Ytringsfriheten, TV 2, A-Pressen, LO, AP, Fritt Ord og Jens Chr. Hauges bolsjevikisk nettverk

Beredskapsutvalget - penger i Sveits

Home | ECHR | Konsesjonen | Eierskapstilsynet | Herman Berge v. Amelia Riis | Herman Berge v. Rønnov | FinanceCredit | Ytringsfriheten | - Jeg ble lurt av TV 2 | TV2 - Norge i dag

Lørdagsrevyen 25.08.07
 
Penger i Sveits
 
Vi skal møte ein mann som fortel om ein eit ukjent kapittel av norsk historie.

Det handler om korleis styresmaktene etter krigen oppmoda norske reiarar  til å plassere pengane sine i utlandet.
 
NRK Nett-TV
NRK - Norsk Rikskringkasting
 

l_rdagsrevyen_25_0807.jpg
ARNLJOT STROMME SVENDSEN

Tema : Intervju NRK – Arnljot Strømme Svendsen om norsk skipsfart og skjult formue

Dato : 250807

File : WS-30937 260807 kl 1710

NRK

Arnljot Strømme Svendsen: ASV

NRK: I alle år har professor Arnljot Strømme Svendsen holdt på en hemmelighet. Han ledet et spesielt og særdeles viktig utvalg i mange år.

ASV: 0:00:14: Svært mange av de som var aktive, de er gått bort, eh, og derfor er evig tause. Jeg er en av de få, kanskje, som er igjen.

NRK: Etter den andre verdenskrig var verden nærmest delt i to. Vi fikk en kald krig mellom Nato-landene og Warszawa-pakt landene. Store hendelser som Berlin-blokkaden i 1948, og oppstanden i Ungarn i 1956 økte frykten for en verdenskonfrontasjon. Norges store styrke, var en av verdens største handelsflåter som hadde formidable inntekter. Flåten og flåtens inntekter måtte disponeres fornuftig i Vestens interesse.

ASV: Situasjonen i årene efter 1945, og sss særlig forsterket under den kalde krigen, var at Norge igjen kunne komme i en krigstilstand og i konfliktstilstand og at derfor måtte vi være beredt for ikke å bli tatt på sengen. Skipsfarten var da vår viktigste aktivum, som han hadde vært under annen verdenskrig; det gjaldt å bruke den på en mest mulig hensiktsmessig og smidig måte. Da var det at myndighetene nedsatte en et beredskap for skipsfarten, for at den eh skulle være så vidt klar og beredt om noe skulle inntreffe.

NRK: 0:01:41: På møtene i Beredskapsutvalget ble alle mulige scenarioer under den kalde krig tenkt igjennom. Svære øvelser ble planlagt.

ASV: Det var realiteten, med øvelser som ble foretatt så å si årlig med norske handelsskip sammen med utenlandske handelsskip, slik at man skulle gjennomgå rutiner for hvorledes man skulle opptre dersom en konflikt brøt plutselig ut.

NRK: Den store pengemaskinen for Norge var skipsfarten. Den tjente sine penger ute i verden, for flåten var nesten aldri hjemme. Regjeringen Gerhardsen lot rederne nærmest operere fritt. Og rederne fikk beskjed om hvor de store inntekter skulle plasseres.

ASV: Skipsfarten fikk til dels pålegg om å ikke trekke midlene hjemme, men ha de ute, og plassere de på best mulig måte. Norges Bank var selvfølgelig vel vitende om dette arbeid, og de var også vel vitende om eh, midlene som ble disponert ute av Norske rederier.

NRK: 0:02:48: Svære formuer havnet i Sveits. For Sveits var det nøytrale land med verdens beste valuta. Og en banksikkerhet som total. For den norske handelsflåte måtte være disponibel på særdeles kort varsel, i tilfelle en ny verdenskonflikt.

ASV: Myndighetene var selvfølgelig klar over at skulle denne beredskap og denne operative eh klarhet eh v være effektiv, så måtte rederiene disponere betydelige midler ute, slik at de øyeblikkelig kunne gjøre flåten disponibel for forsvars eh oppgaver.

ASV: Lehmkul han ville absolutt at vi skulle, studentene her skulle bli roere, derfor skulle være i nærheten av sjøen, og med en roklubb

NRK: Ha, ha. I alle år var Arnljot Strømme Svendsen professor i skipsfartsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Det var som en av Norges største eksperter på skipsfart han første gang ble medlem av dette helt spesielle beredskapsutvalget hvor alt måtte være så hemmelig.

ASV: Alle papirer skulle leveres inn til adm, til eh den daglige administrasjon, for at det ikke skulle komme noe som helst papirer på avveie, og man fikk også påbud om å holde munn.

NRK: Men Strømme Svendsen tror det en dag kan bli nødvendig med et nytt beredskapsutvalg.

ASV: Fordi skipsfarten er og blir vårt store internasjonale aktivum, som på en måte kan ivareta norske’s vitale interesser, og krig og konflikter kan oppstå når som helst. Det har vi ingen garantier for ikke vil skje.

0:04:34: Slutt.

20070818-helg-normal_34392a.jpg

20070820-avis-normal_34397a.jpg

TV2 Tabloid - Diffen - penger i Schweiz

TV2 Tabloid - Diffen - penger i Schweiz - del 2

dn_17082007.jpg

____________________________________________________________________

Skipsfartsøkonomisk Institutt
 
Vebjørn Tandberg: Triumf og tragedie
Dahl, Helmer og Svendsen, Arnljot Strømme
 
Arnljot Strømme Svendsen har i en årrekke vært professor ved Norges Handelshøyskole og utgitt tallrike bøker og skrifter i et vidt spekter av økonomiske emner, særlig industrihistorie, samfunnsøkonomi, kulturøkonomi og skipsfartsøkonomi. Av bøker om industriens økonomi og historie kan nevnes Industriens historie i Norge, Elektrostål og industri-innovasjon, Norsk industri i fremtiden, Union 1873-1973, Polyteknisk Forenings historie og J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1778-1978. Han var formann i bransjerådet for tekstilindustrien i mange år samt styreformann for DnC Bergen i atten år, foruten instituttbestyrer og prorektor ved NHH.
 
Norsk skipsfart år for år - 1946-1976
Seland, Johan / Svendsen, Arnljot Strømme
 
 
 

Department of Economics

Arnljot Strømme Svendsen

E-mail: Arnljot.Svendsen@nhh.no
Telephone: +47 55 959 492
Fax: +47 55 959 350
Title: Professor emeritus
Nationality: Norwegian
Teaching languages: Norwegian, English

Teaching areas:
Maritime economics and cultural economics


Research:
Maritime economics, Cultural economics


Selected publications:
  • "Prosperity and prostration? Seaborne trade and shipping - present situation and sunset trends", University of Piraeus, 1997
  • "Kulturøkonomi" (Cultural Economics), Stavanger-Oslo, 1994
  • "Shipping as human achievements and culture in economic and ecological context", Bergen, 1990
  • "Ports and shippping technology and economics", In Per Bruun (ed.): Port engineering , vol. 1, 1989, Houston, Texas
  • "Fragmentation in diverse cultural demand", Journal of Cultural Economics" , vol. 16, No.2.
  • "La Roite Maritime du Nord", Paris, 1962
  • "Sea Transport and Shipping Economics", Bremen 1958



Academic Editorial Board:
Maritime Policy & Management, 1972-94
International Journal of Maritime History, 1989-95


Visiting professor/visiting scholar:
London School of Economics 1959/69
Other interests/involvements:
Honorary President, International Association of Maritime Economists

Last updated: 2004-04-01.

_________________________________________________________

 

100_0666_andresensbank.jpg


Edgar Johannesen (1916–2006)
 
En nøkkelperson er gått bort

Johan H. Andresen jr.

PS. Jeg har tillatt meg å låne
heftig fra nekrologer skrevet
av min far, Preben Munthe og
Arnljot Strømme Svendsen.
 

Ferd Magasinet 2006 desember

Edgar J. Johannesen til minne
Den hederskronede siviløkonom og vidkjente industridirektør Edgar J. Johannesen døde brått den 20. oktober, 90 år gammel.

Et rikt utstyrt, energisk og varmhjertet menneske forlot sin store familie og tallrike venneskare noen timer etter et begeistret nærvær i Den Norske Opera og henrykkelsen over Richard Strauss´ Rosenkavaleren. Hans bortgang inntraff på nesten samme tidspunkt som han gode hustru Karins død fem år tidligere.

Etter eksamen ved Oslo Handelsgymnasium ble han student ved Norges Handelshøyskole da denne ble åpnet i 1936 – for 70 år siden. Alt før studietiden var han knyttet til J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik. Der kom han til å gjøre sin karriere og fortsatte der (nå Ferd) etter pensjonering som aktiv konsulent fram til sin død. Han var aktiv pådriver da firmaet etablerte Elopak AS i 1957, som ble en ny viktig vekstbransje for konsernet. Edgar Johannesen ble ikke bare sitt firmas skatteekspert, men fikk nasjonalt ry her. I en årrekke, fra 1975 til 1985, var han medlem og i flere år formann i Riksskattestyret, senere Riksskattenemnda.

I 1938 var han med å etablere Norske Siviløkonomers Forening og ble senere dens æresmedlem. I 35 år var han foreningens drivende kraft i de årlige skattekurs og dessuten sterkt engasjert i dens og Handelshøyskolens Høstkonferanser. I alle år sto han Norges Handelshøyskole og dens forskere nær og tok del i deres nyvunne innsikter. Lærelysten opphørte aldri.

Et festskrift - Impromptu - til Edgars ære ble gitt ut av NHHs Kursvirksomhet i 1976. Et forskningsfond som bærer hans navn ble skjenket høyskolen av fabrikkeier Johan H. Andresen i 1996.

Hans interesser og ivrige, praktiske deltakelse for samfunnet ellers gikk vidt. Han hadde utdannelse som sanger og tolket med bravur mange operaarier som tenor. Han deltok aktivt i Heimevernet til opp i 80-årsalderen, et uttrykk for hans brennende forsvarsvilje. I alle år var han meget virksom skiløper og seiler med tillitsverv i Kongelig Norsk Seilforening. Han var ellers styremedlem og– leder i UNI Forsikring i flere år.

Edgar var familiemenneske. Han hadde fire døtre, ni barnebarn og åtte oldebarn. De holder sammen som en klan. Ingen fødselsdag ble glemt av Edgar. Hans hjertelag og menneskekjærlighet gikk lenger, noe som ga ham oppnavnet allemanns venn. Han fulgte trofast sin mors råd: Grei deg selv, men ha alltid noe til overs for andre. Det praktiserte han blant annet i årene han arbeidet for Koefoedskolen i Oslo. Edgar var Vika-gutt fra Sjøgaten i Kristiania og ekte bypatriot. Årene ved NHH i Bergen gjorde ham også til bergensfan med sans for bergensernes rappmunnethet og opprømte. Han var selv en gledens ridder som spredde humor og lystig vigilans med et oppkomme av muntre historier, revyviser, lyriske dikt, operasanger og økonomiske sentenser. Samvær med ham satt fart i ens tanke- og følelsesliv. Vår sorg i dag gjelder ikke minst det uerstattelige tap av hans allsidige og nyttige viten, forrådet av glade anekdoter og sanger. Alt er nå borte for alltid. Urokkelig står dog hans kongelige heder med fortjenestemedaljen i gull.

Edgar Johannesen eide et ydmykt sinn i erkjennelsen av tilværelsens uendelige dimensjoner og uutgrunnelighet samt egne brister. Henrik Wergeland ga ham trøst: Glem ei at du er støv. Glem ei at du er mer enn støv. Hans rettskafne og noble vesen, hans empati for andre forbedret og forlenget manges liv. Sitt eget liv avsluttet han med sang i sinnet – med gjenklang i mange andres.

Preben Munthe og Arnljot Strømme Svendsen.

 
 
__________________________________________________________________

ANDRESEN, Johan Henrik (f. 1888)

Stortingsperioder

  • 1928-30: 4. rep. for Høyre fra Oslo. Fabrikkeier.
  • 1931-33: 3. rep. for Høyre fra Oslo. Fabrikkeier.

    Medlemskap i stortingskomiteer

    Fagkomiteer

    • 1928-30: Medlem i Finanskomiteen (av 1922) - Erstattet av Brøgger 07.05.-29.05.1928 og 02.04.-11.04.1930.
    • 1928-30: Medlem i Næringskomite nr.1 - Kom som forsterkning i 1929-1930, ved behandling av Russlandsgarantien.
    • 1931-33: Medlem i Finans- og tollkomiteen (av 1931) - Erstattet av Aarsrud i deler av perioden 1932-1933.
    • 1931-33: Medlem i Landbrukskomiteen - Kom som forsterkning i 1931, ved behandling av Statens kornforretning.
    • 1931-33: Medlem i Sjøfarts- og fiskerikomiteen - Kom som forsterkning i 1931, ved behandling av russegarantien.
    • 1931-33: Medlem i Utenriks- og konstitusjonskomiteen - Kom som forsterknin gi 1933, ved behandling av englandsavtalen.

    Spesialkomiteer

    • 1928-30: Medlem i Den store budsjettkomiteen
    • 1931-33: Medlem i Den store budsjettkomiteen

          Personalia

          • Født 29.11.1888, Oslo.
          • Sønn av fabrikkeier Nicolai Andresen (1853-1923) og Johanne Marie Heyerdahl (1855-1928).

          Utdanning og yrke

          • Middelskoleeksamen - 1904.
          • Student - Høhere Handelslehranstalt, Leipzig 1905-1907.
          • Læregutt - Tobakksbransjen, Sverige og Tyskland 1907-1910.
          • Disponent - J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik fra 1911 (farens forretning).
          • Medinnehaver - J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1915-1923.
          • Eneinnehaver - J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik fra 1923.

              Offentlige verv

              • Delegert - Nedrustningskonferansen i Genéve

              Verv i partier

              • Medlem - Høires Centralstyre (til 1945)
              • Formann - Høires Centralstyre (1934-1937)

              Verv i organisasjoner

              • Formann - Tobaksfabrikernes Landsforening (1917-1920)
              • Nestformann - Oslo Haandverks- og Industriforening (1920-1925)
              • Formann - Oslo Haandverks- og Industriforening (1925-1927)
              • Viseformann - Norges Industriforbund (1920-1922)
              • Medlem - Nationaltheatrets representantskap
              • Opprettet - Stipendiefond ved J. L. Tiedemanns Tobaksfabriks 150-års jubileum i 1928

              Andre administrative verv

              • Medlem - Direksjonen i Andresens Bank (fra 1928)
              • Medlem - Direksjonen, Gyldendal, Norsk Forlag (fra 1925)
              • Medlem - Direksjonen, A.s Freia Chocolade Fabrik (fra 1931)

                Diverse

                • Dansk visekonsul og konsul (1919-1928)
                • Okkupasjonen:Satt på Grini fra 12. jan. til 28. mai 1942.
                • Slektskap: Om hans oldefar Nicolai A., hans farfar Johan Henrik A. og hans farfars bror Carl Ferdinand Å, se Lindstøl s. 34-35.

                http://samfunnsveven.no/TT/U5.cfm?Utside=&Uttaksnummer=5&person=10129

                 

                HAMBRO, Carl Joachim (f. 1885)

                Stortingsperioder

                • 1919-21: 1. rep. for Høyre fra Kristiania: 5. kreds, Uranienborg. Redaktør.
                • 1922-24: 3. rep. for Høyre fra Kristiania. Redaktør.
                • 1925-27: 1. rep. for Høyre fra Oslo. Redaktør.
                • 1928-30: 2. rep. for Høyre fra Oslo. Redaktør.
                • 1931-33: 1. rep. for Høyre fra Oslo. Redaktør.
                • 1934-36: 2. rep. for Høyre fra Oslo. Redaktør.
                • 1937-45: 2. rep. for Høyre fra Oslo. Redaktør.

                Medlemskap i presidentskapet

                • 1926-: President Stortinget (i 1926 ble han 30. juni midlertidig valgt til president i Stortinget og fungerte siden som president på alle følgende Storting (fra 1931 førstepresident) unntatt sesjonen 1934 og til mars 1935, da han var visepresident).
                • 1946-: President Odelstinget.
                • 1947-: President Odelstinget.
                • 1949-: President Odelstinget.

                Medlemskap i stortingskomiteer

                Fagkomiteer

                • 1919-21: Medlem i Universitets- og fagskolekomiteen
                • 1922-24: Medlem i Konstutionskomiteen - Kom som forsterkning i 1923, ved behandling av Grønlandssaken. Trådte inn for Halvorsen 06.03.1923, I. E. Christensen trådte inn i hans sted i den forsterkede komiteen. Nestformann fra 25.07.1924.
                • 1922-24: Nestformann i Universitets- og fagskolekomiteen - Nestformann i 1922-1923. Gikk ut for W. Nygaard 06.03.1923.
                • 1925-27: Formann i Utenriks- og konstitusjonskomiteen - Erstattet av K. Platou 25.05.-25.06.1925.
                • 1928-30: Formann i Utenriks- og konstitusjonskomiteen - Formann i 1928-1930.
                • 1931-33: Formann i Utenriks- og konstitusjonskomiteen - Erstattet av Maroni 21.04.-30.04.1932. Erstattet av Aarsrud deler av perioden 1931-1933.
                • 1934-36: Formann i Utenriks- og konstitusjonskomiteen - Erstattet av Grundt deler av sesjonene i 1934-1936.
                • 1937-45: Formann i Utenriks- og konstitusjonskomiteen - Erstattet av R. Brevig 27.04.-10.05 og 24.05.-28.05.1937, 20.01.-26.01 og 26.04.-04.05.1938 samt 02.02.-06.02 og 05.05.-16.05.1939.

                Spesialkomiteer

                • 1919-21: Medlem i Tilsynsmenn ved Stortingets bibliotek - Trådte inn for Hagerup Bull i 1921,
                • 1919-21: Medlem i Utenrikskomiteen - Trådte inn for O. B. Halvorsen 21.06.1920.
                • 1922-24: Medlem i Tilsynsmenn ved Stortingets bibliotek
                • 1922-24: Medlem i Valgkomiteen - Trådte inn for Platou 15.10.1923.
                • 1922-24: Medlem i Om Stortingets forretningsorden
                • 1922-24: Medlem i Utenrikskomiteen
                • 1925-27: Formann i Styret for Norsk-Amerikanernes Minnegave til Norge 1914
                • 1925-27: Medlem i Tilsynsmenn ved Stortingets bibliotek
                • 1925-27: Medlem i Den store budsjettkomiteen
                • 1925-27: Medlem i Valgkomiteen - Permisjon i 1925, Getz trådte inn i hans sted.
                • 1925-27: Medlem i Om Stortingets forretningsorden
                • 1928-30: Medlem i Plankomite for Stortingsbygningen
                • 1928-30: Formann i Styret for Norsk-Amerikanernes Minnegave til Norge 1914
                • 1928-30: Medlem i Tilsynsmenn ved Stortingets bibliotek
                • 1928-30: Medlem i Den store budsjettkomiteen - Gikk ut for Lykke i 1929.
                • 1928-30: Formann i Valgkomiteen
                • 1931-33: Formann i Styret for Norsk-Amerikanernes Minnegave til Norge 1914
                • 1931-33: Formann i Valgkomiteen
                • 1931-33: Medlem i Om ekstraordinær avhjelp av krisen
                • 1931-33: Formann i Om forretningsordenen
                • 1931-33: Formann i Om forretningsordenen
                • 1934-36: Formann i Styret for Norsk-Amerikanernes Minnegave til Norge 1914
                • 1934-36: Formann i Valgkomiteen
                • 1934-36: Formann i Om forretningsordenen
                • 1937-45: Formann i Styret for Norsk-Amerikanernes Minnegave til Norge 1914
                • 1937-45: Formann i Valgkomiteen
                • 1937-45: Medlem i Ang. revisjon av Stortingets forretningsorden
                • 1937-45: Formann i Om bevilgning til nøytralitetsvakt og forsyninger m.v

                Medlemskap i delegasjoner

                • Utsending - Folkenes Forbunds møter i Genéve, 1926.
                • Utsending - De Forente Nasjoners første generalforsamling i London, 1946.
                • Utsending - De Forente Nasjoners generalforsamlinger i New York og Paris.
                • Medlem - Stortingets Nobelkomite, 1939.
                • Formann - Stortingets Nobelkomite, 1945.

                Lederskap i stortingsgrupper

                • 1926-1940: Parlamentarisk leder for Høire.
                • 1945-1947: Parlamentarisk leder for Høire.
                • 1949: Parlamentarisk leder for Høire.

                  Personalia

                  • Født 5.1.1885, Bergen.
                  • Sønn av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847-1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861-1926).

                  Utdanning og yrke

                  • Student - Hambros skole i Bergen 1902.
                  • Cand. mag. - 1907.
                  • Reiste - U. S. A. og Canada 1913 (for å forberede norsk-amerikanernes deltagelse i jubileumsutstillingen 1914).
                  • Lærer - Kristiania handelsgymnasium 1907.
                  • Lærer - Vestheim skole 1908-1912.
                  • Litteratur-medarbeider - "Morgenbladet" fra 1905.
                  • Sjefredaktør - "Morgenbladet" 1913-1919.
                  • Redaktør - "Morgenbladet"s litteraturavdeling.
                  • Redaktør - A.s Ukens Revy 1921-1929.
                  • Sekretær - Nordmannsforbundet 1910-1913.

                      Offentlige verv

                      • Generalsekretær - Komiteen til innsamling av Universitetets jubileumsfond
                      • Medlem - Komiteen for studenterhjemmet på Blindern
                      • Medlem - Styret studenterhjemmet på Blindern
                      • Medlem - Kristiania skolestyre (1913-1923)
                      • Formann - Kristiania skolestyre (1921-1923)
                      • Formann - Det norsk-amerikanske minnegavefond av 1914
                      • Viseformann - Det Nye Teaters styre (fra 1928)
                      • Medlem - Forhandlingsdelegasjonen med Danmark om Øst-Grønland
                      • Medlem - Forhandlingsdelegasjonen med Danmark om Øst-Grønland
                      • Medlem - Delegasjonen om arkivsaken av 1925
                      • Stortingets representant - Den norsk-amerikanske 100-årsfest i Minnesota
                      • Stortingets representant - Innvielsen av det nye Riksdagshus i Helsingfors
                      • Formann - Stortingets delegasjon til den svenske riksdags 500-års jubileum
                      • Medlem - Presidiet Folkenes Forbund
                      • Medlem - Folkenes Forbunds 13manns-komite
                      • Medlem - Folkenes Forbunds 13manns-komite
                      • Medlem - Folkenes Forbunds 13manns-komite
                      • Medlem - Kontrollkomiteen Folkenes Forbunds (fra 1932)
                      • Formann - Kontrollkomiteen Folkenes Forbunds (1939-1945)
                      • President - Folkeforbundets forsamling (fra 1939)(gjenvalgt 1946)
                      • Revisor - St. Olavsordenen
                      • Delegert - Den internasjonale arbeidskonferanse i New York
                      • Delegert - Den internasjonale arbeidskonferanse i Philadelphia
                      • Delegert - San-Francisco-konferansen
                      • Utsending - Fredskonferansen i Paris
                      • Utsending - De nordiske møter i København og Oslo
                      • Utsending - Den danske Rigsdags 100-års jubileum
                      • President - Den internasjonale arbeidskonferanse i Genéve
                      • Viseformann - Den rådgivende komite av 1949 for regjeringen under fiskerigrense-tvisten i Haag

                      Verv i partier

                      • Formann - den konservative Studenterforening
                      • Medlem - Kristiania konservative Forenings styre (fra 1908)
                      • Medlem - Høires arbeidskomite (fra 1915)
                      • Fung. formann - Høires Centralstyre
                      • Formann - Høires Centralstyre (1928-1934)
                      • Formann - Høires Centralstyre (fra 1945)

                      Verv i organisasjoner

                      • Formann - Studentersamfundet
                      • Formann - Filologisk Forening
                      • Redaktør - Nordmannsforbundets tidsskrift (1911-1916)
                      • Medlem - Styret Nordmannsforbundet (fra 1913)
                      • Viseformann - Styret Nordmannsforbundet (fra 1915)
                      • Formann - Nordmannsforbundet (1923-1946)
                      • Formann - Styret Norge-Amerika-fondet av 1919 (fra 1925)
                      • Medlem - Den konservative presses forening (1913-1920)

                      Andre administrative verv

                      • Medlem - Direksjonen "Morgenbladet" (til 1933)
                      • Formann - Styret A.s Ukens Revy (1919-1929)
                      • Medlem - Styret A.s. Norsk Telegrambyrå (fra 1918)
                      • Formann - Styret A.s. Norsk Telegrambyrå (1920-1946)
                      • Medlem - Styret Instituttet for sammenlignende kulturforskning (fra 1927)

                      Litteratur

                      • Utga - Sprogets ånd og bokstavens tjenere
                      • Utga - Irske studier og streiftog
                      • Utga - Mænd og masker
                      • Utga - Norske nærings, interesser på Grønland
                      • Utga - Folkeforbundet og dets arbeide
                      • Utga - Høire gjennem 50 år
                      • Utga - Amerikaferd
                      • Utga - Taler i tiden
                      • Utga - Amerika på skilleveien
                      • Utga - Portræter og profiler
                      • Utga - Moderne Mentalitet
                      • Utga - For frihet og fred
                      • Utga - Taler i krig
                      • Utga - De første måneder
                      • Utga - Historisk supplement
                      • Utga - Far og sønn
                      • Art. forf. - Tallrike artikler i innen- og utenlandske blad og tidsskrifter
                      • Utga - Norsk litteraturhistorie for gymnasiet

                      Diverse

                      • Ledet Stortingets siste møte på Elverum (1940-) (10. april 1940)
                      • Ledet Stortingets første møte etter frigjøringen (1945-) (14. juni 1945)
                      • Okkupasjonen:Etter regjeringens ønske reiste han 10. april 1940 til Stockholm, forlot byen 20. mai, sluttet seg til regjeringen i Nord-Norge og kom med den til England og 12. juli 1940 til U. S. A. Her ble han til okt. 1944, da han ble kalt til London.
                      • Foredragsholder: Canada og U.S.A.

                      100_0827_nrf.jpg

                      Offisiell foretaksinformasjon:

                      Org nr: 971561041
                      Firmanavn: HILMAR REKSTEN ALMENNYTTIGE FOND
                      Markedsnavn: HILMAR REKSTEN ALMENNYTTIGE FOND
                      Besøksadresse: STATSMINISTER MICHELSENSV 3, 5231 PARADIS
                      Postadresse: STATSMINISTER MICHELSENSV 3, 5231 PARADIS
                      Revisor: ERNST & YOUNG AS
                      Stiftet:12.03.1995
                      Registrert:12.03.1995
                      Selskapsform:STI
                      Antall ansatte:0
                      Aksjekapital:
                      Telefon:55123100
                      Telefax:55912049
                      E-post:
                      Web:

                      Prokura og Signatur:

                      Prokura:
                      Signatur:

                      Eierposter andre selskaper:

                      Firmanavn:Andel Aksjer: (%)

                      Juridiske personer:

                      Tips: trykk navn for rollesøk
                      Tittel: Navn:    
                      Styremedlem: RANDAL HÅKON OLAV
                      Styremedlem: SCHAEFER FREDERICK F
                      Styremedlem: ELGAN ØYSTEIN

                      reksten.jpg

                       
                       
                      bt.no
                      ©Bergens Tidende

                      Forsøk på hvitvasking

                      En merkelig bok om Hilmar Reksten


                      Publisert: 12. sep. 2006, 06:00
                      Oppdatert: 29. jan. 2007, 08:18

                      Var egentlig Hilmar Rekstens enorme, skjulte utenlandsformue godkjent av norske myndigheter som en del av en beredskapsplan i tilfelle utbrudd av en tredje verdenskrig?

                      Den unge juristen Kristian Ilner stiller i realiteten dette spørsmålet i en ny, såkalt biografi om den omstridte bergensrederen Hilmar Reksten (1897-1980).

                      Og så hopper han fullstendig bukk over det faktum at Hilmar Reksten aldri antydet dette, selv da han satt som tiltalt i Bergen byrett. Ei heller hans etterkommer forsøkte å unnskylde seg med at den hemmelige formuen egentlig var godkjent av norske myndigheter, både for å unngå inflasjon i Norge og være en sikkerhet i tilfelle krig.

                      Var så Hilmar Reksten og flere av hans etterlatte så prektige og gode mennesker at de godtok å bli fremstilt som norgeshistoriens største hvitsnippforbrytere, og samtidig gikk med på å tilbakebetale flere hundre millioner kroner gjennom forlik, bare for å ivareta norske, sikkerhetspolitiske interesser?

                      Ville de vernet myndighetenes sikkerhetspolitikk når de samme myndighetene var blant jegrene som forfulgte dem i 30 år?

                      Det eneste som synes nytt i Ilners bok om bergensrederen er spørsmålene han reiser rundt beredskapsarbeidet norske myndigheter samarbeidet med handelsflåten om. Og når det da virker opplagt at hans teorier umulig kan holde mål, ja da kan man lure på hva som er poenget med denne boken.

                      Forfatteren forteller selv at han egentlig, som jusstudent, skulle skrive en artikkel om Hilmar Reksten for en studentavis i Bergen i 1998. Men så ble han så hektet på fattiggutten fra Nordnes, som slo seg opp og ble en av verdens største skipsredere, at det til slutt ble en hel bok av det.

                      Det er ingen tvil om at Ilner har arbeidet iherdig i sitt forsøk på å få belyst hvem denne dyktige skipsrederen egentlig var. Problemet er bare at det har mange gjort før han også. Og faktisk de fleste av dem har klart å fortelle det hele på en betydelig mer spennende og i mange tilfeller langt mer troverdig måte.

                      Ilner sier at han har intervjuet de fleste involverte, på begge sider av mysteriet. Samtidig lyser det opp fra sidene hvem han har hatt mest til overs for av sine kilder. For eksempel omtaler han professor Arnljot Strømme Svendsen som «den usedvanlig kunnskapsrike og engasjerte», men sier lite og ingenting om at Strømme Svendsen i årevis ble oppfattet som Hilmar Rekstens eneste støttespiller på slutten. Den eneste som ikke så, og nektet å innse det selv Hilmar Rekstens barn bekreftet om kreditorsvik og unnaluring. Og når vi som har fulgt Reksten-saken som journalister, gjennom mange, mange år, kjenner igjen Strømme Svendsens meninger på side etter side, ja da blir sluttproduktet som helhet lite interessant.

                      For les for eksempel hvordan Ilner omtaler at Audun Reksten valgte å legge på bordet: «Slik ble spesielt Audun utnyttet til å oppgi kompromitterende opplysninger om midlene i utlandet...» og: «..ble Audun nok en gang offer som informasjonskilde for aktører og egenmotiverte interesser i jakten på Utenlandsformuen».

                      Troverdigheten svekkes også gjennom bagateller. Som for eksempel at det går tydelig frem at Ilner ikke helt skjønner hva et buekorps er, samtidig som han understreker hvor viktig det var for Hilmar Reksten å gjøre karriere i Nordnæs Bataillon. Selv ikke det navnet klarer forfatteren å skrive korrekt, ei heller Den Nationale Scene.

                      Ilner antyder at norske politikere ofret en syk Hilmar Reksten i et forsøk på å glatte over eldre politiske tabber. Og han forsøker også å belyse at norske advokater skodde seg enormt, og helt unødvendig, på den kompliserte saken. I begge disse tilfellene burde han gravet dypere og kanskje kommet opp med noe nytt. Eller var det sånn at han ikke fant noe og derfor bare insinuerer?

                      Jo da, Hilmar Reksten var også dyktig og fortjener kanskje også et annet ettermæle enn det han fikk. Og boken «Reksten» kan være en slags innføring for dem som ikke kjenner saken. Men tryggest er det likevel å gå på biblioteket og be om de Reksten-bøkene som er kommet ut før.

                      De utgir seg i alle fall ikke for å være komplette biografer. For faktum er at «Reksten» er en utrolig blanding av dårlig journalistikk, kjedelig språk og udokumenterte antydninger. Rett og slett en veldig lang artikkel for en studentavis.

                      ANMELDT AV FINN BJØRN TØNDER

                      - Beredskapsrådet for skipsfart

                      -

                      Free counter and web stats