheter som lisenshaver på norsk sokkel, noe som normalt bør ha en verdi. Forutsetningene for aktivering og behovet for avsetning for fremtidige forpliktelser ble videre vurdert av ledelsen og revisor basert på de opplysninger som forelå på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet for 2001.

Virkelig verdi på aksjene i Aker Energy AS per 14.02.02 settes derfor til bokført verdi. Det er følgelig ikke behov for å foreta nedskriving på den verdi som aksjene i Aker Energy AS er oppført med i balansen til Aker Maritime Finance AS.

Prosessholding AS, Aker Maritime Invest AS og Aker Maritime Kapital AS.

Ingen av disse selskapene hadde per 14.02.02 operativ drift og heller ingen ansatte. Retten kan ikke se at det foreligger mer- eller mindreverdier i balansepostene til disse selskapene. Virkelig verdi av disse tre selskapene settes derfor til bokført verdi av egenkapitalen. Tilsvarende gjelder øvrige balanseposter i Aker Maritime Finance AS.

Deleide selskaper

Aksjer AMA eide i Kværner ASA

AMA eide 82 791 836 aksjer i Kværner ASA per 14.02.02. Disse aksjene er av retten verdsatt til den kurs som implisitt følger av ovennevnte verdsettelse av AOGH. Retten mener ikke det er riktig å ta hensyn til aksjer ervervet etter 14.02.02.

Aksjer AMA eide i andre selskaper

AMA hadde i tillegg til aksjer Kværner ASA også aksjer i flere andre selskaper. I henhold til årsregnskapet for 2001, note 9, har disse en regnskapsmessig bokført verdi på MNOK 86. Retten har ingen opplysninger om det eksisterer mer- eller mindreverdier på disse aksjene. Retten legger derfor til grunn regnskapsmessig bokført verdi som virkelig verdi.

Spesielle poster/forhold i AMA

Garantiforpliktelser

AMA har avgitt kontragarantier på vegne av tidligere datterselskaper som ble fusjonert med Kværner Investments AS i mars 2002. Garantiene utgjør til sammen MNOK 1 550 per 31.12.01, hvorav MNOK 1 431 gjelder forskuddsbetalinger og prosjektbaserte "performance" garantier. Garantiene er overveiende kortsiktige. Saksøker har i sin verdivurdering korrigert for MNOK 80 som en sjablongmessig verdireduksjon for å hensynta garantirisikoen.

Regnskapsmessig avsetning for garantiforpliktelser er omhandlet i Norsk RegnskapsStandard nr. 13 "Usikre forpliktelser og betingede eiendeler". Virkelig verdi av fremtidige kostnader knyttet til å oppfylle garantiforpliktelser beregnet ved beste estimat skal, iflg regnskapsstandarden, kostnadsføres på balansetidspunktet og balanseføres som avsetning.

AMA har avgitt en kontragaranti. Det er bare hvis Kværner ASA ikke klarer å oppfylle forpliktelsen at AMA’s ansvar blir gjort gjeldende. Som en del av årsregnskapet for 2001 har ledelsen i AMA vurdert denne risikoen som liten. Retten legger til grunn at det her er snakk om et mulig ansvar, og at det først blir reelt dersom Kværner ASA, som var betydelig refinansiert og oppkapitalisert, ikke ville kunne gjøre opp for seg. Retten kan ikke se at det på verdsettelsestidspunktet var sannsynlig at dette vil inntreffe, og mener derfor at AMA's vurdering var forsvarlig.

Pensjonsforpliktelser

Saksøker har i sitt oppsett for verdijustert egenkapital av AMA trukket fra MNOK 5 som en mindreverdi i forbindelse med avsetning for pensjonsforpliktelser. Begrunnelsen for dette er et avvik mellom balanseførte forpliktelser og forpliktelser i følge note til årsregnskapet for 2001.

Retten kan ikke se at et slikt avvik eksisterer. I følge note 22 til årsregnskapet utgjør pensjonsforpliktelsene MNOK 198. Med tillegg for MNOK 1 for annen rentefri langsiktig gjeld utgjør balanseposten MNOK 199, som også er balanseført under "Forpliktelser og annen rentefri langsiktig gjeld". Retten har derfor valgt ikke å legge til grunn saksøkers beregnede mindreverdi.

Resultat i perioden 01.01-14.02.02

Saksøker har i sin vurdering trukket fra en negativ verdi på MNOK 67,4 som uttrykk for resultatet for AMA-konsernet for perioden 01.01.02 til tidspunktet for innløsningstilbudet, 14.02.02. Beløpet er estimert med utgangspunkt i konsernets resultatregnskap per 31.03.02. Saksøker hevder at som følge av fusjonen med Kværner Investments AS, var 1. kvartal 2002 for AMA-konsernet en form for avviklingsperiode. Kostnadene i denne perioden må følgelig hensyntas.

Retten er enig i at balansesituasjonen i AMA-konsernet per 14.02.02, inklusiv resultatet for 01.01.02-14.02.02, bør være utgangspunktet for innløsning. På basis av fremlagt dokumentasjon er retten kommet til at en bør hensynta et negativt resultatelement på ca. MNOK 50 for perioden 01.01.-14.02.02.

Skattemessige forhold - utsatte/latente skatter

For samtlige selskaper i konsernet må det avslutningsvis foretas en samlet vurdering av skattemessige forhold knyttet til latente/utsatte skatter.

Saksøkers vurdering

Det legges til grunn at utsatt skattefordel på nedskrivning av aksjer kan utlignes med latent skatt på betingede skattefrie gevinster i henhold til konsernforskrift/skattelempe og andre merverdier. Netto latent skatt vurderes til AMA-konsernets nytte av et fremførbart underskudd de neste 10 årene - anslått til MNOK 26 (fordel).

Saksøktes vurdering

Utsatt skattefordel skal hensyntas med en skatteprosent som ikke avviker vesentlig fra

28 %. Prinsipalt er det ikke relevant å gjøre fradrag for latent skatt. Sekundært gjør en rekke faktorer det mulig å eliminere den latente skatten helt eller delvis. Et salg innenfor en tidshorisont på 3-5 år er høyst urealistisk, fordi man da ville utløse skatt både på aksjegevinst og brudd på konserntilknytningen. Den latente skatten bør ikke beregnes høyere enn 9,1 %. Dette tallet fremkommer ved diskonteringsfaktor 5 år og 9 % rente og redusert med 50 % for sannsynlighet for utfall.

Rettens vurdering

Utsatte/latente skatter kan naturlig deles inn to hovedgrupper:

Den første gruppen består av utsatte skattefordeler/utsatte skatteforpliktelser som nettoføres i regnskapet med 28 % av grunnlaget.

Den andre gruppen omtales oftest som latente skattefordeler/latente skatteforpliktelser og skal ikke balanseføres i regnskapet.

For begge grupper er det karakteristiske at det er en skattefordel eller en skatteforpliktelse som ligger inn i fremtiden. Skattyter kan ofte selv påvirke når denne skattefordelen eller skatteforpliktelsen skal komme til beskatning. Tidsperspektivet er en viktig faktor for at retten skal kunne beregne nåverdien av fordelen eller forpliktelsen.

Oppsummert er situasjonen for AMA følgende:

Netto utsatt skattefordel med et grunnlag på MNOK 1 740 kan utnyttes så raskt selskapet har mulighet. Dette betinger imidlertid at selskapet får skattemessige overskudd.

Latente skatter med grunnlag MNOK 1 760 vil komme til beskatning, hvis selskaper knyttet til omorganiseringen i AMA i desember 1998 blir solgt ut av Kværner konsernet eller AMA selger vederlagsaksjer fra fusjonen.

Det vesentlige av andre latente skatteforpliktelser vil være knyttet til et eventuelt salg av de 350 mill vederlagsaksjene AMA mottok i fusjonen. Beskatning vil skje med beregning av salgspris minus NOK 3,46 per aksje. Også øvrig beholdning av Kværner aksjer vil ut fra en underliggende verdivurdering innebære en liten latent skatteforpliktelse.

Basert på at utsatt skattefordel først og fremst for AMA-konsernet vil kunne utnyttes ved utligning mot latente skatteforpliktelser, vil retten basere seg på at utsatt skatt/latente skatter nettoberegnes.

Man må anta at tidsperspektivet for aksjeinvesteringen for AMA i Kværner ASA er langsiktig. Det vil likevel måtte gjøres fradrag for den netto latente skatteforpliktelsen som hviler på et eventuelt aksjesalg. Retten har etter skjønn fastsatt denne tidsperioden for en neddiskontering til 10 år. Renten er etter rettens skjønn satt til 7 %. Med disse parameterne reduseres den nominelle skattesatsen på 28 % til en latent skatt avrundet til 14 %.

Ut ifra disse forutsetningene har retten beregnet de netto latente skatteforpliktelsene til MNOK 300-400.

Rabatt og kontrollpremie

Partene har i retten berørt spørsmålene vedrørende henholdsvis rabatt og kontrollpremie på de beregnede verdier; dvs en ned- eller oppjustering av den enkelte aksjes forholdsmessige andel av totalverdien til selskapet. Med basis i den valgte metode og at alle aksjer skal behandles likt, er retten kommet til at det i dette tilfelle verken er aktuelt med en rabatt eller kontrollpremie. Det vises i denne forbindelse også til NWS-dommen, hvor det uttales at samtlige aksjer av samme klasse skal ha samme verdi.

Løsningssummen per aksje i AMA - konklusjon

Retten er etter en helhetsvurdering kommet til at løsningssummen for aksjene i AMA settes til NOK 116 per aksje.

AVSAVNSRENTE

Partene er enige om at det skal svares avsavnsrente fra tvangsinnløsningstidspunktet 14.02.02 og frem til betaling finner sted. Det er også enighet om at renten skal være med lik prosentsats for alle de saksøkte, slik at det ikke foretas noen individuell vurdering av hva hver enkelt har tapt. Saksøker hevder det skal betales en rimelig avsavnsrente. Saksøkte anfører at kredittens ufrivillige karakter må tillegges vekt, samt den betydelige risikoen knyttet til den usikrede del av innløsningssummen. Det bør fastsettes forskjellig rente for den sikrede og den usikrede del av innløsningssummen. Det bør beregnes årlig rentesrente.

Ettersom to av de saksøkte allerede har fått utbetalt tilbudsbeløpet med renter, finner retten å ville skille mellom den sikrede og usikrede del av innløsningssummen ved fastsettelse av avsavnrenten.

Retten legger til grunn at det kun er selve tilbudsbeløpet som har stått på konto, ikke renteavkastningen i perioden.

Ved fastsettelsen av rentesatsene tar retten utgangspunkt i at innløsningssummen betraktes på lik linje med et låneforhold.

For den delen som er sikret med bankinnskudd finner retten at en margin over pengemarkedsrenten (uttrykt som 3 måneders NIBOR) på 1 % å være en passende kompensasjon.

Når det gjelder den usikrede delen av låneforholdet er det fremlagt informasjon som viser at Aker RGI betaler en margin over NIBOR på mellom 2 og 3 % for banklån.

Selskapet tok i desember 2001 opp et NIBOR basert obligasjonslån som forfaller i 2007. Marginen på dette lånet ble fastsatt til 3 måneders NIBOR + 1,75 %. Saksøkte opplyste at dette lånet, på tidspunktet for rettsforhandlingene, ble omsatt i markedet til kurser rundt 60-65% av pålydende. Fordi det her gjelder et lån med flytende rente representerer underkursen, etter rettens vurdering, primært markedets oppfatning av kredittrisikoen forbundet med debitor på det aktuelle tidspunktet. Med en gjenværende løpetid på ca. 3 år innebærer den oppgitte kurs for obligasjonen en implisitt margin over NIBOR på opp mot 20 % p.a. Beregningen viser imidlertid kun situasjonen på et gitt tidspunkt.

Det er ikke fremkommet opplysninger under rettsforhandlingene om kursutviklingen for eller likviditeten i lånet etter innløsningstidspunktet den 14.02.02. Manglende dokumentert kursinformasjon i den aktuelle perioden innebærer at retten kun i begrenset grad kan basere seg på opplysningene og beregningene i foregående avsnitt ved fastsettelse av renten for den usikrede delen av låneforholdet.

Ut fra en samlet vurdering er retten kommet til at en margin over 3 måneders NIBOR på

4-5 % representerer en rimelig kompensasjon for et usikret lån til Aker RGI.

I perioden fra februar 2002 og frem til mars 2004 har retten beregnet en gjennomsnittlig

3 mnd. NIBOR rente til 4,35 % som omregnet til årlig etterskuddsrente utgjør 4,4 %.

Med tillegg av en margin på 1 % for den sikrede delen og på 4-5 % for den usikrede delen fastsettes avsavnsrenten til henholdsvis 5,5 % og 9 %. Ved beregningen skal renten tillegges årlig frem til betaling finner sted.

SAKSOMKOSTNINGER

Etter Asal § 4-25 annet ledd skal løsningssummen fastsettes ved skjønn "på morselskapets kostnad". Bestemmelsen må forstås ut fra Skjønnsloven § 42, jf §§ 43 og 54 om at det er "nødvendige utgifter" som kan kreves dekket.

Advokat Caspersen har på vegne av sine parter fremlagt en omkostningsoppgave på

NOK 1 373 920 inklusiv mva, hvorav NOK 1 364 000 er salær til prosessfullmektig og NOK 9 920 er rene omkostninger til kopiering etc.

Advokat Willumsen har på vegne av sine parter fremlagt en omkostningsoppgave på

NOK 2 248 695 inklusiv mva, hvorav NOK 1 116 000 er salær til prosessfullmektig,

NOK 4 960 rene omkostninger til kopiering etc., og NOK 1 127 735,- salær til DHT for sakkyndig vurdering.

Saksøker har, slik retten har forstått det, ikke hatt konkrete innvendinger mot omkostnings-oppgavenes størrelse bortsett fra at retten må vurdere nødvendigheten. Saksøker har imidlertid gjort gjeldende at det ikke har vært nødvendig med to prosessfullmektiger.

Retten har under en viss tvil kommet til at det må aksepteres at de saksøkte har vært representert med to prosessfullmektiger. Selv om det ikke er påvist at det har vært konkret noen motstridende interesser på saksøktesiden, har retten forståelse for at store aksjonærer allikevel kan ha behov for å engasjere egen prosessfullmektig. Retten har forstått det slik at småaksjonærene tidlig ble henvist til advokat Caspersen gjennom Aksjespareforeningen. Sakens omfang og vanskelighetsgrad tilsier også et visst behov for å være to prosessfullmektiger. Retten legger til grunn at de to prosessfullmektigene har samarbeidet om saken, og i en viss utstrekning fordelt oppgaver seg i mellom for å begrense unødig dobbeltarbeid, slik at merutgiftene ved å ha to prosessfullmektiger har vært begrenset.

Når det gjelder prosessfullmektigenes salærkrav ligger det høyt i forhold til at skjønnsforhandlingen varte i åtte dager, og at skjønnsforhandlingen ble berammet etter Høyesteretts dom i NWS-saken. Retten har også merket seg at det, på tross av at det var to prosessfullmektiger, var to rettslige medhjelpere til stede under hele forhandlingen. Det er imidlertid ikke spesifisert hvor stor del av salær som er knyttet til deres tilstedeværelse, slik at dette er uklart for retten.

På bakgrunn av at saksøker ikke har hatt konkrete innvendinger mot salærenes størrelse, finner retten, dog under en viss tvil, å godta kravene.

Kravet vedrørende DHT finner retten også å være høyt. Det har imidlertid vært forholdsvis problematisk for DHT å få nødvendige opplysninger og dokumenter som grunnlag for sin vurdering, slik at ekstra tid har gått med til dette. Det har også vært en forholdsvis omfattende sak. Under en viss tvil godtas også dette kravet.

Kravet vedrørende DHT er fremsatt av advokat Willumsen alene, selv om DHT ble engasjert av både advokat Willumsens og advokat Caspersens parter i fellesskap. Retten holder seg til at kravet er fremsatt av advokat Willumsen

Gudmund Bratrud, som representerte Analyseinvest AS, har påstått dekket sine saksomkostninger. Det er imidlertid ikke fremsatt noe konkret kravsbeløp. Retten finner ikke at det er grunnlag for å pålegge saksøker å dekke noen omkostninger her, da Analyseinvest AS hadde muligheten for å engasjere advokat Caspersen som prosessfullmektig og Gudmund Bratruds eventuelle omkostninger derfor må kunne anses unødvendige.

Saksøker har akseptert å dekke skjønnets lovpålagte omkostninger.

Skjønnet er enstemmig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

S l u t n i n g :

1. Skjønnet fremmes.

Løsningssummen for aksjene i Aker Maritime ASA fastsettes til NOK 116 -

etthundreogseksten - per aksje.

3. I forhold til alle de saksøkte, unntatt Analyseinvest AS og John Alrek, betaler Aker RGI

Holding ASA, i tillegg til løsningssummen, 5,5 % årlig rente, med tillegg av rentesrente

beregnet ved hvert årsskifte, av NOK 72 - syttito - per aksje fra 14. februar 2002 til

betaling finner sted, samt 9 % årlig rente, med tillegg av rentesrente beregnet ved

hvert årsskifte, av NOK 44 - førtifire - per aksje fra 14. februar 2002 til betaling finner

sted.

4. Løsningssum og renter forfaller til betaling 2 - to - uker etter skjønnets forkynnelse.

5. I forhold til Analyseinvest AS og John Alrek betaler Aker RGI Holding ASA, i tillegg til NOK 44 av løsningssummen, 9 % årlig rente, med tillegg av rentesrente beregnet ved hvert årsskifte, av NOK 44 - førtifire - per aksje fra 14. februar 2002 til betaling finner sted.

6. Delen av løsningssummen og renter forfaller til betaling 2 - to - uker etter skjønnets

forkynnelse.

7. Aker RGI Holding ASA betaler de lovpålagte utgifter ved skjønnet.

8. Aker RGI Holding ASA betaler til de saksøkte, som var representert ved advokat Einar

Caspersen, innen 2 - to - uker fra skjønnets forkynnelse, saksomkostninger til

prosessfullmektigen med NOK 1 373 920 -

enmilliontrehundreogsyttitretusennihundreogtjue - inklusiv mva, samt

med tillegg av lovens forsinkelsesrente til enhver tid fra forfall til

betaling skjer.

9. Aker RGI Holding ASA betaler til de saksøkte, som var representert ved advokat

Harald Willumsen, innen 2 - to - uker fra skjønnets forkynnelse, saksomkostninger til

prosessfullmektigen og DHT Corporate Services AS med samlet NOK 2 248 695 -

tomillionertohundreogførtiåttetusensekshundreognittifem - inklusiv mva, samt med

tillegg av lovens forsinkelsesrente til enhver tid fra forfall til betaling

skjer.

Aker RGI Holding ASA pålegges ikke å betale noen saksomkostninger til

Analyseinvest AS.

 

 

 

 

 

Retten hevet

 

Halvard Hauge

 

Sven Erga Gudmund Rønningen

 

Leif Helmich Pedersen Thor Reidar Andersen

 

 

 

 

 

 

 

_______________________________________________________