Brevet, og kontoen i Sveits
I mai 2003 besøker den tidligere leder for Hydro Aluminium, Dag Flaa, banken
Sal. Oppenheim i Zürich. Han er kommet for å hente deler av avdøde generaldirektør Johan B. Holtes hemmelige formue –
penger som stammer fra et gåtefullt fond som deler ut penger til sjefer i Norsk Hydro. I løpet av besøket er kontoen avsluttet,
én million kroner er overført.
Den tidligere generaldirektøren og styreformannen i Hydro, som ledet selskapet
gjennom 20 år, skriver i april 2000 et brev hvor han ber om penger fra fondet. Brevet avslører samtidig et hittil ukjent kapittel
i Hydros historie: et fond som har forsynt toppledere i selskapet med penger. Holte kjenner fondet meget godt:
«Av nålevende er det kanskje bare jeg som med min alder på 85 år i dag kan
vite hvorledes dannelsen av dette fond skjedde og hva det skulle brukes til, og samtidig gi en brukbar skildring av fondets
historie.»
«Fondet var en rikdom, og ble efterhvert tatt i bruk for ytelser av forskjellig
art.»
Brevet fra Holte unnlater konsekvent å nevne navn på personene som var involvert
i fondet og hvem som etter hvert sto som eiere av fondets kapital – bortsett fra Holte selv og forvalteren.
Ved Holtes død i 2002, var arven verd
over 30 millioner kroner
Johan B. Holtes formue utviklet seg med høy hastighet utover 1990-tallet. Fra
han pensjonerte seg som styreformann, tredoblet han nesten den skattelignede formuen, fra 4,5 millioner kroner i 1986 til
12 millioner kroner i 1991. I 1993 hadde han 18 millioner kroner i formue, og da han skrev testament i 1999, hadde den økt
til 26 millioner kroner.
Holtes inntekter var stort sett pensjon fra Hydro og styrehonorar fra det amerikanske
oljeselskapet Amerada Hess' norske datterselskap.
Hvordan kunne Johan B. Holte opparbeide seg en slik formue? Hvor kom pengene
fra, spør Dagens Næringsliv i sin artikkelserie om Hydros hemmelige konto i Sveits.
Ingen vil uttale seg om fondet
Verken Johan B. Holtes tidligere finansdirektør, Sigmund Kjos, tidligere generaldirektør
og styreformann Egil Myklebust, tidligere generaldirektør Torvild Aakvaag eller Hydros nåværende generaldirektør Eivind Reiten,
har kommentarer til påstander eller dokumentasjon om en evt. slik utenlandsformue. Alle sier at formuen er ukjent for dem.
Varsler om svart formue
. I ett og et halvt år har Dag
Flaa (68), den tidligere direktøren i Hydro Aluminium og styreformannen i Aker asa, vært taus om hva han oppdaget i Zürich.
Han har fortsatt ikke noe godt svar på hvor pengene stammer fra.
Han vil imidlertid nå informere skattemyndighetene om den svarte millionen
han hentet i Sveits i fjor for Hydro-sjef Johan B. Holtes dødsbo.
Etter at Dagens Næringsliv begynte å stille spørsmål om Johan B. Holtes svarte
utenlandsformue, har stiftelsen som arvet Holte endelig besluttet å melde fra om pengene til skattemyndighetene. Det er nå
mer enn ett år siden stiftelsen førte pengene inn i Norge.
Historikerne som skiver Hydros 100-års
historie starter arbeidet med å kartlegge Hydros hemmelige fond.
Fondet skaper trøbbel for historikerne. Under ledelse av professor Francis
Sejersted skriver en rekke historikere ved Universitetet i Oslo og BI Hydros 100-års historie. Arbeidet, som har pågått i
nesten ti år, skal ende med tre bind. Bøkene skal gis ut under Hydros 100-års jubileum høsten 2005.
– Opplysningene om dette fondet er meget spennende og kan ikke under
noen omstendigheter stå ukommentert fra våre forfattere. Jeg er forundret, men det var vel bare topp-toppene i Hydro som visste
om det, tenker jeg.
– Dukker det opp ny informasjon må jo det komme med i bøkene. Det var
forutsetningen da vi satte i gang med en slik jobb, sier Francis Sejersted.
Det
fløt penger rundt
Næringslivshistoriker Sverre A. Christensen sier at fondet ikke overtrasker han.
– Det overrasker ikke meg om Hydro hadde et
slikt fond som dere beskriver. Et fond de kunne trekke på ved spesielle anledninger. Sånn ble det gjort før i tiden. Det fløt
penger rundt, forteller Sverre A. Christensen, næringslivshistoriker og forsker ved BI, til Dagens Næringsliv.
Næringsminister Børge Brende ber om
en redegjørelse fra Hydro.
Dagens Næringslivs oppslag lørdag har vekket regjeringens interesse for Hydros
fortid.
-Vi skal selvfølgelig gi næringsministeren en redegjørelse når han ber om det.
Men det endrer ikke på at vi ikke vet noe om dette fondet. Og vi holder fast på at hva Johan B.Holte har gjort i sin private
sfære ikke er Hydros sak. Hvis tidligere ledere har gjort som ledere i Hydro er noe annet, men så langt er det sparsomt med
dokumentasjon på det, sier informasjonsdirektør Tor Steinum i Hydro til dn.no.
Arkivene og dagbøkene
Dagens Næringsliv kjenner til at arkivene og dagbøkene etter Johan B. Holte
oppbevares hos professor i sosialantropologi, Jan Brøgger. Brøgger skriver for
tiden bok om sin gode venn Johan B. Holte i forbindelse med at Holte hadde fylt 90 år i februar neste år.
– Dere
får ikke et ord fra meg, sier professor Jan Brøgger til spørsmålet om hva han sitter på av papirer etter Johan B. Holte.
Riksantikvaren forlanger at arkivene
skal sikres
Riksarkivaren har tatt kontakt med stiftelsen som forvalter arven etter Hydro-toppen
Johan B. Holte for å sikre at Holtes verdifulle arkiver ikke blir destruert.
Nå har riksarkivar John Herstad tatt affære for å få kontroll over arkivet.
I et brev til stiftelsens styreleder Dag Flaa ber riksarkivaren om å få nærmere opplysninger om hva slags materiale arkivet
inneholder. Riksarkivaren skriver: «arkivet kan være av stor betydning som samfunnsdokumentasjon».
I lørdagens artikkel om Hydro-toppenes hemmelige formue fortalte Dag Flaa at
han allerede hadde destruert permer med dokumenter etter Holte.
Riksarkivaren vil sørge for at det resterende verdifulle materiale bevares
for ettertiden. Hvis stiftelsen nekter å samarbeide kan riksarkivaren kreve å få arkivet utlevert, sier riksantikvar John
Herstad til Dagens Næringsliv.
Fortsettelsen?
Vi kan vel trygt avslutte dagens artikkel med å fastslå at dette neppe er det
siste vi får høre om det hemmelige fondet i Sveits. Det er mange måter å tilgodese og avlønne godt lederskap på, men denne
måten kan synes å ligge litt ved siden av vanlig praksis for norsk industri?
Det blir spennende å følge fortsettelsen.
Alle artiklene er hentet fra nettutgaven til Dagens Næringsliv.
